Skriving som kommunikasjon

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
4. Klasse Kurs - Oktober 2003 BeSLIktBeSLIkt I 4. klasse skal elevene:  få hjelp til å utvikle gode lesemåter og dermed få bedre innholdsforståelse.
Advertisements

Tilpasset opplæring i praksis Ved Espen Schønfeldt
Å gi rammer som støtte for elevenes skriving
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for norskfaget i lærarutdanninga ved HSF? Utgangspunkt i nye emne i Kunnskapsløftet.
Skriveprosessen Fra tanke til tekst.
for norsklærere på ungdomstrinnet
for norsklærere på ungdomstrinnet
”TALL-LINJEN” Positive og negative tall
Særskilt språkopplæring for språklige minoriteter etter § 2-8
Forskjeller på tale og skrift
Hva er god skriveopplæring?
PBL nr.1 Gruppe 16 Ida, Torhild, Lars Wilhelm og Eivind.
Bokpresentasjon Oslo.
Analyser en sakprosatekst
Kodegjennomgang Thommy Bommen & Jarle Søberg Computas AS.
FANFICTION – KREATIV FRISKRIVING
Strategier og kompetanse
Målene for skriving og bruk av skrivestrategier En veiledning
Trinn 4: Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver.
Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver
Trinn 6 Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving.
Lage en skriveplan for skolen
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Trinn 6 Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving.
Resymé fra ”Vrengt” av Harald R. Eeg
Trageton: ”Å skrive seg til lesing”
Responsskriving (Samskriving – Prosessorientert skriving)
IKT og media i norskfaget. L97 om IKT og media i norskfaget  Fra 1.klasse skal de se video eller fjernsynsprogram  Fra 2.klasse skal de leke på datamaskin,
Kritisk analyse av dataspill 8. klassingers syn på bruk av sex og vold i dataspill Ungdomsskoler i Fetsund og Brescia.
”Anders og tyskerne” Denne teksta er skrive av ein gut i 5. klasse etter ein time der ein historikar frå HiØ har fortalt om ei dramatisk hending i bygda.
Foreldreskolen del 1 Norskfaget.
Visjon Ørsta vidaregåande skule: Meistring gjennom aktivitet og utforsking.
Gilbert Engelsk 5. – 7. trinn, spesialundervisning ungdomstrinnet.
Responsskriving (Samskriving – Prosessorientert skriving) Vibeke Bjarnø IT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo A04 - Høst 2004.
Trinn 7 Lage en skriveplan for skolen - Hva velger vi?
1 SAMMENLIKNING: Plan for KRL-faget 2002 og Plan for KRL-faget 2005 Utarbeidet av Foreldreutvalget for grunnskolen.
Spesialpedagogiske utfordringar. TV sin rolle Oppleving av at elev ikkje får tilfredstillande utbytte Oppmelding, utrgreiing VedtakOrganiseringKvardagen.
Myter om å skrive fagtekster (Og et forsøk på å knuse mytene) Anne-Beathe Mortensen-Buan.
EKSAMEN I PEL Marthe Gangsø,
Vanlege nynorskfeil.
Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet
VELKOMMEN TIL LONE SKULE. SKULESTART INFORMASJON OM SKULEN GODE RÅD TIL FORELDRE FØR SKULESTART.
Oppsummering Leikanger barneskule Rotasjon mellom grupper Storgruppe Oppsummering 10 elevar 30 min Gruppe BGruppe C.
Skriving i begynneropplæringa
LMS i en læringskontekst Svein Ove Lysne Høgskolen Stord/Haugesund
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Lindhøy Skole Tjøme Matematikk i L97 Matematikk Matematikk er vitenskap, kunst, håndverk, språk og verktøy Arbeidet med matematikk i grunnskolen skal.
Odda Barneskule Samtale med studentane – Undervisning – Samtale med studentane med hovudvekt på ”case”
Lorentzen, GLSM, 2005, Datamaskin frå 1. trinn IKT Fra første årstrinn.
Fra kontekstavhengig til kontekstuavhengig språkbruk
Skrivepedagogikk POS som metode
Skrivepedagogikk A1A. Grunnleggende ferdigheter i faget (LK06 s. 43) ”Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det.
Mitt oppdrag Kva for utfordringar, i ny rammeplan for barnehagen, vil praksisfeltet trekkja fram som særs viktige for førskuleutdanninga Perspektiv ein.
Statistikk M4 Mandag 20. april 2009.
SPRÅK En kort presentasjon av språkutvikling og språkmiljø i vår barnehage. Tale Språkproduksjon Språkforståelse - Verbal - Ikke verbal Underliggende evner.
Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad.
Læringskultur i ditt klasserom -Avhengig av deg som leiar -Korleis du brukar mogelegheitene til å skape ein kultur som støttar og oppmuntrar til læring.
Kartlegging av skolens praksis. I hvor stor grad mener du at lese- og skriveopplæringen ved din skole kjennetegnes av at lærerne: 1. … motiverer og engasjerer.
Eigenvurdering og sjølvregulering
Kunnskapsutvikling gjennom samtaler
Eigenvurdering og sjølvregulering
3. trinn, Øyra Vurdering for læring.
Adobe Connect 24. AUGUST 2015 Bente Sollid.
Systematisk Observasjon av Lesing.
Vurdering i norskfaget
LESEUTVIKLINGSSKJEMA ET KVALITETSSYSTEM FOR LÆRER OG ELEV
Lesskriv 4.
Utskrift av presentasjonen:

Skriving som kommunikasjon Den som skal lære å skrive, må SKRIVE!

SKRIVING ER KOMMUNIKASJON L97 vektla at skriving er kommunikasjon Elevene skulle: "erfare at dei sjøl har bruk for skriftspråket i samhandling med andre".

POSITIV TILBAKEMELDING Et viktig rammevilkår for skriveopplæring er positiv tilbakemelding. Dette gjelder også den tilbakemeldinga elevene skal gi hverandre Særlig L97 vektla sterkt positiv respons:

Småskoletrinnet "samtale om tekstane dei har skapt, og om kva dei likar i tekstane til andre" (1. klasse) "Gi positiv og grunngitt tilbakemelding på andre sine teikningar og tekstar" (2. klasse) "- samtale om tekstane til kvarandre og gi positiv og grunngitt tilbakemelding på teikningar og tekstar" (3.klasse) " Høyre eller lese tekstane til kvarandre, seie kva dei likar og spørje om det dei ikkje forstår" (4.klasse)

Mellomtrinnet "- bruke kunnskapen sin om tekst til å gi grunngitte tilbakemeldingar på tekstar undervegs i skriveprosessen" (5. klasse) "- få god røynsle med fasane i arbeidet med tekst frå uklåre idear til ferdig produkt. Gi positiv og konstruktiv tilbakemelding" (6. klasse) " Gi hverandre tilbakemeldingar i arbeidet (med sakprosatekster)" (7. klasse)

Ungdomstrinnet "- vidareutvikle evna til å vurdere sine eigne tekstar og til å gi tekstspesifikk og konstruktiv tilbakemelding" (8. klasse) "Elevane skal kunne arbeide aktivt med å utvikle ein tekst frå idé til ferdig produkt, og kunne gi og gjere seg nytte av tilbakemeldingar undervegs i skriveprosessen" ( Mål for ungdomssteget, 8.-10. klasse)