Atferds- og endringsteori i forhold til muskel og skjellettplager

Muskel- og skjelettlidelser Oppstår når muskler, sener og/eller ledd utsettes for en påkjenning eller belastning som over tid, intensitet eller type overskrider vevets tåleevne. Det er ikke en enkeltårsak til lidelsene, men et samspill av flere (NOU 1991:10)

Forekomst av muskel- og skjelettplager og utgifter 80 % rammes av korsryggsplager i løpet av livet Manuell håndtering fører til økt risiko Anslagsvis koster sykefravær knyttet til muskel- og skjelettplager det norske samfunnet 40-50 milliarder årlig i direkte og indirekte utgifte 50 – 60 prosent får nakkeplager i løpet av livet. Rundt halvparten av alle norske kvinner blir benskjøre etter menopausen. Fra en europisk kampanje hvor STAMI hadde ansvaret for gjennomføring av dette i Norge. 2009 Anslagsvis koster sykefravær knyttet til muskel- og skjelettplager det norske samfunnet 40-50 milliarder årlig i direkte og indirekte utgifter. Er folks helse i ferd med å gå helt i hundene? Fra fagbladet Arbeidervern 3/2008. Av Live Oftedahl

Hva kan gi plager i korsryggen Individuelle faktorer Alder, kjønn, kroppsbygning, nikotininntak, inaktiv livsstil. Fysiske faktorer knyttet til arbeidet Manuell bæring og håndtering av tunge løft Hyppige bevegelser som involverer bøyning og vridning ( særlig av ryggen) Statisk og/eller langvarige arbeidsstillinger Vibrasjon som påviker hele kroppen.

Hva kan gi plager i korsryggen(2) Psykologiske og organisatoriske faktorer Tidspress, Organisering av arbeidet Mangel på selvstendighet i arbeidet Manglende hjelp fra andre Manglende samarbeid og anerkjennelse Samt utilfredshet med arbeidet

Beskytt deg mot faren for belastningslidelser: § 2-2 Arbeidsgiver plikter overfor andre enn egne arbeidstakere A) sørge for at egen virksomhet er innrettet og egne arbeidstakeres arbeid er ordnet og blir utført på en slik måte at også andre enn egne arbeidstakere er sikret et fullt forsvarlig § 2-3 Arbeidstakers medvirkningsplikt (1) Arbeidstaker skal medvirke ved utforming, gjennomføring og oppfølging av virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten og skal aktivt medvirke ved gjennomføring av de tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø

Ergonomiske grunnprinsipper   1.Arbeid med god understøttelse flate og i god balanse 2. Belaste ledd i mellomstilling og unngå ytterstilling 3. Arbeid med kortest mulig vektarm 4. Bruk store muskelgrupper ved tungt arbeid 5. Unngå ensidig belastning og vridning i arbeidet 6. Unngå statisk belastning og ”holdearbeid” 7. Varier arbeidet og bruk kroppen aktivt

Analysemodell Bedriftsnivå Internkontroll Mestring/ helseatferd På individnivå   På organisasjons- eller bedriftsnivå   Dette er data jeg har hentet inn fra ledere i bedriften, og som er felles for alle arbeidstakerne i den aktuelle bedrift. Internkontroll er tiltaksdelen for å få gjort noe med de ”interessante” forholdene. IK-lovgivningen er relativ unik, men passer den for små og mellomstore bedrifter? Ikke vær spesielt opptatt av sykefravær. Mestring/ helseatferd Individnivå Arbeidsmiljø Helse og fravær

Målsetting Hvilke forhold bestemmer folks handlinger? Mulige tiltak på individ- og organisasjonsnivå

I hvilke situasjoner, og overfor hvem, arbeider du med å få til atferdsendring (relatert til helse)? Hvordan gjør du dette?

Atferdsendring i fritid trene mer slutte å røyke drikke mindre ”5 om dagen” delta i ”helsepolitisk” arbeid

Atferdsendring på arbeid bruk av verneutstyr endre arbeidsteknikk bruk av løfte-hjelpemiddel delta i HMS-arbeid

Helseatferd ” Det repertoar av vaner og atferd individet rår over og utviser, som på kortere eller lengre sikt bidrar til å fremme helse eller gi økt risiko for sykdom.” (Raaheim & Aarø 1990)

Tiltak på individnivå undersøk mestringsmuligheter (kontroll) undersøk mestringsforventing klare og oppnåelige mål benytt belønning tidlig tilbake i tilpasset arbeid benytt rollemodeller på arbeid benytt ”gyldne øyeblikk” opplæring nært knyttet til arbeid

Tiltak på organisatorisk nivå ergonomisk arbeidsmiljø Organisering av arbeid (egenkontroll og læring) Veiledning/motivasjon av ledelse og ansatte (helse og sosial støtte) Systematisk HMS-arbeid

Arenaer hvor tiltak mot muskel- og skjelettplager kan iverksettes Individ Samfunn Bedrift Produksjon Organisasjons- kultur ”Modifiers” trening ryggskole avspenning Lovverk, marked o.l. Fysisk eksponering (Modifisert etter Westgaard og Winkel 1997)

Hva sier lovverket ? Arbeidsmiljøloven § 4 Systematisk HMS-arbeid, (F. best.nr 544) Tungt og ensformig arbeid (F, best. nr. 531) Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen (V, best. nr. 444) Organisering og tilrettelegging av arbeidet (V, best. nr. 327) Hvordan forebygge yrkesrelaterte muskel – og skjelettlidelser (V, best. nr. 538) (Forskrifter (F), veiledninger (V) fra Arbeidstilsynet) Støy er og ei utfordring her. Støy fører til stress for både vaksne og barn. Viktig å sjå på om det er område, tider på dagen eller situasjonar der støy er eit problem,- sjå om ein kan endre på noko for å redusere støyenivået. Ofte gjer ein ting av gamal vane, og då er det viktig å stanse opp for å reflektere over om ting må vere som dei er. Det finnest lyddempande matriale til å feste i tak og på veggar. Sjekk http://www.arbeidstilsynet.no/publikasjoner/arbeidervern/art95.html for tiltak. Støydemping er ei pedagogisk utfordring meir enn ei teknisk utfordring. Det handlar om å endre vanar. Nokre barnehagar har sett opp lys som blinkar når støynivået overstig eit visst nivå. Men ofte er det eit spørsmål om organisering. Eksempel på enkle tiltak i situasjon med mykje støy: Spisesituasjonen: Fordele spising i fleire rom Ha samlingsstund før ein spis, slik at barna fell til ro Fordele støyande barn ved ulike bord og gi dei faste plassar kvar gong Vektlegge den gode samtala rundt bordet la barna gå på do før dei spis La den vaksne sitte med ryggen til nabobordet slik at ho/han blie meir nærværande

Effekt av intervensjon (Westgaard og Winkel 1997) Organisasjonskultur Tiltak rettet mot ”risikoindivid” Deltakerstyrt intervensjon Engasjert ledelse

Helsefremmende og forebyggende arbeid på individ- og organisasjonsplan bør samordnes!

Utfordring Godt samarbeid mellom: behandlere bedriftshelsetjeneste

Mestring av sympt./ belastning Sammenhenger mellom fysiske belastninger Og psykososiale faktorer Fysisk arbeidsmiljø og belastning Sirkel først Oppnår ikke resultat av dette uten at man har et godt psykososialt arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Mestring av sympt./ belastning Symptom HELSE

Eksempel på arbeidsplass som trenger ergonomisk tilrettelegging