Læreravtaleverket Lønns- og arbeidsvilkår for undervisningspersonalet Kristiansand 9.-10. november 2010 Dette er en tittelside. KS Omstilling og konkurranse 1
Aktuelle lover og forskrifter Opplæringsloven - §10 Om personalet i skolen - kompetanse, utlysing, kvalifikasjonsprinsippet, midlertidig tilsetting, politiattest - og § 16 om stillingsvern ”uoppsigelige” - Forskr. oll § 14: Kompetanse for tilsetting Arbeidsmiljøloven - Særlig om arbeidsmiljø, tilsettingsvilkår og stillingsvern Kommuneloven om medbestemmelse
Avtalestruktur Hovedavtalen Hovedtariffavtalen Sentrale særavtaler - Med særlige bestemmelser for undervisningspersonale Sentrale særavtaler - Sentrale generelle særavtaler – eks. SGS 1010 - Sentrale forbundsvise særavtaler – SFS 2213 - Protokolltekster Lokale særavtaler – for eksempel lokal arbeidstidsavtale
Informasjon fra KS KF Personal - Avtaler og rundskriv Personalhåndboka Aktuelle lover/forskrifter Veiledninger KS Medlemsservice medlemsservice@ks.no 24 13 64 03 (09.00-15.00) www.ks.no 4
Kort historikk - avtalesystemet Lang og sterk tradisjon for statlig styring Lønns- og arbeidsvilkår i lov og forskrift Utvikling som følge av oppbygging av det lokale styringssystemet – lokaldemokratiet Avregulering av statlig detaljstyring og overgang til ”tilsynssystemet” Utfordring: Få grep om det lokale handlingsrommet for å utvikle tjenestene
SFS 2213 – Arbeidstid og andre forhold Styringssystemet og lokalt handlingsrom Forhandlingene pr 31. des 2009 Grunnlag for lokalt handlingsrom Drøfting eller avtaler/forhandlinger Lokale reglement/ordninger eller lokale særavtaler
Styringsrett Ulovfestet rett Definisjon: Retten til å lede, fordele og kontrollere arbeidet, samt retten til å inngå arbeidsavtaler og bringe dem til opphør. Utgangspunkt: Ubegrenset rett, MEN Begrenses av lovgivning, tariffavtaler og selve arbeidsavtalen.
Styringsretten begrenses av: Lover: Avtaler Arbeidsmiljøloven Ferieloven Opplæringsloven Likestillingsloven Arbeidstvistloven Personlige arbeidsavtaler Tariffavtaler: Rettspraksis HTA HA Særavtaler Lokale avtaler
Styringsretten kan brukes til små og litt større beslutninger. NB Styringsretten kan brukes til små og litt større beslutninger. NB! Drøftinger er ofte grunnlaget. Når styringsretten brukes, trenges ikke andre juridiske grunnlag. MEN krav om saklige begrunnelser for beslutningene – utfyllende prinsipp i arbeidsretten. Dette gjelder gjennomgående i forhold til en rekke andre avgjørelser i arbeidsforholdet. Dersom beslutninger blir bestridt, kan domstolen prøve: Om saklig grunn Om de ulike momentene er vurdert riktig Domstolene kan ikke prøve skjønnet!
FORHANDLINGER DRØFTINGER Kontakt mellom to likeverdige parter, hvor en eventuell avgjørelse blir fastsatt i en avtale DRØFTINGER Kontakt på et område der arbeidsgiver har styringsrett. Endelig avgjørelse blir tatt i form av en beslutning fra arbeidsgivers side
Viktig systemprinsipp: Ved uenighet lokalt følges det vanlige prinsippet om at arbeidsgivers forståelse av regelverket legges til grunn inntil: Avtale: Partene eventuelt blir enige om en felles forståelse eller saken blir avgjort rettslig Lov/forskrift: Statlig eller rettslig organ fastsetter rett forståelse 11 11
Prolongering av SFS 2213 Partene er enige om følgende: Avtalen prolongeres for 2 år med utløp 31.12.2011. Kommer ikke partene til enighet ved reforhandlingene, kan uenigheten bringes inn i hovedtariffoppgjøret 2012. Lokale avtaler for skoleåret 2009/2010 løper videre inntil en av partene krever reforhandling. I prolongeringsperioden er partene enige om at det ved uenighet lokalt gjennomføres bistandsforhandlinger. Oppnås ikke enighet i disse, fastsetter de sentrale parter løsningen. Partene har justert vedlegget til SFS 2213 som følge av nye/endrede fag/fagplaner. Se vedlegg til avtalen.
Prolongering av SFS 2213 (forts.) I praksis vil prolongeringen gjelde til 31.7.12 Lokale avtaler løper til krav om reforhandling, og nye avtaler kan inngås Det er ikke noen automatikk i tilbakefall til sentral avtale. Sentrale parter fastsetter avtale eller videre behandlingsmåte etter bistandsforhandlinger Justeringer i årsrammevedlegget - Klokketimer og justering for fag i v.g. oppl.
Hvem omfattes av lokale avtaler Tillitsvalgte binder sin medlemmer både i kommunen og på den enkelte skole AML § 10-12, nr 5:(5) Dersom det er inngått tariffavtale etter ….. 10-12 fjerde ledd og et flertall av arbeidstakerne er bundet av avtalen, kan arbeidsgiver gjøre avtalens bestemmelser om arbeidstid gjeldende for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art avtalen omfatter. Andre org og uorganiserte må følge slik avtale.
Avtaleutvikling Største endring: Overgangen fra ”katetertid” til brutto disponibel tid SFS 2213 omfatter alle regler for arbeidstid - minus overtid utover årsverket som ikke kan fravikes iht §10-12, nr 4. Kan likevel avtale overtid når det gjelder undervisningstid innenfor årsverket Rammesystem som krever årsverksdisponering gjennom arbeidsplaner Dette er en tekstside med blå bakgrunn. KS Omstilling og konkurranse 15
Definisjoner Sentral arbeidstidsavtale – SFS 2213 Lokal arbeidstidsavtale – Avtale inngått mellom kommunen og arb.t.org. Avtale på skolenivå – For enkeltskoler, inngått på kommunenivå Arbeidsplan – Plan for den enkelte lærer med grunnlag i tildelte arbeidsoppgaver Planfestet arbeidstid – Den delen av arbeidsplanen som viser når den enkelte lærer skal være til stede på skolen John har lagt inn dette. Bør det komme før henvisningene til SFS? 16
SFS 2213 og handlingsrommet Årsverket og fordeling av tid: 38 uker sammenfallende med elevene 1 uke (39.) = 37,5 timer – til disp Tid utover dette må avtales lokalt 17 17
Årsrammesystemet (leseplikt) Jf vedlegg til SFS 2213 ”Undervisning slik den framkommer som årsrammer” (pkt.2, 3.ledd) – dette innebærer at årsrammene skal oppfylles med timer som legges inn i den enkeltes arbeidsplan som undervisning Merk: Årsrammer som 45 min eller klokketimer Ingen sentral definisjon av undervisning. 2 arbeidsrettsdommer legges til grunn. (Arbeidsretten av 20. desember 2002, ARD sak 34/2001, jf. F-02/2003 fra KUF og Arbeidsrettens dom av 6. juni 2006, ADR sak nr. 32/2005 (Vestfoldsaka)). Undervisningsplikten for lærerne knyttes til årsrammer for ulike trinn og fag - og ikke til elevenes timeplan. 18
SFS 2213 og handlingsrommet (forts.) Handlingsrommet: Arbeidsplaner og fordeling av oppgaver – drøfting: ”Prinsipper vedrørende innhold, utarbeiding og endring av arbeidsplaner drøftes på den enkelte skole.” Arbeidsoppgaver og arbeidsplan fastsettes av arbeidsgiver etter samtale 19 19
Tidsdisponering- Rettslige avklaringer ARD 2002 om avklaring mellom ”undervisningstid” og ”annet arbeid” - den såkalte ”skøytedagen” ARD 2006 ”Vestfoldsaken” som klargjorde forholdet mellom elevenes rett til undervisning og lærernes arbeidsplikt etter særavtalen om arbeidstid – SFS 2213
SFS 2213 og handlingsrommet (forts.) Alternative aktiviteter – omlegging av arbeidsplaner og omdisponering av personale Periodisering av undervisning og driftsmessige omlegginger gjennom året – endring av arbeidsoppgaver og arbeidsplaner Fordeling av oppgaver og eventuell omfordeling av undervisning 21 21
Årsrammer ved tilpasset opplæring Utgangspunkt for ”lesepliktsystemet” er arbeidsomfang knyttet til fag/læreplaner/nivå Det er altså læreplan/nivå og ikke hvem som ”administrerer” opplæringen som avgjør valg av årsramme Årsramme for lokalt tilpassede læreplaner/ opplæringstiltak som vanskelig kan henvises til enkeltfag og bestemte nivå, må avtales lokalt etter en konkret vurdering av behovet for for- og/eller etterarbeid
Oppbygging av årsverket grunnskole og v.g. opplæring Undervisning 741 – 460 timer Samlet nettoårsverk 1687,5 timer Arbeidsplanfestet tid 1300 - 1150 timer innenfor 39 uker Undervisning 741 - 465 timer innenfor 38 uker Arbeidsplanfestet tid utenom undervisning 559 – 685 timer "Grønn" tid generert av undervisning 387,5 – 537,5 23 23 23
Disponering av årsverket Ramme for disp: 1150-1300 (blått) av 1687,5 timer Oppgaver etter egen prioritering på skolen ”Grøn tid”- en del av arbeidsplikten, men lærer bestemmer tid og sted Annet arb med elever og div planlagte oppg knyttet til underv. Undervisning av elever, jf vedlegg til SFS 2213
Endring av arbeidsplaner – overtid/merarbeid/avspasering Endring av ytre tid og flytting av undervisning og andre oppgaver Vilkår for flytting av undervisning som ikke utløser kompensasjon Beregning av avspaseringstid Avtale om ”undervisningsovertid”
Moment i arbeidsgivers arbeidsplanarbeid Gruppestørrelse, tallet på fag og elevgrunnlaget Organisering av læringsarbeidet Omfanget av vurderingsarbeidet Faglig-administrative arbeidsoppgaver Lærerens kompetanse og erfaring 26 26
Begrepsavklaring Arbeidstidsavtaler (kollektive) Sentrale eller lokale tariffavtaler Arbeidsavtaler (individuelle) Avtalte vilkår for arbeidsforholdet Arbeidsplaner (individuelle) Tidsplan - disposisjon av arbeidstaker
Sikre den enkelte arbeidstaker en forutsigbar arbeidssituasjon. Arbeidsplaner Arbeidsplanene skal: Være et styringsverktøy for arbeidsgiver i forhold til å fordele arbeidet til tid og sted for den enkelte lærer med grunnlag bl.a. i arbeidstidsavtalen, skolens års-/virksomhetsplan og elevenes fag- og timefordelingsplan. Sikre den enkelte arbeidstaker en forutsigbar arbeidssituasjon.
Arbeidsplaner Arbeidsplanen er oversikten over den tiden den enkelte arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver den enkelte dag. Arbeidsplanen er personlig og fastsettes individuelt for hver enkelt arbeidstaker.
Arbeidstidsavtaler (kollektive) vs Arbeidstidsavtaler (kollektive) vs. lokalt fastsatte arbeidsreglement eller ”ordninger” Mange generelle forhold knyttet til arbeidsplaner og tidsressurser er drøftingsgjenstand Være bevisst på forhold som i utgangspunktet er drøftingsgjenstand Ved behov for felles holdninger/håndtering av forhold knyttet til tids- og/eller ressursdisponering: Finne hensiktsmessige reguleringsformer, for eksempel reglement/ordninger på ulike nivå. Lokale tariffavtaler vil ofte kunne gi bindinger som er uheldige for senere/videre utvikling
Arbeidsplaner Arbeidsplaner – omfang og utforming utover u.v.tid og ytre ramme er drøftingsgjenstand, for eksempel: - inndeling/lengde planperioder - oppgavefordeling mellom periodene - varsling av endringer - bruk av ”resttid” til vikartjeneste - vilkår på alternative dager - tidsbruk/vilkår eksamensperiode
Arbeidsplaner (forts.) Frist for arbeidsplaner ved skolestart Følger av manglende eller mangelfulle arbeidsplaner Endring av ytre disponibel tid Endring/flytting av oppgaver innenfor disponibel tid
Overtid og avspasering To grenser for overtid: - Undervisning utover årsrammene - Pålagt arbeid utover disponibel tid 1300/1225/1150 timer Flytting av undervisning gir ikke grunn til overtid eller merarbeid Overtid av undervisningstimer kan lovlig avtales siden det ikke er overtid etter AML Avspasering av u.v.tid og annen tid er ikke sentralt regulert - drøfte og etablere lokal ordning
Forhold ved avkortet arbeidsår ”Skolerute” eller andre avkortinger Lønnsavkorting iht SFS 2201 eller regulere stillingsstørrelse Beregning av stillingsstørrelse/arbeidstid
Seniortiltak etter SFS 2213 Lærere har rett til å få redusert årsrammen for undervisning med inntil 5,8 % og 12,5 % fra skoleårets begynnelse det kalenderåret de fyller hhv 55 og 60 år. Årsrammereduksjonen innebærer en omfordeling av arbeidsoppgaver innenfor det ordinære årsverket. Den omfordelte tiden nyttes til pedagogisk arbeid og forutsettes å lette den enkelte lærers arbeidssituasjon.
Seniortiltak - praktisering Utgangspunktet for tiltaket Omdisponering av tid disponert av arbeidsgiver Sees i sammenheng med HTA kap 3, pkt 3.2.3 Likeverdig behandling – ”egentid” kan sees som tiltak etter HTA
Funksjonssystemet/tidsressurs Bakgrunn og utvikling av funksjoner Lovpålagte tjenester som funksjoner Fagligadministrative oppgaver som lokale funksjoner Oppretting, endring og nedlegging av funksjoner Tidsressurser til funksjonsoppgaver
Tidsressurs – Byrdefull arbeidssituasjon Utgangspunkt i den tidligere tilleggsressursen til spesialundervisning Fra 2001 en generell ressurs for utjevning av arbeidsbelastning for hele personalet Hovedregel å omfordele undervisningstid til andre oppgaver Ved partsenighet kan det være formålstjenlig å bruke ressursen til ”flere hender” (hoder) for å få til en god fordeling av arbeidsoppgavene
Andre tidsressurser Kontaktlærertjeneste Rådgiver/sosiallærer grunnskole Rådgivertjeneste v.g. opplæring Tidsressurs i voksenopplæring - Er det opprettet funksjoner? Kontaktlærer for elevråd
SGS 1010 – Følge av pasient/klient/elev Skoleturer/ekskusjoner/leirskole Arbeidsplaner og godtgjøring/kompensasjon etter avtalens del I Godtgjøringssystemet i del II - avregning/omdisponering av tid - ingen kompensasjon utover døgngodtgjøring og event. reise/kost
Arbeidsplaner og SGS 1010 – del I Prinsipp: Kompensasjon ut fra arbeidsplan og et tidsregnskap – lønn eller avspasering i tillegg til en døgngodtgjøring. - Samlet ”medregnet” tid minus arbeidsplanfestet tid gir grunnlag for merarbeid og overtid - Overtid 50% uavhengig av omfang og tidspunkt
Arbeidsplaner og SGS 1010 – del II Prinsipp: Kompensasjon gjennom fast døgngodtgjøring uavhengig av faktisk arbeidstid Godtgjøring for overtid, ekstra ansvar, ubekvem arbeidstid m.m. ligger i døgngodtgjøringen Avregning av arbeidsplanfestet tid og undervisningstid
SGS 1010 – Lokal tilpasning, pkt 4.1 Lokal avtale om vilkår for enkeltreiser eller typer av reiser. Endring av materielle bestemmelser i SGS 1010 krever avtaleinngåelse – mens utfyllende reguleringer bestemmes på skolenivå Det kan også avtales at skoleturer/ ekskursjoner kan følge systemet for godtgjøring i Del II.
SFS 2213 – Diverse bestemmelser Særskilte bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår for undervisningspersonale Denne delen av særavtalen omfattes ikke av lokal arbeidstidavtale Eventuelle lokale avvik eller tilpasninger må avtales iht HA del A, § 4-6
Funksjoner og godtgjøringer SFS 2213 Diverse bestemmelser 1: - Siden dette gjelder fordeling av særskilte oppgaver, er godtgjøring utenom kontaktlærer og rådgiver en kan-bestemmelse - Forhandlingsbestemmelse, men arbeidsgivers siste tilbud gjelder - Ved endring i innhold/omfang er det også siste tilbud som blir stående - Ved skifte av innehaver er det videreføring dersom ikke enighet om annet - Ikke ”arverett” til høyt tillegg fra 2004
Særskilt stillingsvern Avtalen gjelder v.g. opplæring, mens tilsvarende stillingsvern for grunnskolen er regulert i opplæringsloven Uoppsigelig tilsatte før 1.8.99 kan ikke sies opp, men kan gis avskjed dersom det er grunnlag for det
Diverse lønnsforhold Avtalefestet lønnsutbetaling den 12. – også for faste tilegg og variable tillegg fra forrige måned Inntil 2 mnd forskudd på lønn i særskilte tilfelle – skriftlig avtale om tilbakebetaling 1 måned eller mindre = timelønn Mer enn 1 mnd og når timelønte passerer 1 mnd = månedslønn
SFS 2213 – Div forhold for ledere Ikke omfattet av arbeidstidsavtalen og utfører alle arbeidsoppgaver innenfor ordinært nettoårsverk (1687,5 t) Undervisning og eventuell avtale om avkorting av arbeidsåret Vikartimer /ekstraoppgaver og overtid Ressurs til ledelse og fordeling Lønnssikring
Hovedtariffavtalen et utvalg av bestemmelser Undervisningspersonale – definisjon Diverse forhold ved tilsetting og endring/ lengde av arbeidsforhold Tillegg for ubekvem arbeidstid Ferie og feriepenger Gjeninntreden i stilling Ansiennitetsbestemmelser
Undervisningspersonale HTA kap 1, § 1: ”…. fast forpliktende arbeidsforhold … på forhånd fastsatt arbeidstid …” Merknad til § 1 Begrepet undervisningspersonale i HTA omfatter undervisningsstillinger og lederstillinger ved den enkelte skole som var på statlig avtaleområde pr. 30.04.2004.
Tilsetting - Kvalifikasjonsprinsippet HTA 1, 2.2: Ved tilsetting og opprykk skal det i første rekke tas hensyn til søkernes kvalifikasjoner (teoretisk og praktisk utdanning samt skikkethet for stillingen). Oll§ 10-5. Val mellom fleire søkjarar ”… skal det leggjast vekt på utdanning og praksis, kva undervisningsbehov tilsetjinga skal ta sikte på å dekkje, og kor kvalifisert søkjaren elles er for stillinga.”
Deltid og utvidelse av stilling HTA 1, 2.3: ”… skal deltidstilsatte …. tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen.” Oll§ 10-4. Krav om utlysing - over 6 mnd lengde – hvis ikke omfattet av AML §§ 14-2, 14-3 og 15-7
Lengde på tilsettingsforhold HTA 1, 2.5: ”Tilsettingsforhold for undervisningspersonale regnes fra dato til dato, men likevel slik at et tilsettingsforhold som varer et skolehalvår regnes fra 01.08 til 31.12, henholdsvis 01.01 til 31.07, og et tilsettingsforhold som varer et skoleår, regnes fra 01.08 til 31.07, inklusive lovbestemt feriefritid.” NB! Ved forlengelse knyttes tilsettingene sammen 4-årsregelen og lærerstillinger, jf AML § 14.9, nr 5 – kommer ikke til anvendelse
HTA 1, 3.4 – Lønn ved omplassering Pkt. 3.4.1. Ved grunner som ikke skyldes arbeidstakerens forhold: beholde lønn som personlig ordning Pkt. 3.4.2. Ved avtale lavere lønnet stilling: Kan behold inntil lønn i tidligere stilling dersom dette er del av avtalen OBS: Vanskelig grensegang ved avtale som kan ha sitt grunnlag i helsemessige forhold
Tillegg etter HTA § 5 Møte-/undervisning etter kl 17 legges som del av årsverket og gir tilegg etter pkt. 5.4.2 Videre gir det grunnlag for delt dagsverk etter pkt. 5.5 når vilkårene er oppfylt Som planlagt del av årsverket fyller ikke slik tjeneste vilkårene for å regnes som overtid selv om samlet tjeneste overstiger 9 timer
Ferie og erstatningsferie pkt. 7.2 Lovbestemt feriefritid er tariffestet til 21 siste arbeidsdager i juli Kan etter avtale legges til annen tid Erstatningsferie fra 1. dag (sykmelding), men avgrenset til 21 arbeidsdager Avtalefeste ferie (4 dager) anses avviklet på dager uten arbeidsplikt gjennom året
Feriepenger og første yrkesår ”… full lønn i ferietiden første yrkesår” - betyr at dette må beregnes slik at det utbetales 12 månedslønner første yrkesåret - måten dette lønnsteknisk skal gjennomføres, er ikke regulert Vilkårene om fullført utdanning og tilsetting for minst 1 år må være oppfylt Full lønn i ferietiden etter gjeninntreden etter studiepermisjoner
Gjeninntreden og tiltredelsestidspunkt Gjeninntreden ved skoleslutt i juni, men lønnsavkorting dersom det tas ny permisjon innen 4 måneder Tiltredelse den dato tilsettingen gjelder fra og vedkommende kunne ha tiltrådt (gjelder altså ikke ved sykmelding)
Gruppelivsforsikring Bestemmelsene i HTA § 9 er endret ved tariffoppgjøret 2008 Ingen særlige tilpasninger lenger for undervisningspersonalet
§ 12 Ansiennitetsbestemmelser Hovedregel: Fastsettes ved tilsetting - Betyr at utover godskrivingsreglene er det ingen ”arv” av tidligere fastsatt tjenestetid Konkret vurdering av omfang og relevans av tidligere tjeneste
Ansiennitetsbestemmelser forts. Beholde ansiennitet ved omgjøring av stilling pga utdanning: - Utgangspunkt i assistent – fagarbeider - Til vanlig vil f.eks pedagogiske fagstillinger bli utlyst internt/eksternt og bestemmelsen kommer ikke til anvendelse - Dersom arb.giver velger å omgjøre pga utdanning vil bestemmelsen kunne få anvendelse
Ansiennitetsbestemmelser (forts.) ”Hjemmearbeid” + omsorgstjeneste for stillinger uten krav om utdanning Godskriving av privat tjeneste ”av betydning” forutsetter en konkret vurdering av aktuelle arbeidsoppgaver Uvpers får godskrevet privat tjeneste etter fullført faglig og pedagogisk utdanning Pkt. 12.3 for timelønte/ekstrahjelper er ikke en godskrivingsregel, men en bestemmelse om ansiennitetsutvikling for timelønte/ekstrahjelper i tjeneste hos samme arbeidsgiver
Vikaravlønning for undervisning Timelønn for undervisningspersonale omfattet av HTA merknad til § 1 beregnes etter følgende formel: NB! Bare for undervisningstimer (Årslønn x 1400 x 100)/(Årsramme x 1687,5 x 112) = timelønn Arbeidstakere over 60 år har lavere årsramme, men bruker samme formel.
Stedfortredertjeneste - konstituering Plikt til å utføre stedfortredertjeneste. Høyere lønn etter min. 1 ukes tjeneste Stillingens lønn ved fullt ansvar - Hva er stillingens lønn? Delt ansvar kan gi grunnlag for avtalt godtgjøring - ikke ekstra lønn for ”ferieansvar” Konstituering etter 1 mnd – Lønn som ved opprykk
Diverse permisjoner § 14 Rett til perm. For pålagt kommunale eller off. verv – m/lønn etter søknad Viktige velferdsgrunner – inntil 12 dager m/lønn el. 24 m/halv lønn Utdanningspermisjon m/lønn når det er kommunen som initierer tiltaket Bindingetid maks 2 år Eksamen/fagprøver m.m.
Arbeidstid på tjestereiser Lærere beholder statens bestemmelser pr 30.04.04 fram til 30.04.12. Dette betyr medregning av reisetid utenom ordinær arbeidstid – minus 1 time Kompenseres gjennom avspasering
Historikk kompetanse/lønn Kompetanselønnssystemet før 2002 Videreføring av systemet i 2004 Vedlegg 6 til HTA i 2006 Forholdet mellom Vedlegg 6 og det tidligere systemet
Kompetanseforskriften § 14 § 14-1 Krav om pedagogisk kompetanse - Lærerutdanning eller PPU - Pedagogisk erfaring/praksis kan danne grunnlag for lokal konkret vurdering § 14-2 Faglig kompetanse for tilsetting i grunnskolen § 14-3 Faglig kompetanse for tilsetting i v.g. opplæring NB: Utenom allmennlærerutd er det krav om min. ½årsenhet i aktuelle fag/på fagområde det skal undervises
Kompetanse-/lønnsfastsettelse Det er arbeidsgiver som fastsetter både kompetanse og lønn ut fra gjeldende regelverk Først avklare om det er godkjent utdanning i forhold til forskriften - KS gir råd, men det staten ved fylkesmannen/utd.dir. som avgjør Stillings-/lønnsinnplassering med grunnlag i godkjent eller ikke godkjent utdanning - KS gir råd og tar stilling til spørsmål knyttet til Vedlegg 6
Vedl 6 - Faglig og pedagogisk utdanning ”..fullført faglig og pedagogisk utdanning” bygger på komp.forskr.-krav til utdanning for aktuelt nivå/undervisning En gitt fullført faglig og pedagogisk utdanning gir automatisk innplassering i st.koder ut fra normert studietid/vekttall/ studiepoeng
Vedl 6: Fyller de faglige kravene Mens godkjent utdanning gir automatisk innplassering/minstelønn, gir fullført faglig utdanning bare tilsvarende lønn dersom fagene dekker aktuelle læreplanfag og vedkommede er tilsatt for å undervise i disse fagene Vær OBS på søkere med PPU på grunnlag av ”smale” profesjonsutdanninger
Vedl 6: Videreutdanning og lønnstillegg Automatisk opprykk til ny kode når vilkårene er oppfylt Virkning fra tidspunkt fra fullført videreutdanning – dvs: Den 1. i mnd. etter dokumentert fullført utdanning Endring av st.kode endrer ikke ansiennitet Lokale tillegg utover sist regulerte minstelønn beholdes
Vedl 6: Andre bestemmelser Tidligere godkjent utdanning Videreutdanning for yrkesfaglærere Innplassering av faglærere i yrkesfag Morsmålslærere med eller uten godkjent utdanning