Praksis i studieåret 2009/2010: Trinn 2-AU Om organisering av allmennlærerutdanningen og praksisopplæringen Mål og innhold i praksisopplæringen Viktige ting å huske på…. Vurderingsarbeidet – studentrapport og vurderingsrapport fra praksislærer

Dagsorden for praksislærersamlingen: 1. Orientering om a.       status i forbindelse med innføring av ny grunnskolelærerutdanning b.      arbeidet med Oslofjordalliansen c.       innhold og organisering av praksisopplæringen Vurdering i praksis     3.       Om høstens praksisseminar 4.       Om entreprenørskap som praksisprosjekt våren 2010 5.  Evt. Ca. 15.00: Praksislærerne møter sine praksisgrupper

Studiemodellen: 1. år 2.år 1. semester (høst) 2. semester (vår) 3. semester (høst) 4. semester (vår) Fag stp Matematikk 10 GLSM Pedagogikk Norsk RLE   + To år ( 120 stp) med fordypningsstudier. Minst ett år med skolefag.

Praksisopplæringen styres av: Rammeplanen for lærerutdanning fra 2003 Studieplanen for allmennlærerutdanningen ved HiØ fra 2009 HiØ/AU´s Plan for praksis Skoleavtalen med praksisskolene for aktuelt år Praksisskolens avtalte semesterplan for studentenes praksis Forskrift for skikkethetsvurdering Øvingslæreravtalen

Om skoleavtalen: Rektor er ansvarlig for kvaliteten i praksisopplæringen Praksisprosjekter er et felles ansvar! Praksislærere frigjøres til veiledning , nødvendige møter osv. Nett-tilgang for studenter og elever er en forutsetning Jevnlig tilbakemelding til studentene om framgang og utfordringer Hovedregel at det er max. 1 gruppe pr. lærer/team Praksislærere må kommunisere med HiØ og studenter også via e-post og websidene!

Praksisplanen for AU/HiØ: Planen beskriver en organisering av praksis med faste perioder og avtalte dager, slik vi praktiserer nå Fordeling av praksis: Første og andre obligatoriske år: 8 + 8 uker Praksis i fordypningsår: 4 uker i ett av de to fordypningsårene; det året studenten tar et ”skolefag” Deler av praksis er avtalepraksis, men basert på forpliktende plan

Hovedmålene er at studentene blir kjent med mangfoldet i yrkesoppgavene møter praksisfeltet som arena for studiearbeid i fagene og som arena for utforskning utvikler kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elev og lærer, kunnskap om skoleledelse, klasseledelse og teamarbeid reflekterer over og utvikler didaktisk kunnskap i fagene og på tvers av fagene arbeider i et flerkulturelt læringsmiljø og legger til rette tilpasset opplæring for alle får erfare samarbeid med foreldre/foresatte og andre med ansvar for barnas oppvekstmiljø analyserer praksiserfaringene i lys av teori, læreplaner for grunnskolen og egne erfaringer med elever får erfaring med varierte arbeidsmetoder i undervisning og læring

Praksisprosjektene…. Et praksisbasert prosjektarbeid med omfang av ca. 1 uke, som utføres på eller i nært samarbeid med praksisskolen Høgskolen og praksisskolene samarbeider om å fastlegge tema for disse prosjektene Praksisskolene og lærerteamet ved HiØ samarbeider om veiledning og evaluering av disse praksisprosjektene: Praksislærer vurderer studentenes innsats i feltarbeidet på praksisskolen, på lik linje med innsats i undervisning. Høgskolen gir tilbakemelding på framlegget av prosjektresultatet. Prosjektene kan omfatte: Skolebasert vurdering, ulike undersøkelser eller kartlegginger av pedagogiske eller faglige problemstillinger, utvikling og utprøving av undervisningsopplegg eller annet innhold som samsvarer med rammeplanens intensjoner. Problemstillingen avgjør studentenes arbeidsform i prosjektet: Hovedregelen er at feltarbeidet skal utføres i tilknytning til praksisskolen. Vi ønsker at praksisskolen skal engasjere seg i utviklingen av problemstilling – gjerne noe skolen kan ha nytte av!

Yrkesetiske utfordringer Vise respekt for elever, foreldre og lærere Følge opp reglene på arbeidsplassen Ta rollen som student i en læringssituasjon alvorlig Være konstruktiv i samarbeidet med lærere og medstudenter Skriftlige forberedelser til undervisning Ta imot veiledning positivt Komme presis, si fra til praksislærer direkte ved sykdom Være innstilt på at disse ukene er en tilnærmet arbeidssituasjon, som også krever bruk av fritida til forberedelse – bruk sjansen til å lære yrket!

Vurderingsprosessen: Rapport fra praksislærer til HiØ/LU etter praksis hvert semester, med vekt på: Yrkesetisk holdning Faglig kompetanse Forberedelse og planlegging av undervisning og læringsaktiviteter Tilrettelegging og gjennomføring av undervisning og læringsaktiviteter Kommunikasjon og kontakt med elever og kolleger Vurdering og begrunnelse av undervisning Samlet vurdering av skikkethet for læreryrket Rapporten gis videre til neste praksislærer

Vurderingsskjema Individuell vurdering: Se skjema Ferdig utfylte skjema for studentene sendes samlet på e- post til: praksis-au@hiof.no Merk e-posten: Skolens navn og 1 AU Eks.: Kjølberg1AU Frist: Sørg helst for underskrift fra studentene før siste praksisdag, og send inn skjemaer innen 1 uke etter siste praksisdag i semesteret. Behold det underskrevne skjemaet ut studieåret. Men husk tilbakemelding underveis – skriftlig, hvis noe er på ferde…

Vurderingsprosessen – saksgang når noe går galt…: Oppstår det tvil om en student vil få praksis i en periode/et semester vurdert som bestått, skal praksislærer gi melding til studieleder. Studieleder innkaller så til møte mellom berørte parter (student, veileder/praksislærer og representant for lærerutdanningsavdelingen). Består tvilen etter møtet, gis studenten skriftlig beskjed om at praksisen ikke vil bli vurdert som bestått Praksisopplæring knyttet til det enkelte studieår må være bestått for å kunne gå videre i praksisopplæringen. Når en student ikke består en praksisperiode, må perioden eller deler av denne tas om igjen før studenten kan gå videre i studiet. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger, må studiet normalt avbrytes.

Oversikt over årets praksis: Høstsemesteret 2009: Praksislærermøte på Remmen om GLSM- praksis torsdag 3. sept. 13.15-15.00 Uke 38: GLSM-praksis i 1. og 2. klassetrinn Uke 41: Praksislærermøte på Remmen om vanlig praksis torsdag 8. okt. 13.15-ca 15.45. Uke 43-45: Vanlig praksis. Vårsemesteret: Uke 3-5: Vanlig praksis Fem dager praksis som avtales med praksisskolen.  

Samtalen med rektor…. Det pedagogiske grunnlaget for praksisskolens virksomhet Skolen som organisasjon Prinsipper for skoleledelse og hvordan skolens arbeid med kompetanseutvikling organiseres.

Innhold i det første studieåret… Bli kjent med skolen som ”samfunn” Delta i undervisning sammen med øvingslærer – medlærer, gruppelærer Observere elevenes atferd og se erfarne lærere undervise; lære litt om elev-og lærerrollen Grunnleggende krav til undervisningsforberedelse Prøve seg i selvstendig undervisningsarbeid Lære å ta veiledning konstruktivt Få et førsteinntrykk av hvordan det føles å være i ”klasserommet” i en lærerrolle Praksisprosjekter

Innhold i det andre studieåret… Bli tryggere i lærerrollen – fokus på læreren som leder Delta i samarbeid om undervisning sammen med praksislærer og medstudenter Utvikle metoder for undervisningsforberedelse Ta mer ansvar for selvstendig undervisningsarbeid Bli aktivisert i veiledningssituasjon; i refleksjon over egen og andres undervisning Arbeide med vurdering og tilpasset opplæring - elevsamtaler Få anledning til å prøve ut integrert bruk av IKT i klasserommet Få innsikt i skole-hjemsamarbeid; foreldremøter/samtaler Flerkulturelle utfordringer og internasjonalt perspektiv Praksisprosjekt i vårsemesteret

Praksisforberedelser Sikre klare avtaler med praksisskolen om hva som er forventet av forarbeide og praktiske spørsmål om frammøtetid og når videre planlegging skal finne sted Gruppeansvar for gjennomføring av evt. forberedelser. Sjekke opp litt i Læreplanen om det/de trinnene som hovedansvaret er knyttet til? Finne fram aktuell støttelitteratur fra pensum i forhold til fag/pedagogikk?

Undervisningsplanlegging er skriftlig!

Studentenes ansvar: Bruk malen for praksisrapport til å strukturerer notatene Skriv inn fortløpende beskrivelser, refleksjoner og problemstillinger som dukker opp underveis Ta vare på undervisningsnotater og annen skriftlig dokumentasjon

Praksisrapporten fra studentene Dette er en oppsummering av studentenes egne praksiserfaringer og tanker om disse – hensikt? De bruker malen som ligger på trinnets webside Gruppen kan samarbeide om faktadelen Studentenes sender en kopi på e-post til basisgruppeveileder og gir en kopi til øvingslæreren.

Studentenes refleksjon over praksis … Praksisrapporten høsten-09 Basisgruppeveileder og praksislærer Praksisrapporten våren-10 2. Refleksjonsnotat for praksis Eksamensmappen i pedagogikk

Praksisopplæring ved Avd. LU - HiØ

Om skikkethet og vurdering av studenters praksis 9

Formål med skikkethetsvurdering Helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for læreryrket. TO PROSESSER: Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter ved lærerutdanninger som nevnt i universitets- og høgskoleloven § 54 b, skal foregå gjennom hele studiet. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering 10

Vurderingsprosessen i praksisopplæringen Oppstår det tvil om en student vil få praksis i en periode/et semester vurdert som bestått, skal øvingslærer gi melding til studieleder. Studieleder innkaller så til møte mellom berørte parter (student, veileder/øvingslærer og representant for lærerutdanningsavdelingen). Består tvilen etter møtet, gis studenten skriftlig beskjed om at praksisen ikke vil bli vurdert som bestått Praksisopplæring knyttet til det enkelte studieår må være bestått for å kunne gå videre i praksisopplæringen. Når en student ikke består en praksisperiode, må perioden eller deler av denne tas om igjen før studenten kan gå videre i studiet. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger, må studiet normalt avbrytes. 13

Vurderingskriterier i særskilte skikkethetssaker: Manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet Manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse Unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet Manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet Manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning 15

Særskilt skikkethetsvurdering Innlevert tvilsmelding blir behandlet av institusjonsansvarlig Institusjonsansvarlig utreder saken og utarbeider eventuelt et utvidet veiledningsopplegg Behandling i skikkethetsnemnda: Hvis utvidet veiledning ikke anses å være egnet til å hjelpe studenten, eller gjennomført utvidet veiledning ikke har medført den nødvendige endring og utvikling hos studenten Skikkethetsnemnda innstiller til styret, som fatter vedtak om studenten er skikket og eventuelt om utestenging 14