Skikkethet i grunnskolelærerutdanningen

Presentasjon om: "Skikkethet i grunnskolelærerutdanningen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Skikkethet i grunnskolelærerutdanningen
Praksisseminar for 19MAGLU5-10 Presentasjon av meg. Flere kjenner sikkert godt til dette. For andre er det kanskje mer ukjent. Økt nasjonalt fokus – skikkethet skal være en mer naturlig og synlig del av en lærerutdanning. Så ved å være her i dag, håper jeg å bidra til en økt bevisstgjøring, men kanskje også en viss avdramatisering av hva skikkethet er. I tillegg til at jeg ønsker at enhver praksislærer som veileder studenter fra HiØ skal vite hvem jeg er og vite at jeg kan kontaktes ved behov. Jeg kommer gjerne på skolebesøk. v/ Karl-Arne Korseberg, institusjonsansvarlig for skikkethet

2 Grunnloven §109 Rett til utdanning som en menneskerett i norsk lov.
Alle skal sikres like muligheter til høyere utdanning på grunnlag av kvalifikasjoner. Statens plikt: et rettferdig system for utvelgelse.

3 Skikkethetsvurdering i høyere utdanning
Begrenser den grunnleggende rett til utdanning som nedfelt i Grunnloven §109. Studenter som vurderes som ikke skikket for en bestemt utdannelse som lærer eller innenfor helsevesenet, kan utestenges fra studiet i inntil 5 år.

4

5 Skikkethetsvurdering
Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. En student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de elever eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering Særskilt skikkethetsvurdering

6 Skikkethetsvurdering
Skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. En student som utgjør en mulig fare for liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til de elever eller andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering Særskilt skikkethetsvurdering

7

8 Har sammen et viktig ansvar for å vurdere om studenten er skikket for et virke som grunnskolelærer

9 Å være skikket «En ting er å underkjenne praksis, slik at studenten må ta den på nytt igjen, men det er noe helt annet å skulle «dømme» og vurdere en person uskikket til å skulle bli lærer Det tror jeg de fleste du snakker med vil kunne skrive under på Det er nok kanskje dumt, for gjør man en feil kan det faktisk få ganske store konsekvenser». Intervju med erfaren praksislærer på en videregående skole i Østfold, 2018

10 Å være skikket «Det er vanskelig å skulle si at noen ikke er egnet for noe de har lyst til å bli. Overordnet sett føler jeg at de vurderingene jeg gjør er innenfor og hensiktsmessige, men jeg er redd for at jeg enkelte ganger har latt progresjon og vilje til utvikling få for stor betydning. Utvikling i praksis er jo enormt viktig, uansett utgangspunkt, men ikke nødvendigvis nok for å si at noen er egnet til noe». Intervju med erfaren praksislærer på en ungdomsskole i Østfold, 2018

11 Mistanke om uskikkethet
Ved begynnende tvil om skikkethet, kontakt og gå i dialog med høgskolen. Man skal ikke stå alene. Dialog med basisgruppeveiledere. Skriftlig beskjed til studieleder. Institusjonsansvarlig for skikkethet.

12 Institusjonsansvarlige for skikkethet
Mette Tindvik Hansen Karl-Arne Næss Korseberg Tlf: E-post: Avdeling for helse og velferd, Fredrikstad Tlf: E-post: Avdeling for lærerutdanning, Halden

13 Underkjent praksis Man kan være uegnet som lærer uten at man nødvendigvis er uskikket. Underkjent praksis betyr ikke automatisk at det bør meldes tvil om skikkethet. Skal være en del av vurderingen. Løpende skikkethetsvurdering.

14 Vurderingskriterier Studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn, unge og voksne i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. Studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn, unge og voksnes sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. Studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn, unge og voksne i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. Studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne.

15 Vurderingskriterier Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet eller kommende yrkesrolle. Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. Studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen.

16 Eksempler på vanlige skikkethetssaker
Ytrer seg på tvers av yrkets verdisyn. Viser manglende vilje til samarbeid. Endrer ikke uønsket atferd etter veiledning. Bryter taushetsplikten. Utsetter elever, barn, pasienter, klienter, brukere for fare. Viser ikke vilje og evne til å reflektere over egne handlinger.

17 Fra løpende til særskilt vurdering

18

19 Ved sending av tvilsmelding
Tvilsmelding skal sendes skriftlig til institusjonsansvarlig for skikkethet. Merk: Ikke på e-post. Leveres personlig til institusjonsansvarlig (eller studieleder). Sendes i posten eller legges i posthylle i lukket konvolutt. Digitalt system kort tid unna.

20 Merk: Alle kan levere tvilsmelding, både faglig personale som for eksempel praksisveiledere og faglærere, samt studenter og administrativt personale.

21 Innsendte tvilsmeldinger
Ansatte ved utdanningsinstitusjonene Ansatte ved praksisfeltet Medstudenter

22 Spørsmål som ofte stilles:
Hva skjer når jeg har sendt en tvilsmelding? Hva skjer med studenten? Hvordan går Høgskolen fram da? Kan jeg som melder være anonym? Kan jeg få informasjon om hvordan det går videre med saken?

23 Saksgang ved skikkethetsvurderinger
Tvilsmelding: Behandles av institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering. Plikt til å få saken så godt opplyst som mulig: Snakke med tvilsmelderne, studieleder, lese praksisdokumenter mm. Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles videre av institusjonsansvarlig, jfr. Forskriften§8.

24 Anonymitet og videre innblikk i saken
Man har ikke umiddelbart rett til å være anonym som melder i en skikkethetssak. Med klare unntak når det er fare for liv, helse, represalier etc. Vurderes av institusjonsansvarlig og jurist. Når sak er meldt og et møte med tvilsmelder er avholdt, er tvilsmelder formelt ute av saken.

25 Saksgang ved skikkethetsvurderinger
Vurderingssamtale med studenten det er meldt tvil om. Informasjon om innholdet i tvilsmeldingen og hvem som har sendt meldingen. Studenten kan ha med seg én person. Kan ikke være ansatt ved Høgskolen i Østfold Studentombud

26 Saksgang ved skikkethetsvurderinger
Vurderingssamtale med studenten det er meldt tvil om. Informasjon om innholdet i tvilsmeldingen og hvem som har sendt meldingen. Studenten kan ha med seg én person. Kan ikke være ansatt ved Høgskolen i Østfold Studentombud HIØ stiller med sekretær/referent i møtet. Kan være flere samtaler.

27 Saksgang ved skikkethetsvurderinger
Utvidet veiledning/oppfølging av studenten: Studenten får oppnevnt veileder. 12 timer som utgangspunkt. Stort spenn i tilnærminger. Faglig veiledning tilstrekkelig? Kan ta lang tid –evt. utsatt praksis.

28 Saksgang ved skikkethetsvurderinger
Vurdering om studenten anses som skikket for yrket, eller ikke. Om utvidet veiledning og oppfølging ikke gir ønsket utvikling hos studenten sendes saken fra institusjonsansvarlig til skikkethetsnemnda ved HIØ, som består av representanter fra praksisfeltet, HIØ og jurist.

29 Saksgang ved skikkethetsvurderinger
Nemnda sender sin vurdering av studenten til Høgskolestyret. Tar den endelige beslutning om studenten regnes som skikket eller ikke. Dersom studenten ikke regnes som skikket: Vedtak sendes Samordna opptak. Et nasjonalt register over de som er vurdert til ikke å være skikket.

30 Nettside om skikkethet