RNB 2011/Kommuneproposisjonen 2012 Kommentar fra KS v/ Helge Eide Kommuneøkonomikonferanse Halden 18.mai 2011 KS Omstilling og konkurranse

Kommuneøkonomien i 2010 og 2011

Frie inntekter 2010 og 2011 demografi og pensjon 2011 Økt lønnsvekst pris- og lønnsveksten (deflatoren) oppjustert fra 2,8 pst. til 3,4 pst, utgjør ca 2 mrd kr lønnsveksten for kommunesektoren anslås nå til 4 ¼ pst mot 3 ¼ pst i Nasjonalbudsjettet lønnsveksten for landet anslås av FIN til 3,9 pst Skatteanslaget oppjustert med 1,3 mrd som følge av økt lønnsvekst og økt sysselsetting 1 mrd kr til kommunene 260 mill til fylkeskommunene Konsekvenser kommunesektoren må finne dekning for netto økte kostnader på 700 mill kr pensjonspremien øker, presser likviditeten og øker fremtidige kostnader Kilder: Teknisk beregningsutvalg, Finansdepartementet, KS

Anslått årslønnsvekst for 2011 i KS-området Prosent Overheng fra 2010 2,5 Tillegg fra 1.1 2011 (forhandlet frem i 2010-oppgjøret) 0,25 Generelt tillegg pr 1. mai 2011 * 1,72 prosent, minst kr 7.000 i tillegg * minst kr 323.000 til de med 20 års ansiennitet 1,31 Antatt glidning i 2011 0,2 Samlet ramme (årslønnsvekst fra 2010 til 2011) 4,26 Kapittel 4

Regjeringen oppjusterer lønnsanslaget for Norge for 2011 fra 3¼ til 3,9 prosent Lønnsveksten for hele økonomien kan bli over 4 pst. Norges Bank har gjennomgående ventet lønnsvekst i 2011 over 4 pst i flere år allerede Merskatteveksten dette evt vil gi vil bli trukket inn igjen i 2012

Kommuneøkonomien i 2012

Kostnadene ved befolkningsveksten regelmessig undervurdert, også for 2012? TBU legger normalt SSBs MMMM-alternativ til grunn Regjeringen nedjusterer i KPRP 2012 anslaget fordi noen av kostnadene dekker via øremerkede overføringer KS mener SSBs HHMH-alternativ er mer sannsynlig, pga at innvandringer ser ut til å bli vesentlig sterkere enn i MMMM-alternativet, gir ¼ mrd kr i høyere kostnader. KS har dessuten funnet en svakhet i TBUs beregningsopplegg, gir ¼ mrd kr i høyere kostnader for 2012.

Kraftig økning i antall barn med barnevernstiltak og spesialundervisning KS Omstilling og konkurranse

Pleie- og omsorg BPA 67 -79 år 80 år og eldre Ressurskrevende brukere

Fremskrevet utgiftsvekst 2012 Anslagene er basert på at veksten i 2012 er den samme som de foregående årene

Dagaktivitetstilbud demente 70 000 personer over 65 år har demens i Norge i dag Om lag 4 700 av disse har dagaktivitetstilbud Øremerket tilskudd for 5000 mennesker i 2012 Årsverk må dekkes innenfor kommunenes frie midler Regneeksempel: 5000 brukere a tre timer i uken. 250 kr timen gir om lag 200 millioner kr (Om lag 4 700 av disse har dagaktivitetstilbud – tilbudet varierer i omfang og hvordan dette tilbys, f.eks. tilbud i egen bolig, på eldresenter, sykehjem etc.) Variasjon i omfang og tilbud, f.eks. tilbud i egen bolig, på eldresenter, sykehjem etc, dekningsgrad på 6,7 % i 2007, svært ulike tilbud rundt om i kommunesektoren, samlokalisering med sykehjem og andre omsorgstilbud gjør driftsutgifter krevende å få frem. Demens er ikke en entydig diagnose og skjuler mange ulike funksjonsnivåer. Med en forventet vekst opp til 130.000 i 2030

400 millioner kroner mer til drift og vedlikehold av fylkesveier Utgiftsvekst i driftskontrakter på veier langt høyere enn tidligere beregnet Fortsatt stort vedlikeholdsetterslep på vei (og bygg)

KS vurdering kommuneopplegget 2012 Mrd. kroner Vekst i samlede inntekter 5 - 6 Vekst i frie inntekter 3 ¾ - 4 ¼ Demografikostnader Inntil 3,0 Fylkesveier - økt drift og vedlikehold 0,4 Dagtilbud for demente 0,2? Samhandlingsreformen ? Pensjonskostnader Økte rentekostnader Bra om kommunesektoren får en høyere inntektsvekst i 2012 enn i 2011 Men utgiftene kan bli en god del høyere enn hva Regjeringen forutsetter Renteutvikling og sterk vekst i antall mottakere av enkelte kommunale tjenester gjør at det er usikkert om, eller hvor mye, handlingsrommet for velferd forbedres i kommunene i 2012 Forventninger til bedre og flere kommunale tjenester er klart økende både i befolkningen og blant sentrale politikere Demens: 5000 brukere a tre timer i uken. 250 kr timen gir 195 millioner kr. Memo: Rammetilskuddet er i utgangspunktet redusert med ¼ mrd som følge av korreksjonen for ressurskrevende tjenester KS Omstilling og konkurranse

Men hva med … Økt netto driftsresultat og redusert premieavvik, mulig uten kutt i tjenestetilbudet til innbyggerne? Forventet underliggende vekst i antall tjenestemottakere innen ressurskrevende pleie- og omsorgstjenester, BPA-ordningen, barnevernet og spesialundervisning Behov for styrket vedlikehold av kommunale/fylkes-kommunale bygg og veger, for å kunne oppnå et verdibevarende vedlikeholdsnivå Å kunne gi fylkeskommunene et bidrag til å styrke kollektivtilbudet

Hva hvis? - dekke andre forventninger om økte kommunale driftsutgifter

Samhandlingsreformen og inntektssystemet

Kommunal medfinansiering KS er usikker på om KRDs forslag til ny kostnadsnøkkel vil treffe godt nok. KS mener at KRD bør vurdere å bruke (tilnærmet) samme nøkkel som brukes til å fordele inntektene mellom de regionale helseforetakene (RHF) Enkelt å teste ut om kostnadsnøkkelen i RHFene vil treffe bedre enn KRDs forslag

Utskrivningsklare pasienter KRD forslag Inngå i delkostnadsnøkkel for medfinansiering KS mener at KRD bør: Vurdere en midlertidig tilskuddsordning basert på historiske data Gi kommunene tid til å samordne praksis Innlemmes i delkostnadsnøkkelen for pleie- og omsorg ved neste revisjon av inntektssystemet

Samlet finansiering - utfordringer Adm. styrking i kommunene til nye folkehelseoppgaver og nytt finansieringsansvar kompenseres det ikke for fra statens side Omfanget av utskrivningsklare pasienter (140 000 pasientdøgn) er basert på statistikk – endret praksis i helseforetakene kan gi kommunene en høyere regning Sykehusaktiviteten påvirker kommunenes medfinansieringskostnader. Viktig at forutsetningene som legges for 2012 blir realistiske Behov for følgeevaluering av reformen, slik at bl.a. det økonomiske opplegget kan justeres 20

Fordelingsvirkninger - utfordringer Fordeling av midler til medfinansiering og utskrivningsklare pasienter gir store omfordelingsvirkninger I en periode er det behov for å dempe virkningen for enkeltkommuner Det er uklart i hvilken grad kommuner som taper på ordningen skal kompenseres, selv om det i proposisjonen fremgår at man skal ha en kompensasjonsordning Lavere betalingstak pr innleggelse kunne i noen grad redusert kommunenes risiko ved medfinansiering 21

Døgnplasser for øyeblikkelig hjelp Gradvis utbygging i perioden 2012-2015, plikt til å gi tilbudet for alle kommuner fra 2016 Enighet om evaluering underveis av kostnader og antall sengeplasser det er behov for Regjeringen foreslår at 50 pst til drift gis som øremerket tilskudd og 50 pst fra de regionale helseforetakene KS har bedt om at hele den statlige finansieringen gis gjennom et øremerket tilskudd

Barnehager Rammefinansiering av sektoren innført - tilskuddet til de private har vært et stridstema Delkostnadsnøkkelen for barnehager og spesielt utdanningkriteriet vurderes på bakgrunn av endelige regnskapstall for 2010 RAMMEFINANSIERING OG LIKEBEHANDLING: Generell tilfredshet i kommunene med rammefinansiering og ny likebehandlingsforskrift. KS og PBL er uenige om effekten den nye ordningen har på faktisk tilskudd til de private barnehagene. PBL har anslått at de kommunale tilskuddssatsene er redusert med 10 % fra 2010 til 2011. KS har i undersøkelse av et utvalg kommuner sett på hva som er endringer i de faktiske bevilgningene. Undersøkelsen viser at det har vært en nominell bevilgningsøkning til private på ca 5 %. Det er m.a.o. ikke grunnlag for å si at de private barnehagene behandles urimelig i forhold til de kommunale. MØNSTERAVTALEN: I felles oversendelsesbrev fra KS og PBL er det vedlagt to eksempler på lokale retningslinjer for tildeling av driftstilskudd, bl.a. antall telletidspunkter for rapportering av antall barn og justering av tilskudd på grunnlag av dette (Bergen og kommunene på Søre Sunnmøre). FLERE BARNEHAGEPLASSER ETABLERT: Økningen i antall plasser i 2010 førte til at det ble 1 400 flere barn i barnehager enn prognosen – dvs en total økning på 6 800 barn i 2010. Rammetilskuddet oppjusteres tilsvarende. DELKOSTNADSNØKKELEN: Denne bygger på analyser fra Senter for økonomisk forskning (SØF) om hva som skaper etterspørsel etter barnehageplasser. En av de tre komponentene i nøkkelen gjelder innbyggere med høyere utdanning, og veier 11 % av totalen. En rekke kommuner har ment det er urettferdig at kommuner med lavt utdanningsnivå har fått mindre ressurser. I proposisjonen heter det at en modell med kriteriene i dagens kostnadsnøkkel er «…den modellen som gir best forklaringskraft, og som dermed best fanger opp variasjonene i kommunenes kostnader til barnehage». Det heter imidlertid videre at endringene i kostnader og etterspørsel som følge av økt økonomisk likebehandling i sektoren, gjør det nødvendig å følge med på utviklingen i tiden som kommer. Dette gjør det naturlig å foreta en ny vurdering av kostnadsnøkkelen, og eventuelle endringer kan blir foreslått allerede i 2012. KS er tilfreds med at det foretas en slik vurdering.

240 øremerkede mill til barnevernet - hva nå i 2012? Omstendelig, dyr og uforutsigbar søknadsrunde 82 kommuner har ikke fått noe Ingen nye signaler for 2012 Norgeshistoriens minst effektive fordeling av midler….. Tilbakemeldinger fra kommunene: Omstendelig, dyr og uforutsigbar søknadsrunde: søknadene var først ferdigbehandlet hos fylkesmennene i slutten av mars. Det vil si at ansettelser av saksbehandlere ble forsinket med 3-4 mndr i forhold til om pengene ble fordelt etter kostnadsnøklene. Kommunene har brukt mye tid på søknader, planer og saker til politikerne. Fylkesmennene har brukt 8 mill på administrasjon, de 400 kommunene som har søkt; til sammen kanskje det dobbelte? 82 kommuner har ikke fått midler. Noen av dem har ikke søkt, mens andre har fått avslag fordi de ikke har de «riktige» problemene i barnevernet. Noen har valgt ikke å søke fordi det er for uforutsigbart hva de kan forvente de neste to-tre årene. Det står ingenting i kommprp om en evt videre øremerking av barnevernmidler. Politisk ledelse i BLD har tidligere uttalt at de kommunene som har fått stillinger i 2011 vil få videreføring i 2012. Hvis det kommer i st.budsj forventer KS en mer fleksibel og forutsigbar ordning enn dagens.

Inndelingstilskuddet KS støtter omleggingen med utvidlesen av ordningen med 15 til 20 år KS etterlyser mer fleksibilitet hvor kommunene selv kan bestemme utbetalingsprofilen av tilskuddet

Stimuleringstilskudd - inndelingstilskudd Dagens ordning med inndelingstilskudd er egentlig 1 – ett – svar på to ulike spørsmål: 1. Hvor stor kompensasjon skal en sammenslått kommune få for framtidig tapte inntekter i inntektssystemet? 2. Hvordan skal denne kompensasjonen fordeles over tid?

Forslag til justering: la kommunene selv bestemme spørsmål 2 Staten bestemmer: Samlet inndelingstilskudd til sammenslått kommune (dvs størrelsen på kompensasjonen) Sammenslått kommune bestemmer Fordeling av tilskudd over tid

Eksempler – ulike likeverdige valg av tidsprofil for gitt størrelse på tilskudd