 Utfordringer etter at «Opptrappingsplan for rus» er over..  Lovhjemler, rettigheter, organisering, mv Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen i Nordland1

 Sikre tjenester av god kvalitet til mennesker med psykiske lidelser  Bedre befolkningens psykiske helse  Større fokus på sammenhenger (eksempelvis rus og psykisk helse) Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen i Nordland

 Innhold, kvalitet, organisering: fortsatt utvikling  Dokumentasjon, rapportering  Kompetanseutvikling  Forholdet statlige myndigheter – kommunene  Informasjon og antistigma  Samlet økonomi  Samhandling  Lovforankring  Styrket brukermedvirkning  Videre utvikling: fora, råd, kanaler Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen i Nordland3

1. holdninger til lidelsene 2. holdninger til pasientene 3. holdninger til arbeidet Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen i Nordland4

 opptrappingsplaner  moralisering eller medikalisering?  sykdom eller noe helt annet?  quick fix eller livslange plager?  terapi eller solidaritet? Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen i Nordland5

 de har ikke valgt dette selv  det du ikke tåler, er det de feiler ◦ rus, personlighet  de gjør så godt de kan  men: ikke ta feil av symptom og strategi Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen i Nordland6

 opptaksområdet ◦ fra pasient til populasjon  gråsonene ◦ fra Barentshavet til Beiarn  brukerne ◦ fra objekt til aktør  samhandlingen ◦ fra stafett til lagspill  ressursene ◦ fra klagekultur til husholdning Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen i Nordland7

Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen i Nordland8

Lovens formål er særlig å: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5. Sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen i Nordland9

 Loven gjelder for helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes i riket av kommunen og private som har avtale med kommunen når ikke annet følger av loven her.  Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som er helse- og omsorgtjenester etter loven her Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen i Nordland10

 Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester.  Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne.  Kommunens ansvar etter første ledd innebærer også en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Konge kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om pliktens innhold.  Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune.  Tjenester som nevnt i første ledd, kan ytes av kommunen selv eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Avtalene kan ikke overdras Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen i Nordland11

§ 4-1. Forsvarlighet Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a) den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, b) den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c) helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d) tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. § 4-2. Kvalitetsforbedring og pasient – og brukersikkerhet Enhver som yter helse- og omsorgstjenester etter loven her skal sørge for atvirksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen i Nordland12

Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen i Nordland13

Kommunen skal utarbeide individuell plan for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her. Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den enkelte. Dersom en pasient eller bruker har behov for tilbud både etter loven her og spesialisthelsetjenesteloven eller psykisk helsevernloven, skal kommunen sørge for at det blir utarbeidet en individuell plan, og at planarbeidet koordineres Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen i Nordland14

 For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter loven her, skal kommunen tilby koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen i Nordland15

 Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne enheten skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan, og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator etter §§ 7-1 og Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen i Nordland16

 Fragmentert, ofte udokumentert og erfaringsbasert - ”taus kunnskap”  Tvetydig, med fokus på de dilemmaer og den usikkerhet som preger arbeidet  Har ofte en lang vei til operasjonelle, standardiserte retningslinjer (”lange koplinger”)  Et legitimitetsproblem knyttet til at resultater ofte ikke har blitt dokumentert vitenskapelig  Er ”kontekstuell” – til tross for bestrebelser på å lage universelle retningslinjer er kunnskapen ofte sterkt preget av å være knyttet til handlinger som skal utføres gjennom et komplekst hjelpeapparat, der lokale forhold spiller en stor rolle  Koplet til organisasjons- og styringsformer som er lokale, fragmenterte og komplekse, og ofte i disharmoni med etablerte ledelses- og styringsformer Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen i Nordland17

Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen i Nordland18

En (ytterligere) oppsplitting av kunnskaps- og tjenestefeltet innebærer at det blir ennå sterkere behov for å fokusere på samordning og samhandling, blant annet for å unngå utviklingen av den ”negative samordning” som preget feltet for 20 år siden. Men også kunnskapsgrunnlaget for samordnings- og samarbeidsstrategier er relativt svakt. Slik jeg ser det er det et stort behov for å systematisere kunnskapene for å bidra til utviklingen av helhetlige tiltak og tjenester som et eget kunnskapsfelt Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen i Nordland19

◦Hvordan er samarbeidet hos deg? ◦Har dere god brukermedvirkning? ◦Kjenner innbyggerne til tjenestene? ◦Vet kommuneledelsen hvilken kompetanse som behøves? ◦ Yngve Osbak, prosjektleder Fylkesmannen i Nordland