Utredningsgruppens forslag til endring av tapt tid under eksamensavvikling og alternative undervisingsdager

Mandat  Tilsyn med årstimetall i vgs i 2008 dokumenterer store utfordringer knyttet til å sikre antall timer elevene har krav på i hvert fag.  Arbeidsgruppe opprettet i mai Fem møter i regi av Utdanningsdirektoratet. Dessuten, to repr. Fra KS (Magne Nesvik og Erik T. Jørgensen), leder av elevorg., og fra Utdanningsforbundet, Rune Baklien.

Bakgrunn:  Bortfall av timer, spesielt ved skolestart, avslutning til jul og sommer, ulike aktivitetsdager og Operasjon dagsverk.  Bortfall av undervisning under eksamensperioden.

Spesielt for eksamen  Defineres som en del av opplæringen, som medfører at elevene kan få flere eller færre timer i enkelte fag.  Et alternativ vil være å legge eksamen etter endt opplæring.  Utfordringer: VG1, ca 20% en eksamen. Vg2 alle elevene en eksamen. Vg3 alle tre sentralgitte eksamener, pluss en lokalgitt.

I praksis:  Mister mange elever ca sju dager (alternativt opplegg).  ”Verdalsmodellen”: 5% av alle fag avsatt til felleaktiviteter knyttet til kompetansemål.  Fra minutters timer.  30 uker med fast timeplan, timeplan lagt ut over 35 uker, dvs at minstetimetall gjennomført før eksamen.  Timeplan lagt over 4 dager, med en ”bufferdag” (prøver, ta igjen timer, temadager, osv).

Eller,  Akershus’ skolerute: 194 undervisingsdager, og skolestart 17. august.

Tilsynet fra fylkesmennene i 2008 avslørte:  Manglende undervisning for elever som ikke har eksamen.  Hele skoledager disponeres til ”klassens dag”, OD-dag, messebesøk, aktivitetsdag, skolestart/avslutninger, skoleturer, osv. uten forankring i læreplaner.  Deler av skoledager brukes til andre aktiviteter.

Men, ”Fylkeskommunene har i ettertid stilt spørsmål om det kan stilles så eksakte krav til fylkeskommunens plikter, og om det er mulig og ønskelig å eksakt oppfylle fag- og timefordelingen.”

Opplæringsloven § 1-4  ”I Læreplanverket for Kunnskapsløftet er fag- og timefordelinga fastsett. Tida som går med til eksamen, medrekna eventuell førebuingstid som blir teken frå undervisinga, skal reknast som opplæringstid. Elevar som ikkje blir trekte ut til eksamen, skal ha ordinær opplæring.”

Forslag fra KS’ representanter i gruppen:  ”…en mulig løsning er at alternative dager kan arrangeres ved å utvide årstimetallet og således pålegge elevene et høyre årstimetall enn hva som fremgår av læreplanen. ” (s. 12).  Repr. fra Kunnskapsdirektoratet: Eleven har takket ja til et samlet opplæringstilbud fra fylkeskommunen. Ordinær videregående opplæring er obligatorisk på den måten at det føres fravær dersom eleven ikke møter til opplæringen.

Utfordringer ved avvikling av eksamen:  Klasserom og personalressurs.  De som ikke trekkes ut, får ofte fri, og dermed ikke oppfylt minstetimetallet i fag.  Hvordan gi meningsfull opplæring til eleven etter standpunktkarakterer er fastsatt, eller eksamen avlagt.

Mulig løsning:  Fastsatt dato for avsluttet opplæring før eksamensperiode (over ca 3 uker).  Unngår da sløsing med elevene tid, og manglende motivasjon.  Økt konsentrasjon for lærere som sensurerer eller involveres i eksamen.

Avslutning av skoleåret:  For vg2 og vg3: 23. mai.  For vg1: 1. juni.  Ingen ordinær undervising i eksamensperioden.  Ti undervisningsdager tidligere i året som kompensasjon for bortfall av opplæring, og ti dager omdisponert til eksamensformål.

Konsekvenser for lærerne:  Pr i dag 195 arbeidsdager (dvs 38 uker pluss en uke planlegging).  Ti dager med fremmøteplikt når eksamensperiode starter.  Tapt avspasering i elevenes høst- eller vinterferie, kan kompenseres gjennom ti fleksible dager ellers i skoleåret, når det passer arbeidsgiver og arbeidstaker, eventuelt i eksamensperioden.  De fleste lærere da i arbeid mellom 20.mai og 20. juni.

Forslag: 1. Forkorte eller forflytte deler av feriedager som gis som høst- eller vinterferie til eksamensperioden på slutten av skoleåret. 2. Tilby kvelds- eller ettermiddagsundervisning. 3. Starte skoleåret noe tidligere. 4. Bruke andre dager til undervising som trad. fridager, for eksempel inneklemte dager etter helligdager.