1 Skolens og barnehagens formål – Noen aktuelle utfordringer E Birkedal – 2006.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Advertisements

Spesialpedagogisk rådgivnings og innovasjonsarbeid Jorun Buli Holmberg januar 2005 Spesialpedagogisk arbeid i praksisfeltet både på system og individnivå.
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
Gruppe 6: Aina, Antonios, Christer, Elisabeth og Kenneth F1B
Mer tid til elevene 12.Mai 2011 Marianne Aasen leder av KUF-komiteen på Stortinget.
…og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring
Verdier – for hvem og til hva? Av prorektor Inga Bostad.
Samarbeidsutvalgets rolle og oppgaver
SKOLEHVERDAGEN I ET FLERKULTURELT PERSPEKTIV
Tilpasset og inkluderende opplæring Jorun Buli Holmberg
Kompetente barn og unge - Verdier og kompetanse -
Levanger kommune Oppvekst Bunntekst 1 St.meld.nr.16 ( ) ……. og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring Stortingsmeldingen presenterer.
Om skolens lov, nasjonale læreplaner og Kunnskapsløftet (LK06)
Didaktiske utfordringer
Stemmerett 16 år: Skolens rolle Kompetansemål Demokratisk deltakelse Elevenes læring – i og utenfor skolen Stemmerett 16 år: Skolens rolle.
Bente Aronsen Kunnskapsdepartementet
Undervisning - forkynnelse
130206jpj.
MaHa DELT RÅDGJEVING Rådgjevarsamling I Magnus Barfot.
LÆREPLANVERKET FORMÅL OG STRUKTUR Ved Ola Ivar Eikebø
Religion, etikk, filosofi: Ny Rammeplan for barnehagen
Entreprenørskap i lærarutdanningen
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Foreldremedvirkning Foreldrerollen i skolen er tosidig: vs
RUD SKOLE.
Strilatun, Seim 5.Februar 2010
Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter
FAU - Lysarkene ligger på MEDLEM AV FAU - HVA NÅ? - Hva gjør FAU? - Hvordan jobber FAU? - Hvorfor har vi FAU? Alle foreldre som.
Oppdatert pr (NBJ) Barnehageloven.
Etikk i pedagogisk arbeid
Krl-faget i skolen Alf Rolin, HiØ 2007
Hvorfor foreldremedvirkning?
Pressekonferanse 8.april 2005 Stortingsmelding nr 28: Om evaluering av maksimalpris i barnehager Ot.pr. nr. 72: Om lov om barnehager Barne- og familieminister.
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring Jorun Buli Holmberg TILPASSET OG INKLUDERENDE.
Opplæringslova.
Barnehagens samfunnsmandat
Oppdatert pr (NBJ) Barnehageloven.
1 SAMMENLIKNING: Plan for KRL-faget 2002 og Plan for KRL-faget 2005 Utarbeidet av Foreldreutvalget for grunnskolen.
Spesialpedagogiske utfordringar. TV sin rolle Oppleving av at elev ikkje får tilfredstillande utbytte Oppmelding, utrgreiing VedtakOrganiseringKvardagen.
Tilpasset opplæring i et historisk perspektiv
FORELDRESAMARBEID Emilie Foyn-Bruun 2007
Velkommen til nytt skoleår
Barn og rettigheter. Grunnloven,menneskerettigheter,lov om barn og foreldre,lov om barnevernstjenester,barnehage loven og opplæringsloven. Larsen og Slåtten(2006)
Førskolelærerutdanning tverrfaglig og temabasert modell
Skolens oppgave og funksjon i samfunnet
Ny rammeplan for barnehagen. Konsekvensar for KRL-faget i førskulelærarutdanninga.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Ansettelser. Privatskoleloven § 4-2. Kompetansekrav til undervisningspersonalet For undervisningspersonalet ved skolar som er godkjende etter lova her,
av Rune Thodesen rektor Elihu Kristne Grunnskole
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE I SKJØNHAUG BARNEHAGE – 2014.
GRUNNKOMPETANSE FOR ASSISTENTER I BARNEHAGE 2015 / 2016 Assistenter i kommunale og private barnehager i Harstad –Assistenter fra Kvæfjord, Skånland, Ibestad.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Filosofi og etikk uke 4 Innledning. Etikk og filosofi (målområde 1c) Studenten skal ha kunnskap om grunnleggende etiske teorier, om etiske verdier i de.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE I SKJØNHAUG BARNEHAGE – 2017.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
MANDAG KRL FORELESER: PETTER HAGEN Barnehagens verdigrunnlag og maktdokumenter.
Fra visjoner og verdier til praksis i klasserommet
Hvor mange her er kommet alene. Hvor mange har avtalt å sitte med noen
Barn og rettigheter. Grunnloven,menneskerettigheter,lov om barn og foreldre,lov om barnevernstjenester,barnehage loven og opplæringsloven. Larsen og Slåtten(2006)
MARS I Mars starter vi opp med forberedelser til påske. Vi skal ha forming hver mandag og skal da lage påskepynt. Vi skal også snakke litt om hvorfor.
Rettslige reguleringer av og forutsetninger for demokrati
Ulike kristne skoletradisjoner
Rettslige reguleringer av og forutsetninger for demokrati
§ 1-1. Formålet med opplæringa
– verdier og prinsipper for grunnopplæringen
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Oppstart i barnehagen.
Danning og voksenrollen i barnehagen
Utskrift av presentasjonen:

1 Skolens og barnehagens formål – Noen aktuelle utfordringer E Birkedal – 2006

2 Lov om barnehagen – 17.juni 2005  Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.  Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier.  Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at andre ledd ikke skal gjelde.

3 Rammeplan for barnehagen, 2005  Barnehageloven slår fast at oppdragelsen i barnehagen skal skje i samsvar med kristne grunnverdier. Dette innebærer at barnehagen skal bygge sin virksomhet på de etiske grunnverdier som er forankret i kristendommen, og som forutsettes å ha bred oppslutning i befolkningen i Norge. Med kristne grunnverdier forstås medmenneskelighet eller nestekjærlighet, tilgivelse, menneskeverd, likeverd, ansvar for fellesskapet, ærlighet og rettferdighet. Dette er verdier vi også finner igjen i de fleste religioner og livssyn. Barnehagen skal lære barna om tro og verdier. Opplæring til tro er hjemmets ansvar.

4 Opplæringsloven – av 1998  Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.

5 Opplæringsloven – av 1998  Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane og lærlingane i den personlege utviklinga deira. Den vidaregåande opplæringa skal vere med på å utvide kjennskapen til og forståinga av dei kristne og humanistiske grunnverdiane, den nasjonale kulturarven vår, dei demokratiske ideane og den vitskaplege tenkjemåten og arbeidsmåten.

6 KD: Bostadutvalget Utvalget skal innhente et bredt utvalg av aktuelle synspunkter på formålet med opplæringen og formål for barnehagen, herunder hvordan elever, lærere, instruktører og foreldre forstår formålet På grunnlag av kartleggingen skal utvalget analysere og vurdere de ulike delene av formålet med opplæringen og formål for barnehagen med særlig vekt på: - samfunnets utvikling med økt internasjonalisering og mangfold - formuleringene knyttet til det kristne verdigrunnlaget - endringene i utdanningssystemet

7 Mandatet - premisser  Opplæring og barnehage har en sterk forankring i det kristne verdigrunnlaget og de ideer og tradisjoner samfunnet vårt bygger på. Dette kommer til uttrykk på ulike måter i formål for barnehagen, formålet for grunnskolen og formålet for videregående opplæring. Det er derfor grunn til å vurdere om formuleringene om det kristne verdigrunnlaget i større grad bør sees i sammenheng, også i lys av nye utfordringer som dagens og fremtidens samfunn gir. Skolens formål ble drøftet i Kvalitetsutvalgets utredning ”I første rekke” NOU 2003:16. Utvalget pekte blant annet på behovet for å diskutere innledningen i formål for grunnskolen om å gi elevene en kristen og moralsk oppseding. FNs menneskerettskomité har i uttalelse av om KRL-faget og fritaksordningene også knyttet merknader til formuleringen om kristen oppdragelse i skolens formål. I Ot.prp. 91 ( ) om forslag til endringer i Opplæringsloven i forbindelse med FN-komiteens uttalelse KRL- faget er merknaden drøftet. I høringene til disse sakene har en rekke ulike instanser uttalt seg om skolens formål.

8 Bostadutvalget - sammensetning Viserektor Inga Bostad, Universitetet i Oslo Rektor Eva Baumann, Ila skole, Oslo Forsker Erling Birkedal, IKO - Kirkelig pedagogisk senter Professor Tove Bull, Universitetet i Tromsø Biskop Helga Haugland Byfuglien, Borg bispedømme Bystyrepolitiker Akhtar Chaudhry, Oslo kommune Rektor Dag Hareide, Nansenskolen Lillehammer Journalist Anders Hornslien, Roma Reindriftssjef Ellen Inga Olavsdatter Hætta, Alta Generalsekretær Kristin Mile, Human-Etisk Forbund Tidl. biskop Gunnar Stålsett Forfatter Tore Renberg, Stavanger Student Snorre Valen, Trondheim Professor Kamil Øzerk, Universitetet i Oslo Professor Henriette Sinding Aasen, Universitetet i Bergen

9 Ny formålsparagraf – dilemma  Relasjonen stat-skole-hjem. Hvem har hovedansvaret? Hvem hjelper hvem?  Skole som oppdragerinstitusjon? – eller kunnskapsbedrift?  Formål med virksomheten (for elevene) eller basis for virksomheten (for personalet)?

10 Formålsparagraf - dilemma - Norsk kulturarv: skal beskrives som del av et formål? Ev. hvordan? - Verdier forankres i en åndstradisjon: Kristne / Humanistiske / Nasjonale? - Mulig med enighet om verdier i en skole for alle? – hvilke mulighet har ev. et mindretall? - Felles verdigrunnlag/formål for barnehage og skole?

11 Mulig tilnærming for et felles formål  Beskrive kort det som er uttrykt i generell læreplan (G93)?  Fokus på det alle er enige om – ”tynne verdier”?  Flere verdibegreper som avbalanserer hverandre? – og ev. markering av hva vi ikke vil.  Fokus på basis for institusjonen og ikke formål/intensjon med elevene?