Analyser en sakprosatekst

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bokpresentasjon Stavanger
Advertisements

Vurdering og IKT Egenvurdering i matematikk med
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
VG3 – norsk: Pensum og lærebok
Hva skjer i den første leseopplæringen? Haugalandet
Retorikk og tekstanalyse
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Skriveprosessen Fra tanke til tekst.
GNU Science A Bergartenes kretsløp.
Å skrive en sakpreget tekst
H. Aschehoug & Co. På eksamensdagen H. Aschehoug & Co.
FYR Ny GIV
Retorikk og tekstanalyse
Å overleve oppgaveskriving: Litteraturgjennomgang
Lesing av fagtekster Nordre Modum ungdomsskole
Muntlig eksamen i historie Del 2 – fagsamtalen
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Om å skrive om litterære tekster
Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014
Skriving som kommunikasjon
Elever som forskere i naturfag – med wiki
Bokpresentasjon Bergen
Bokpresentasjon Oslo.
Strategier og kompetanse
Trinn 4: Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver.
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver
Trinn 6 Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving.
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
GØY MED GRAMMATIKK: KURS FOR LÆRERE 1. og 2. MARS 2004
Resonnerende tekst.
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
STUDER SMARTERE Kurs i studiestrategi Modul 1 Bli en bedre student Lene Røsok Dahl Karriereveileder, BI Karriereservice Velkommen på kurs Presentere.
Hvordan kan vi forberede elevene best mulig på skriftlig eksamen?
Eksempeltekst høst 2014 Når du skal svare på oppgaven:
LESEARBEID Elevene kan bruke disse kortene i selvstendig lesearbeid på skolen. Kortene er delt opp i før, under og etterarbeid. Lærer kan også bruke kortene.
Å ANALYSERE SAKPROSATEKSTER
Lesing og lesestrategier
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Sjangerlære Husk A-bok, 8. klasse og B-bok 10. klasse.
Skriverammer og stillasbygging i historiefaget
REKLAME. Sammensatt tekst - reklame Fra læreplanen: Fra læreplanen: mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner.
Komponenter i Saga en grunnbok pr. årstrinn en lesebok pr. årstrinn digitalbok nettside lærerveiledning digital og papir grammatikkbok 8-10.
LNU: Teksttyper versus sjangere Bente Heian Utdanningsdirektoratet.
Førskrivingsfasen – enkelt refleksjonsnotat Arbeid først alene: Hva leser du ut av bildet? Se på skrifttype, grafikk, språk, ordenes betydning og fargebruk.
| Munnleg kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vere open for argumentasjonen til andre og bruke relevante og saklege argument i diskusjonar bruke.
Argumenterende tekster
Kapittel 9 Kulturmøter i samtidstekster Karin Beate Nøsterud/NTB scanpix.
Å drøfte Å drøfte er å diskutere – med seg selv. Diskusjonen skal foregå med argumenter. Gå alltid fra det generelle til det spesielle. Et argument er.
Kapittel 7 Analyse av sakprosa SG- design/Fotolia.
| Muntlig kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner bruke.
Mappevurdering Mappe innebærer at elevene tar vare på ulike former for arbeid, slik at de kan dokumentere både den kompetansen de Definisjon Mappevurdering.
Kapittel 1 Retorikk og muntlig kommunikasjon. Mål Kjenne til og bruke prinsipper og begreper fra retorikken i arbeidet med å planlegge og utforme muntlige.
Saktekster Skriving i norskfaget. Kompetansemål fra læreplanen skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne.
Retorikk. Retorikk – læren om talekunsten Utviklet seg fra Hellas ca 400 år før Kristus Ord får konsekvenser Taler kan føre til krig og fred. Bush- Stoltenberg.
Fagdag norsk, Fylkesmannen i Hedmark Hvorfor skal DU melde deg som sensor? Kompetanseheving Lærende nettverk Erfaringsdeling Du vet hvor elevene.
Sakprosa A1, Marit Skarbø Solem. Oversikt over forelesningen Hva er sakprosa Å skrive sakprosa Læreboka som sjanger.
Studieteknikk Bison.
Leseprosjekt VG1.
| Å argumentere Å analysere argumenterende tekst.
”Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på”
RETORIKK KUNSTEN Å OVERBEVISE.
Retorikk og muntlig kommunikasjon
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Photodisc/Rayman/Getty Images
| Munnleg kommunikasjon
| Å argumentere Å analysere argumenterende tekst.
Kapittel 1 Retorikk og muntlig kommunikasjon.
Gjere greie for hovudsyn og argumentasjon
Gjøre greie for hovedsyn og argumentasjon
Utskrift av presentasjonen:

Analyser en sakprosatekst

Kompetansemål gjere greie for eit breitt register av språklege verkemiddel og forklare kva funksjon dei har lese eit representativt utval samtidstekstar, skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk og i omsetjing frå samisk, og reflektere over innhald, form og formål gjøre rede for argumentasjonen i andre sine tekstar og skrive eigne argumenterande tekstar bruke fagkunnskap og fagterminologi frå eige utdanningsprogram i samtalar, diskusjonar og presentasjonar av skule, samfunn og arbeidsliv bruke kunnskap om retoriske appellformer i presentasjonar meistre ulike roller i samtalar, diskusjonar, dramatiseringar og presentasjonar

Les teksten «Oslo…the capital of …Oslo» og skriv en retorisk analyse av den. I dette opplegget brukes tekstkapittelet (2), lesekapittelet (3) virkemiddelkapittelet (kap 6), analysekapittelet (kap 7) og skrivekapittelet (kap 4) i Intertekst.

Lesestrategier: Hva skal du oppnå ved å lese teksten? Hvilke forventninger får du til teksten ved å lese tittelen? Hva tror du teksten vil handle om? Les hele teksten ved å bruke BISON-metoden, beskrevet på side 64. Mens du leser: strek under eller notér deg ord som er vanskelige, eller som du ikke forstår. Diskutér i klassen. Gjenfortell teksten til sidemannen. Hvis du ikke klarer det må du kanskje lese en gang til?

Jobb to og to: Hva er retorikk? Slå opp i stikkordsregisteret bak i boka og finn ut hva begrepet innebærer. Hvordan skal du analysere språkbruken i denne teksten? Les om retorisk analyse på side 178-179 i Intertekst. Bruk skrivekapittelet på side 87-90. Her finner du skrivestrategier. Planlegg skrivingen deres, hvordan skal dere jobbe for å få til denne analysen?

Tenkepause: Vurdering av presentasjonsskrivinga. Hvilke vurderingskriterier er hensiktsmessige for å evaluere teksten? Diskuter vurdering med lærer og medelever, bruk gjerne Utdanningsdirektoratets kjennetegn på måloppnåelse for karakterer under middels, middels og over middels. (http://www.udir.no/Upload/Eksamen/Videregaende/Vurderingsveiledninger_201 2/Norsk_Vg3_og_pabygging_2012_BM.pdf)

Hva, hvordan og hvorfor? Diskutér og notér. Hva handler teksten om? Budskap? Hvem er avsender og mottager? Hva er konteksten rundt teksten; hvor er den publisert, for eksempel? Hvilke av de tre appellformene etos, patos og logos brukes mest? Hvordan og hvorfor er teksten bygget opp som den er; hva ønsker forfatteren å oppnå?

La aldri et godt eksempel gå fra deg! Finn eksempler på etos i teksten. Øv deg på riktig sitatteknikk (hjelp til dette finner du på side 102-104). Finn eksempler på patos i teksten – begrunn hvorfor dette er patos. Finn eksempler på logos i teksten. Eksemplifiser og drøft hvorfor dette er logos.

Finn språklige virkemidler! Bruk virkemiddelkapittelet og lista på side 127-128 i muntligkapittelet, samt analysekapittelet til å finne språklige virkemidler i teksten, og rydd dem inn under etos, patos og logos. Finnes det skjønnlitterære virkemidler også? Nå burde du og sidemannen ha flere gode eksempler på de tre appellformene OG konkrete eksempler på virkemidler.

Planlegg presentasjonsskrivingen – individuelt. Hva vil du ha med i teksten? Bruk side 189 – huskeliste for sakprosaanalyse. Hvordan vil du rydde elementene inn i innledning, hoveddel og konklusjon? SKRIV i to timer. Neste gang – kameratvurdering av førsteutkast.

Sitt sammen 4 og 4 Send den retoriske analysen din ett hakk til venstre. Les og finn tre positive ting og tre ting som kan forbedres eller tydeliggjøres med den andres tekst. Send rundt til alle har lest og kommentert tre tekster. Ta med deg kommentarene og skriv et ferdig utkast til vurdering.

Og nå begynner lærerens vurderingsjobb. Returner til vurderingskriteriene og kravene til teksten. Når eleven får teksten tilbake kan man diskutere karakterene igjen for at sjanger og tekstforståelse virkelig blir repetert og gjennomgått.