Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tariff 2012: Noen begrep Son Bjørg Ratvik

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tariff 2012: Noen begrep Son Bjørg Ratvik"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tariff 2012: Noen begrep Son 22.03.2012 Bjørg Ratvik
De fleste medlemmer i UDF har en tariffavtale, en tariffavtale omfatter en hovedavtale og en hovedtariffavtale. I Hovedavtalen blir medbestemmelse, rettigheter og plikter for den TV og permisjonsregler omtalt. Den regulerer IKKE lønn. Hovedavtalen gjelder som regel for fire år av gangen. Hovedtariffavtalen regulerer i hovedsak det som har med lønn, arbeidsvilkår, pensjon og forsikringsordninger. Denne gjelder som regel for to år. Ved et hovedlønnsoppgjør, slik som det skal være i år, forhandles det om alle elementene i hovedtariffavtalen, for eksempel lønn, pensjon og fellesbestemmelser. Mens i et mellomoppgjør, slik som vi hadde i 2011, forhandles det i hovedsak om lønnsregulering for det andre avtaleåret.

2 Klart nok? Pga. overhenget fra i 2010, de lokale forhandlingene per og forventa glidning, ble det innafor årets ramme bare rom for et generelt tillegg på 1.72 % min kr i kap. 4 i KS. Dette økte likevel den disponible realinntekten til alle arbeidstakere i kap. 4. Oppgjøret skal gi en årslønnsvekst for kap. 4 samlet på 4,3 % og for undervisningspersonalet i kap. 4C på 4,1 %. Tilsvarende datolønnsvekster er forventet å bli 3,5 % og 3,4 %. I TBU-rapporten som kommer i mars 2012 forventes å vise en årslønnsvekst for undervisningspersonale på 4,3 %. I tariffsammenheng er det noen begreper som går igjen, men selv om vi kanskje hører disse begrepene med jevne mellomrom så er det ikke sikkert betydningen står like klart for oss. En del av disse begrepene vil nok bli brukt i løpet av disse to dagene også. Vi som er forholdsvis ferske tillitsvalgte er kanskje ikke flinke nok til å spørre om begrep som av andre blir brukt med den største selvfølgelighet. På en måte kan vi kanskje si at et tariffkurs i like stor grad er et språkkurs. Tariffkurs 2012: Noen begreper

3 Glidning i overhenget? Verre jo senere det er på året!
Tariffkurs 2012: Noen begreper

4 Begreper Overheng (Lønns)glidning Forventa glidning Ramme
Generelt tillegg Årslønnsvekst Datolønnsvekster TBU-rapporten Grunnlønn Månedslønn Frontfagmodellen Bruk to minutter til å se på denne lista for deg selv – har du godt nok tak på alle begreper til å bruke dem i ditt virke som TV ? Forstår du dem godt nok til å følge med i nyhetsbildet nå i disse tarifftider, og til å forklare medlemmene krav og resultater av forhandlingene? Nominell lønn: Lønn man mottar i hht. avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver Reallønn: Nominell lønn/konsumprisindeksen x 100 Disponibel inntekt: Nominell lønn fratrukket skatter og direkte avgifter (trygdeavgifter mv.) Disponibel realinntekt: Disponibel inntekt/konsumprisindeksen x 100 Tariffkurs 2012: Noen begreper

5 Begreper (Lønns)glidning: Lønnsøkningen som ikke kan tilskrives tariffmessige tillegg Forventa glidning: I KS: gjennomsnittet av glidningen de tre siste årene Overheng: Ettervirkningen av forrige lønnsoppgjør. Differansen mellom den lønn man har 31. desember et år og gjennomsnittet for samme året Ramme: De samlede midlene som er til rådighet i forhandlingene TBSK: Teknisk beregnings- og statistikkutvalg for kommunene TBU: Teknisk beregningsutvalg Generelt tillegg: Tillegg som blir gitt til alle Glidning er et kjempeproblem i skolen, vi taper 0,5% poeng hvert år – pga lavere lønn ved tilsettinger enn for de som går ut av skolen. Vi klarer ikke å sikre lønnsmassen. Derfor er det blant annet viktig at vi krever mer lønn når vi skifter stilling, og at vi oppfordrer folk til å forhandle lønn ved tilsetninger. Anbefaler dette heftet her står det flere ting vel verdt å merke seg i disse tilsetningstider. Politisk press gjør at en del kommuner løfter førskolelærerne, men i sum henger vi etter. Dispensasjon fra kravet om førskolelærere i bhg, gjør at lønnspengene forsvinner ut av systemet. Overheng: for undervisningspersonell i kommunesektoren er overhenget til 2012 anslått til ¾ %. Tillegg som gis sent på året gir større overheng. Ved beregning av overheng opererer man med kalenderår, mens tariffperioden vanligvis er 1.mai til 30.april. Ramme: den totale kostnaden for lønnsoppgjøret. I rammen kan det ligge generelle lønnstillegg, tillegg til spesielle grupper og bedring av fellesbestemmelsene. Det blir også beregnet glidning og overheng som er en del av rammen. Deler av lønnsrammen kan også avsettes til lokale forhandlinger. Ofte blir det lagt føringer for rammen i statsbudsjettet, og nå vet vi at Norges bank nettopp har satt ned styringsrenta – noe som også påvirker ramma fordi den gir føringer for norsk økonomi. I de senere år har noen fagforeninger vært med på et såkalt solidaritetsalternativ, der man snakker om moderate lønnskrav. Med den økonomiske situasjonen vi ser rundt oss, ikke minst i Europa, så er vel ikke denne tanken så langt vekke i år heller. For å bli enige om ramma må altså partene finne ut hva overhenget blir og hva som antas å bli lokal lønnsglidning. Trekker man dette fra rammen, finner man hva som er igjen til lønnstillegg og andre avtaleforbedringer i oppgjøret. De som er med på å regne ut dette er : TBSK: partssammensatt utvalg ( ks, udf,ys, akademikerne,lo) TBU: innhenter tall for alle bransjer, ikke bare for kommunesektoren Generelt tillegg: et lønnstillegg som blir gitt til alle, det kan gis som kronetillegg, prosenttillegg eller en kombinasjon av disse. For de som tjener minst lønner det seg med kronebeløp. Tariffkurs 2012: Noen begreper

6 Grunnlønn vs. månedslønn
Grunnlønn: Arbeidstakers faktiske lønn – men uten faste og/eller variable tillegg. NB! Funksjonstillegg (undervisningspersonalet) er definert som et fast tillegg og regnes ikke med i grunnlønnen Månedslønn: Grunnlønn + faste og/eller variable tillegg NB! Overtidsgodtgjøring er ikke inkludert i månedslønnen Tariffkurs 2012: Noen begreper

7 Årslønnsvekst Årslønnsvekst:
Endring i gjennomsnittlig årslønn fra et kalenderår til det neste. Årslønnsveksten kan bestå av følgende deler: Lønnsoverheng fra året før Bidrag fra årets tarifftillegg Lønnsglidning gjennom året Tariffkurs 2012: Noen begreper

8 Årslønnsvekst År 1 År 2 Overheng Årslønnsvekst Lønn per 31/12
Gjennomsnittslønn år 1 Gjennomsnittslønn år 2 Tariffkurs 2012: Noen begreper

9 Datolønnsvekst Datolønnsvekst:
Lønnsvekst fra en dato det ene året til samme dato året etter KS: 1/12 – 1/12 Stat: 1/10-1/10 Tariffkurs 2012: Noen begreper

10 Datolønnsvekst 1/12-”år 1” 1/12-”år 2” Datolønnsvekst
Registrert lønn 1/12-”år 2” Datolønnsvekst Registrert lønn 1/12-”år 1” Tariffkurs 2012: Noen begreper

11 Frontfagmodellen Frontfagene = konkurranseutsatt industri
Forhandler først i privat, og så i offentlig sektor Resultatet av forhandlingene mellom LO og NHO legger føringer for rammene i de andre oppgjørene Industri som konkurrerer med bedrifter fra andre land sliter om lønningene i Norge blir for høye. Det har vært en forståelse for at norsk økonomi på lang sikt er tjent med at lønnsveksten derfor holdes innenfor rammene av det konkurranseutsatt industri kan tåle. Samtidig er det i dag stadig flere funksjonærer som arbeider i industrien, og Unio mener frontfagmodellen må ta mer hensyn til utdanning og at modellen må justeres. Tariffkurs 2012: Noen begreper

12 Type tillegg - virkning
Generelle tillegg Ytterligere minstelønnsjusteringer Lokal pott ”Ramme”(registrert) 4B/4C 2006 2,6 % min kr Mye i 4B, minimalt i 4C 1,4 % 4,6/4, (4,8/2,6) 2007 7500 kr + 1,4 % Lite i 4B, en del i 4C 5,2/3, (5,1/3,6) 2008 2,5 % Store tillegg, men mest i 4B >20 år: kr 1,6 % 7,2/5, (7,0/5,6) 2009 3,1 % min kr Lite tillegg, vesentlig mer i 4C >20 år: kr 5,2/4, (4,8/4,3) 2010 2,1 % min kr Ekstra til 4B4 Ekstra til 4C Samme kostnad i 4B og 4C >20 år: kr 0,85 % 3,6/3, (3,7/3,7) 2011 1,72 % min kr 0,25 % (1/1) 4,5/4,1 Går denne ut??? Tariffkurs 2012: Noen begreper


Laste ned ppt "Tariff 2012: Noen begrep Son Bjørg Ratvik"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google