Lokale forhandlinger Beregninger - begreper

Dette skal vi arbeide med i denne økta 3 viktige arbeidsfaser for en beregner Viktige grunnlagsdokumenter for en beregner Viktige begreper en beregner må kjenne til: - lønnsmasse - grunnlønn - pott - pro rata - kostnad Nødvendig tallmateriale fra arbeidsgiver En beregners oppgaver er å være den ansvarlige for utregninger underveis i forhandlingsprosessen. Det er snakk om mange forskjellige utregninger. Det er viktig å kjenne til excel for å være beregner i en lokal forhandling. 3 viktige arbeidsfasene: Det er tre hvoedfaser for en beregner. Arbeidet er litt forskjellig fra fase til fase. Viktige grunnlagsdokumenter: Det finnes en del skriftlig materiale som er helt nødvendig å kjenne til når du driver med lokale forhandlinger Begreper: Vi har plukket ut noen få grunnleggende begreper. Vi kunne valgt inn mange flere, men noen flere vil vi introdusere i økta etterpå med beregningsfila. Nødvendig tallmateriale fra arbeidsgiver: For å gjøre riktige beregninger er det viktig med de rette ”utgnagstallene”. Mange av disse tallene er arbeidsgiver pliktig til å oversende i god tid før forhandlingene. Vi håper økta vil være et godt utgangspunkt for videre arbeid. I et slikt fagfelt er det viktig å kjenne til det grunnleggende, men det meste av læringen foregår ved å høste erfaringer selv. Side 2

Beregner i lokale forhandlinger Alle lokallag må ha en ”beregningsansvarlig”. Beregnerens oppgaver kan deles inn i tre hovedfaser: Forberedelsesfasen Forhandlingsfasen Avslutningsfasen Systematisere aktuelt tallmateriale Vite hva slags tallmateriale som eventuelt skal etterspørres Delta under beregning av pott (eventuelt lønnsmasse, pro-rata) Være tilgjengelig for forhandlingsdelegasjonen gjennom de lokale forhandlingene Fortløpende beregne kostnader i forhold til partenes krav og tilbud Kontroll av resultatet når forhandlingsfasen er over Være med på evalueringsarbeid i eget lokallag og bidra med opplysninger som fylkes- og sentralleddet vil etterspørre når forhandlingene er over. Vitkig: Beregneren må gis nødvendig med frikjøp i alle fasene. Beregneren trenger ikke å være en del av det formelle forhandlingsutvalget, men kan selvfølgelig være det. Side 3

To viktige grunnlagsdokumenter Hovedtariffavtalen B-rundskriv nr 11 fra KS (Egentlig tre dokumenter: Lønnspolitisk dokument/lønnspolitisk plan må også en beregner kjenne til) Hovedtariffavtalen KS: Denne må en beregner sette seg inn i. Spesielt de kapitlene som er aktuelle i lokale forhandlinger: Kapittel 4: (det store kommunekapittelet. Her er blant annet førskolelærere i barnehagen (4B) og lærere i grunnskolen (4C). Sentral fastsettelse av pott til lokale forhandlinger. Ofte en prosentsats av den lokale lønnsmassen. I 2008 ble 1,6 % av det sentrale lønnsoppgjøret avsatt til lokale lønnsforhandlinger. Kapittel 3: Dette kapittelet er aktuelt for mange kommuner fordi rektorer og styrere ofte er plassert her (kap 3.4.2). Ingen sentral pottberegning, kun lokal. Kapittel 5: Utdanningsforbundet har vanligvis ikke mange medlemmer her, men funksjonærer/saksbehandlere i for eksempel PPT, skole/barnehageetat og så videre er plassert i kapittel 5. De skal Utdanningsforbundet forhandle for hvis de er medlemmer. Lønnskapittelet er et lokalt lønnssystem kun med lokal lønnsfastsettelse. Ingen sentral pottberegning, kun lokal. Vedlegg 3: Retningslinjer for lokale forhandlinger – God forhandlingsskikk Vedlegget har til hensikt å sikre gode prosesser slik at de lokale partene kan gjennomføre reelle forhandlinger. Dette vedlegget må alle som driver med lokale forhandlinger kjenne godt til. B-rundskriv nr 11: Gjelder lokale forhandlinger i kapittel 4. Vedlegget tar utgangspunkt i Hovedtariffavtalens pkt 4.A.1 som omhandler lokale forhandlinger. Rundskrivet tar opp 4 hovedemner: Genrell informasjon Beregning av lønnsmasse og pott Disponering av pott Eksempel på kostnadsberegning Dette rundskrivet må alle som driver med lokale forhandlinger kjenne godt til Side 4

Lønnsmasse Lønnsmasse er summen av en gitt gruppe arbeidstakeres lønn i løpet av en bestemt periode Eksempel: Lønnsmassen til Utdanningsforbundets medlemmer i kapittel 4 i en kommune/fylkeskommune i 2009, er summen av årslønnen, basert på stillingsprosent, til alle som jobber i disse stillingene i kommunen/fylkeskommunen i 2009. Side 5

”3 vikitige” om lønnsmasse 1 Lønnsmasse er grunnlaget for beregning av potten i kapittel 4 2 Lønnsmasse er nødvendig for å kunne vurdere den økonomiske ramma i kapittel 3 og 5 3 Lønnsmasse er nødvendig for å kunne regne ut pro rata Side 6

Grunnlønn Grunnlønn er lønn uten faste og variable tillegg og overtid (årslønna er den månedlige grunnlønna multiplisert med tolv) På en lønnsslipp vil grunnlønna som oftest stå øverst. Mange kommuner bruker begrepet regulativlønn Regulativlønn er grunnlønn korrigert for stillingsprosent Vi skal nå se et eksempel på en lønnsslipp: Side 7

Eksempel lønnsslipp Regulativlønn er et begrep som mange kommuner bruker på sin lønnsslipp. Betyr grunnlønn korrigert for stillingsprosent. Årslønn. er grunnlønn i ett år i 100% stilling Denne summen er regulativlønna i en måned. Årlig regulativlønn får du ved å multiplisere månedlig regulativlønn med 12. Peder Lønn har tidligere fått et funksjonstillegg i lokale forhandlinger som matematikklærer. Peder Lønn er tilsatt i 80% stilling Peder Lønn er kontaktlærer. Lilleby kommune betaler sine kontaktlærere med kr 15 000,- i året. Side 8

Pott Potten er den summen av tillegg som skal fordeles i de lokale forhandlingene (”kostnadsrammen”) Kap 4: Sentrale parter angir potten som en prosent av lønnsmassen (skjer i hovedtariffoppgjøret) Kap 3 og 5: Kun lokal lønnsfastsettelse uten noen definert pott i forkant av forhandlingene Side 9

Pott kapittel 4 Ofte beregnes pottens kronestørrelse av arbeidsgiver i kommunen/fylkeskommunen Hvordan kan vi da forsikre oss om at potten er riktig? be om grunnlagsdata som gjør det mulig å kontrollere utregningen; alternativt gjøre et overslag be om at det nedsettes et partsammensatt beregningsutvalg Side 10

Pott kapittel 4 Arbeidsgiver kan skyte inn egne midler. Potten er altså ikke en fastspikret masse, men et minimum Side 11

Pro rata Pro rata betyr ”forholdsmessig” - Eksempel: Hvis våre medlemmers lønn utgjør 10% av lønnsmassen, må vi ha 10% av potten for å oppnå ”pro rata” To viktige spørsmål: - Har vi det nødvendige tallmaterialet til å beregne pro rata? - Vet vi hvordan vi skal beregne pro rata? Side 12

Kostnad Kostnaden er tillegget korrigert for stillingsprosent Summen av kostnader skal være identisk med potten (eller større). NB! Følgende skal IKKE belastes pott: - Økninger i tillegg som følger av sikringsbestemmelsen (for eksempel midler som arbeidsgiver bruker for å oppfylle ped-leders sikringsbestemmelse i hovedtariffavtalen om å avlønnes høyere enn sentral minstelønn for førskolelærere) En annen sikringsbestemmelse er om ledere: At de skal tjene mer enn tilsatte uten lederansvar. Side 13

Kreves fra arbeidsgiver Kapittel 4 Hele lønnsmassen som danner grunnlaget for pottutregningen, spesifisert på 4B og 4C Kapittel 3 og 5: Hele lønnsmassen i hvert av de to kapitlene Fra vedlegg 3 til Hovedtariffavtalen: Retningslinjer for lokale forhandlinger – God forhandlingsskikk: I forbindelse med lokale lønnsforhandlinger etter Hovedtariffavtalen kapittel 3,4 og 5 har tillitsvalgte rett til innsyn i lønnsopplysninger som er relevant for forhandlingene. Side 14

Husk I Det viktigste er at dere er enige med arbeidsgiver om forståelsen av de begrepene som brukes før forhandlingene starter Side 15

Husk II Etter at de lokale forhandlingene er sluttført, sender sentralleddet ut en undersøkelse til lokallagene via fylkeslagene. - Undersøkelsen etterspør tallopplysninger fra de lokale forhandlingene. Side 16

Du skal nå kjenne til… … hvilke viktige grunnlagsdokumenter du må sette deg inn i … hva lønnsmasse er … hva grunnlønn er … hva pott er … hva pro rata er … hva kostnad er … hvilket tallmateriale du har krav på fra arbeidsgiver før forhandlingene starter Dette lysbildet kan være et utgangspunkt for å oppsummere økta. Kanskje et åpent spørsmål ut til deltakere: Hvem kan svare? Og/eller en kjapp oppsummering. Lykke til med arbeidet! Side 17