Folkehelsestatistikk – muligheter, hensyn, begrensninger

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ny lov om folkehelsearbeid
Advertisements

Nye lover og forskrifter relatert til planlegging og ansvar
Kommunalt arbeide med oversiktsdokument over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer Knut R Skulberg Kommunelege
Hvor ble det av forebygginga?
Forum for Sandnes som sunn by 10. juni Rogaland arboret Sakliste: •Referat fra møte •Ny plan for integrering og inkludering •Kort pause.
Folkehelsearbeid i Møre og Romsdal Hva gjøres i Kristiansund
12. september 2012 Samlingssjef Britt Rakvåg Roald
Folkehelsemeldinga Implikasjoner for samfunnsmedisinere i kommunene
Frivilligheten en ressurs i folkehelsearbeidet, men til hva og hvordan? • Det offentlige og frivilligheten i et mangeårig og skiftende fellesskap • Veksten.
BrukerPlan - Folkehelse Forskningsleder Sverre Nesvåg
FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Fylkesmannens rolle i folkehelsearbeidet i lys av ”Nasjonale mål og hovedprioriteringer” Kristiansand Sidsel Birkeland.
Ny folkehelselov – styrer staten helseaktiviteten i kommunene?
Eldrerådskonferansen mai 2013 FOLKEHELSE GÅR IKKE UT PÅ DATO!
Folkehelsemeldingen - hovedtema og strategier
Kommunelegemøte 2014 Folkehelsearbeidet
1. Utvikling av fastlegetjenesten og samhandlingen i helse og omsorg 2. Arbeid med folkehelse – folkehelse- profilene fra Folkehelseinstituttet Grenlandstinget,
Kunnskapsgrunnlaget for folkehelsearbeid i kommunen
Fylkeskommunens rolle og innretning på folkehelsefeltet
Helse- og omsorgsdepartementet Høring 1.Ny lov om helse og omsorg 2.Ny lov om folkehelse 3.Innspill til ny nasjonal plan for helse- og omsorgstjenester.
Copyright Sissel Eeg-Larsen HiO/SU Lov om helsetjenesten i kommunene av 1982, med endringer av 21.desember 2000.
Lov om helsetjenesten i kommunene
Idedugnader med en rekke frivillige organisasjoner, ungdomsorganisasjoner, faggrupper og profesjoner En egen idedugnad om kvinnehelse Utstrakt samarbeid.
Grenseløse oppgaver og vanskelige prioriteringer Forskrift folkehelse
Påvirkningsfaktorer i kunnskapsgrunnlaget
Samhandlingsreformen
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
Møte med miljørettet helsevern i Akershus,
Kultur og samarbeid Kultur i strategisk folkehelsearbeid Deltakelse og opplevelse.
Folkehelsearbeid i Lier kommune
Nasjonalt forventningsbrev Statens forventninger/erfaringer
Kompetanseøkonomisk kretsløp Barnehage og grunnskole Videregående skole Høgskole og universitet Økonomisk vekst gir økt BNP Befolkningsvekst.
Levekår og helse i Bergen
Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Folkehelsetilsynet i Oslo og Akershus 2014 Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus
Østfoldhelsa og Østfold analyse Tanker rundt Samhandlingsreformen Kjell Rennesund.
Lederforum for oppvekst og opplæring Havna hotel 31. mai Svein Lie
©Helsevernetaten Bergen kommune Hvilken rolle og hvilket ansvar har helsevernetaten ved denne type branner? Ingvar Tveit, leder Helsevernetaten.
Folkehelseoversikter – Én for alle – alle for én!.
Folkehelseprofiler og statistikkbanker
Rana kommune -systematisering av kommunalt folkehelsearbeid – 1.Bakteppe 2.Oppbygging av det systematiske folkehelsearbeidet 3.Forklaring av modell for.
Folkehelse i kommunene. Kommunene er pålagt å drive med helsefremmende arbeid Følger opp myndighetenes mål og arbeid for folkehelse gjennom tjenester.
Helsefremmende skoler og barnehager Bjørn-Are Melvik Bodø Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik.
Mulighetenes Oppland Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer som grunnlag Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Folkehelseinstituttet som støttespiller for kommuner og fylkeskommuner innen helseovervåking – hva tilbys? Else-Karin Grøholt Avdelingsdirektør Folkehelseinstituttet.
Status og utfordringer – samhandlingsreformen og nytt lovverk- rus og psykisk helse Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune.
Helse i plan i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold November 2006 Anne Slåtten.
Folkehelse og rus Avdelingsdirektør Ole Trygve Stigen.
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
HVORDAN HAR VI DET I FAUSKE? Folkehelserådgiver Irene Larssen 1.
Helsemyndighetenes arbeid med folkehelse. Myndighetene har det overordede ansvaret for folkehelsa Dette ansvaret skjer på en rekke områder: –Lover knyttet.
Planstrategitorg 21. september 2011 fylkesvaraordfører Svein Christoffersen Styringsutfordringer, prioriteringer og samhandling.
Overskrift her Tekst, figur, bilder etc.. Staten Har et overordnet ansvar Vedtar lover Gir informasjon Fører kontroll Har tilsynsoppgaver Driver bl.a.
Folkehelsearbeidet Det arbeidet som gjøres i samfunnet for å sikre at folkehelsen blir så god som mulig Overordnet mål: Så mange som mulig skal få så god.
Sammen for bedre: LEVEKÅR INKLUDERING NÆRMILJØ PSYKISK HELSE AKTIVE ELDRE
Folkehelsearbeidet i Norge. Hva er folkehelse? Folkehelsa beskriver helsetilstanden til befolkningen sett under ett Ikke en beskrivelse av helsa til hver.
Fredrikstad, 23. – 24. november 2006
Overordnede strategier v/folkehelserådgiver Gun Kleve
Kyrre Kvistad Folkehelsekoordinator Nord-Trøndelag fylkeskommune
Ny folkehelselov – behov for nye spørsmål i KOSTRA?
Ung i Buskerud 2017 Lampeland 26. januar 2017.
Utfordringer i kommunale helse- og velferdstjenester med dagens kommunestruktur Formannskapene i Glåmdalen april 2016 Trond Lutnæs, fylkeslege.
Ungdata i folkehelsearbeidet i Vestfold
Nærmiljø og lokalsamfunn som fremmar folkehelse
Tilsyn med Inneklima i skoler og barnehager
Hvordan står det til med folkehelsen i kommunene i NG?
Folkehelsemelding 2019 Den åttende levekårsundersøkelsen
Lokalt og regionalt folkehelsearbeid
KILDER TIL LIVSKVALITET, Regional folkehelseplan Nordland
Utskrift av presentasjonen:

Folkehelsestatistikk – muligheter, hensyn, begrensninger Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Dagsamling for folkehelsenettverket i Hedmark 20. april 2012

Helsetilstanden Levealder har økt Helsetilstanden bedre Svært lav spebarns-dødelighet Kroniske sykdommer Sosiale helseforskjeller Livssstilsutfordringer (røyking, aktivitet, fedme, psykisk helse, rus m.fl.)

Folkehelselovens § 4:        Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.        Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting.        Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.

Folkehelselovens § 5:        Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter §§ 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.        Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.        Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt.

§ 21. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket Folkehelselovens § 21:        § 21. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i fylket        Fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: opplysninger som statlige helsemyndigheter gjør tilgjengelig etter § 25, relevant kunnskap fra kommunene, tannhelsetjenesten og andre deler av fylkeskommunens virksomhet med betydning for folkehelsen.        Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i fylket, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Fylkeskommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

§ 25. Nasjonalt folkehelseinstitutts ansvar Folkehelselovens § 25:        § 25. Nasjonalt folkehelseinstitutts ansvar        Nasjonalt folkehelseinstitutt skal overvåke utviklingen av folkehelsen, utarbeide oversikt over befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne, samt drive forskning på folkehelseområdet.        Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gjøre tilgjengelig opplysninger som grunnlag for kommunenes og fylkeskommunenes oversikter etter §§ 5 og 21. Opplysningene skal være basert på statistikk fra sentrale helseregistre, samt annen relevant statistikk. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon i den forbindelse. ---

Oversikt over folkehelseutfordringene Utfordringene er utgangspunkt for hva som er kommunens ansvar Folkehelseinstituttet skal gjøre data tilgjengelig for kommuner og fylkeskommuner Fylkeskommunene skal bistå kommunene med data og med veiledning Kommunen/FK skal innarbeide lokal erfaringskunnskap, bl.a. fra helsetjenestene Krav til analyse: vurdering av konsekvenser og årsaker 7 7

”Where is the wisdom we have lost in knowledge, and where is the knowledge we have lost in information?” (T.S. Eliot) 8 8

”Where is the wisdom we have lost in knowledge, and where is the knowledge we have lost in information?” (T.S. Eliot) 9 9

Aktuelle tema i oversiktene Befolkningsdata (forventet levealder, andel over 80 år, nettoinnflytting mv) Økonomiske vilkår (andel lavinntekt mv) Arbeid (arbeidsløshet, sykefravær mv) Utdanning og skole (frafall i vgs, utd.nivå) Miljø (vannkvalitet, luft, trygge skoleveier) Sosial tilhørighet og nettverk (frivillighet mv) Levevaner (kosthold, tobakk, fysisk aktivitet) Helse og sykdom (psykiske lidelser, hjerte- og karsykdommer, kreft, type 2 diabetes mv) 10 Folkehelseloven

Utdanningsnivået i Hedmark Grunnskole Vid. skole Høyskole/ universitet Hedmark 36,1 43,0 21,0 Landet 29,4 42,7 27,8 Sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå /grunnskolepoeng

Eksempel på sosiale helseforskjeller I Hedmark er det lavt utdanningsnivå: 21% med høyskole/universitetsutdanning mot 28% på landsbasis

Viktig å huske: Ikke la seg blende av tallene Samvariasjon er ikke det samme som årsak/virkning Statistiske sammenhenger har ikke direkte betydning på smågruppe/individnivå (”My uncle Norman………”) Mye av helseforskjellene bygger på forskjeller i levekår og til slutt: viktig med et blikk for helheten! 13 Folkehelseloven