Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevsamtalen i Færder videregående skole
Advertisements

Vurdering og IKT Egenvurdering i matematikk med
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Skriftlig vurdering på barnetrinnet formål, bakgrunn, historikk
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
Vurdering for læring V/ Trude Slemmen Wille
IKT i Vurdering for læring 3. oktober 2012
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
Dag Johannes Sunde, Ida Large, Trude Saltvedt, Hedda Huse
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
Forslag til ny vurderingsforskrift
Individuell vurdering
Rådgiver Kjell A. Standal FAGOPPLÆRINGA FOR FRAMTIDEN - sett i lys av nye vurderingsbestemmelser i forskrift til opplæringsloven og privatskoleloven.
Fylkesmannens roller Sektormyndighet, veileder og pådriver Samordning
Hovedprinsipper i forslaget til endring av forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven Vurdering.
FORSKRIFTSENDRING Gjennomgang av sentrale deler av forskriften Konkrete eksempler på vurderingspraksis v/ lærere fra skolen.
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Oslo kommune Utdanningsetaten 1 SKOLERING I GJENNOMFØRING AV MUNTLIG EKSAMEN I NORSK Vg3 14. OKTOBER 2008.
Om vurdering i vg skole ”Opplæringens mål er å ruste barn og unge til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre” (Generell læreplan.
VURDERING.
Vurdering.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Velkommen til Fylkesmannens fagsamling 29. og 30. oktober 2013.
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
IKT i Vurdering for læring UiS 25. januar Hvorfor slik satsing på vurdering? Kunnskapsløftet ga oss –Nye læreplaner – med fokus på kompetanse:
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Dokumentasjon på at vurdering er gitt!
Vurdering – hva og hvorfor?
Den videre satsingen på vurdering Samling i kvalitetssikringsnettverk - etterutdanning 2009/
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
Vurdering; Hvem, hva hvorfor
Vurdering for læring.
Om vurdering og nye eksamensformer. Hvorfor er dette viktig å snakke om? Mange elever ”skjønner alvor” først når de er midt oppe i eksamen. Det kan virke.
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
Hva kan jeg gjøre bedre, lærer?
Vurdering for læring Oppstart januar 2015.
1 Vurdering som fremmer læring og utvikling Vurderingskonferanse Øystein Sandsdalen.
VFL Lindesnesregionen - høsten 2014
Praksiseksempel fra Lørenskog
Foreldremøte 10.trinn 4.februar 2015
Vurdering i barnehage og skole Utdanningsforbundet Troms Nordreisa 1.feb
Om vurdering og eksamen Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter Terminkarakterer, januar og.
Vurdering av og for læring Ida Large Regional konferanse Tønsberg
Tiltakspakke og prosjektet ”Bedre vurderingspraksis”
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
MATEMATIKK Åmot ungdomsskole Erfaringer -Vurdering -Karakterer -Ulike mål -Hva kan hjemmet bidra med? -Oppgave fra prøve i matematikk 8. trinn.
Aust-Lofoten videregående skole1 RUNDSKRIV UDIR – Individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring etter forskrift til opplæringslovens.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Utviklingssamtalen og vurdering. Vurderingens oppgave: Å skape dissonans mellom nåværende ståsted og ønsket ståsted som oppleves som en positiv utilfredshet:
Foreldremøte 10. trinn Ås ungdomsskole 14. Oktober 2016.
Sagt om utdanning….
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Hole ungdomsskole Visjon: TRYGG, KREATIV OG UTVIKLENDE FOR ALLE.
Økt kompetanse gjennom god vurderingspraksis
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Økt kompetanse gjennom god
Fellesmøte Fellesmøte.
Vurdering og undervisning
Spredningskonferanse Vurdering for læring
Vurdering og klage på standpunkt
Møte for foresatte til høstens 8.klassinger 2018
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Ida Large Utdanningsdirektoratet
H ”På min skole får jeg tilbakemeldinger som gjør at jeg får lyst til å lære!” Hadde det vel ikke vært kjekt om alle elever på vår skole etter hvert satt.
Gjeldende regelverk om vurdering
Sammen lykkes vi!.
Utskrift av presentasjonen:

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Det har skjedd mye på vurderingsområdet 2007 – 2009 Prosjekt Bedre vurderingspraksis 2009 ny «vurderingsforskrift» 2010 – 2014 Nasjonal satsing på Vurdering for læring Fått mer forskning om vurdering

Nasjonal satsing i regi av Utdanningsdirektoratet – 2010-2014 Pulje 1: sept 2010-jan 2012 Pulje 2: feb 2011- juni 2012 Pulje 3: feb 2012 – juni 2013 Pulje 4: feb 2013 – juni 2014

Noen erfaringer så langt Flere positive resultat og tendenser, men fremdeles utfordringer Mer aktive skoleeiere Læreres holdninger Elevenes bevissthet Betydningen av nettverksjobbing

Utfordringer Å flette vfl inn i annet utviklingsarbeid Øke vurderingskompetansen hos den enkelte lærer Bedre vurderingspraksisen Videreutvikle vurderingskultur Arbeide med lokalt læreplanarbeid Se sammenhenger mellom underveisvurdering og sluttvurdering

Undervegsvurdering = Vurdering for læring Redskap i læreprosessen Grunnlag for tilpasset opplæring Bidra til økt kompetanse MÅL: Bedre læring for elevene

Halvårsvurdering i fag En del av underveisvurderingen Med og uten karakter

Underveisvurdering og sluttvurdering må ses i sammenheng – hva vil det si? Arbeide med «the end in mind» Gjennomsiktighet i vurderingspraksisen Følge med på elevens utvikling

Arbeide med «the end in mind» Vurderingens ulike tidsspenn Det korte (f.eks. hver dag: detaljene, mål for timen/uka) Det mellomlange ( noen uker; emnene, mål for en periode) Det lange ( halvårig, årlig, de samlede kompetansemålene)

Gjennomsiktighet i vurderingspraksisen 4 prinsipper for god underveisvurdering Eleven skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene skal få tilbakemeldinger om kvaliteten på arbeidet/prestasjonen Eleven skal få råd om hvordan de kan forbedre seg Eleven skal vurdere eget arbeid og utvikling (involvert i eget læringsarbeid)

Følge med på elevens utvikling Jobbe systematisk med underveisvurdering, og sørge for at informasjon om elevenes kompetanse og utvikling gir retning for planlegging og gjennomføring av undervisningen Lærere må innhente, analysere og bruke informasjonen med formål å se: Hvor elevene er i sin læring Hvor eleven skal Hvordan eleven best kan nå sine mål Ta i bruk ulike vurderingsformer for at eleven kan få vist sin kompetanse

Krav til standpunktvurdering (§ 3-18, men se også § 3-17) Skal være et uttrykk for elevens kompetanse ved avslutninga av opplæringa Skal baseres på et bredt grunnlag og vise den samlede kompetansen Eleven skal bli gjort kjent med hva som vektlegges i fastsettelsen av hennes/hans standpunktkarakter Skal ikke være et matematisk gjennomsnitt Utviklingen det siste halve året vil for de fleste elever være det som har størst betydning for utviklingen av kompetansen i fagene og dermed også standpunktkarakteren Mulighet til å forbedre karakteren helt til standpunktkarakteren er fastsatt I vurderinga i fag skal ikke forutsetningene til den enkelte, fravær eller andre forhold knyttet til orden og atferd trekkes inn.

Om tolkningsfellesskap og eksamen Tips for å skape en god vurderingskultur Vi skal ha rettferdig sensur og standpunktvurdering! Rettferdig vurdering krever at vi utvikler tolkingsfellesskap Tolkingsfellesskap krever drøfting og samarbeid Sissel Skillinghaug

Hva er et tolkningsfellesskap? Enighet om hva som kjennetegner de ulike karakterene i de ulike fagene, på tvers av: Kolleger Skoler Kommuner I hele landet Hva kjennetegner en toer? Hva skiller tre og fire? Hva skal til for å få seks (høy måloppnåelse)?

Hvordan jobber vi med tolkningsfellesskap til eksamen? Sensorskolering! Kurs i sentrale føringer for å vurdere til eksamen Lese og vurdere et utvalg besvarelser Drøfte seg frem til en enighet om hvilken karakter den enkelte besvarelse skal ha Begrunne vurderingen med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen og kjennetegnene i vurderingsveiledningen Lojalitet til tolkningsfellesskapet!

Hva skal styre vurderingen Forskriften Faglig, profesjonelt skjønn Tolkningsfellesskap Enighet om hva som kjennetegner de ulike kompetansene/karakterene Krever drøfting og diskusjoner Lokalt læreplanarbeid der skolen jobber med «the end in mind» - ulike tidsspenn - tydelig på målet Se sammenheng mellom underveisvurdering - sluttvurdering

Vurdering av og for læring   Underveisvurdering Sluttvurdering Vurdering for læring Vurdering av og for læring Vurdering av læring Tidspunkt Den daglige vurderingen (det korte tidsspennet) Oppsummerende vurderinger underveis (det mellomlange tidsspennet) - skal følges opp med veiledning Etter endt opplæring på 10 trinn og i videregående opplæring (det lange tidsspennet) Formål Fremme læring, gi grunnlag for tilpasset opplæring (TPO) og bidra til å øke kompetanse Informasjon om kompetanse, skal brukes som grunnlag for videre læring/TPO og bidra til å øke kompetanse Informasjon om kompetansenivå ved slutten av opplæringen Eksempel på vurderings former Muntlige og/eller skriftlige tilbakemeldinger, direkte knyttet til den læringsaktiviteten eleven jobber med Arbeider og oppgaver, observasjoner, dialog, prøver etter en opplæringsperiode (inkl ukeprøver), nasjonale prøver, kartleggingsprøver, tentamen etc Standpunktvurdering, eksamen, fag- og svenneprøve, kompetanseprøve Eksempel på arena for tilbake melding Daglig kommunikasjon mellom lærer og elev og mellom elever, refleksjon over egen læring (egenvurdering) Oppsummerende periodevurderinger med eller uten karakter, halvårsvurdering, halvårlig samtale med elev og evt foreldre, Standpunktkarakter og eksamenskarakter på vitnemål, karakter til fag- og svenneprøve på fag-/svennebrev, kompetansebevis

Bli sensor! Å være sensor gir kompetanseheving i sluttvurdering Det er rimelig sammenliknet med andre kompetansehevingstiltak Den enkelte sensor får betalt Tre om å være sensor: Sensurerfaring gir tryggleik og kompetanse. At eg dessutan møter gode kollegaer, er rein bonus! Sensorarbeidet er viktig for en felles standard for vurderingsarbeidet i skolen, og dermed også for skolens utvikling. Den enkelte lærer får svært verdifull kunnskap om både fag og vurdering. Det som har vært mest nyttig og positivt ved å være sensor, er å møte andre lærere i faget, utveksle erfaringer og sikre en lik vurdering av elevene. Det gir en trygghet i mitt arbeid som faglærer.

Nettressurser http://www.udir.no/Vurdering-for-laring Nettside til bruk i arbeidet med VFL Her ligger tips til hvordan utforske egen praksis