Etikk og brukermedvirkning

. Prosjektledelsen i KS anbefaler å ta utgangspunkt i debattheftet om brukermedvirkning i helse- og omsorgssektoren. Heftet inneholder 22 historier om brukermedvirkning med spørsmål til refleksjon. Å jobbe med å fremme brukermedvirkning krever at man tar etikken på alvor. Å aktivt ta i bruk historier om brukermedvirkning og reflektere rundt disse, vil kunne øke forståelse for og praksis innen brukermedvirkning og kan gi grunnlag for forbedringer. Brukermedvirkning og etisk refleksjon er gode innfallsvinkler for å møte dilemmaet i å ivareta den andres behov og balansere dette i forhold til ressursene en har til rådighet. Når brukerne ikke har et språk eller når det settes grenser for brukerens vilje og frihet, som for eksempel ved brukere med demens, blir spørsmålet om medvirkning vanskelig. Erfaring viser at det da er viktig å ha åpenhet om grensesetting og metodebruk – og ikke minst ha arenaer for diskusjoner for å ivareta brukerretting på en etisk god måte. Det er nettopp dette som er ambisjonen med debatthefte som er tiltenkt helsearbeidere og ledere i helsesektoren og som henter eksempler som grunnlag for debatt fra rundt 20 kommuner.

Spørsmål til refleksjon: Hvordan forstår jeg begrepet brukermedvirkning? Hvilke verdier trengs for å få til reell brukermedvirkning? Start gjerne med å be deltakerne reflektere rundt spørsmålene i til sammen 5 min. Ta deretter en runde i plenum for å høre hva deltakerne tenker.

”Brukermedvirkning innebærer at tjenesten benytter brukerens erfaringer med helsetjenesten for å kunne yte best mulig hjelp. Et viktig mål er at brukermedvirkning skal bidra til kvalitet på tjenestene og at brukeren har økt innflytelse på egen livskvalitet. Brukermedvirkning betyr ikke at behandleren fratas sitt faglige ansvar.” Kilde: Helse og omsorgsdepartementets hjemmeside Litt teori.

Brukermedvirkning – hvordan og hvorfor? Den viktigste brukertilpasningen av tjenestene skjer i dialog hver dag mellom den som gir og den som får en tjeneste. Brukermedvirkning i pleie- og omsorgssektoren er viktig for utvikling av tjenestene og brukernes opplevelse av kvalitet. (Haukelien, Møller og Vike, 2011)

Brukermedvirkning på individnivå: Å brukerrette tjenestene i tråd med det som tjenesteutøverne antar er brukernes ønsker og behov fordi, en stor del av brukerne har begrenset eller mangler evne til å gi verbalt uttrykk for sine ønsker og behov. (Haukelien, Møller og Vike, 2011) Brukermedvirkning på individnivå handler om: I det daglige dreier brukermedvirkning seg langt på vei om å forsøke å forstå brukerne, sette seg inn i brukernes behov og så langt det lar seg gjøre, innrette tjenestene deretter. I noen tilfeller – når brukerne ikke har et verbalt språk – dreier brukermedvirkning seg om å tolke og forstå brukerne på andre måter. I andre tilfeller – når brukernes ønsker eller behov støter mot andre hensyn – dreier brukermedvirkning seg om å trekke grenser mellom brukernes behov på den ene siden, og hva som er praktisk eller etisk forsvarlig på den andre. Disse grensene for brukerens frihet eller autonomi bestemmes av forhold som tid og ressurser, men også av ulike dilemmaer som oppstår i hverdagen. Dette kan for eksempel være hensynet til brukerens ønsker på den ene siden, og brukerens egen helse på den andre. Eller det kan dreie seg om å balansere hensynet til den enkelte brukers interesse mot enten pleierens eller andre pasienters interesser og behov. (tekst fra FoU rapporten til Haukelien, Møller og Vike)

Situasjonsbetinget brukermedvirkning Aksept for brukers ønsker Mest mulig informasjon, men bruker avgjør Skrittvis fremgangsmåte ”Metoder” og overtalelser Tvangstiltak/umyndiggjøring I hvilke situasjoner benyttes hva? Hvordan benyttes mellom- formene? Situasjonsbetinget brukermedvirkning varierer fra aksept for brukers ønske på den enes siden til tvangstiltak/umyndiggjøring på den andre. Det er når brukerne ikke har et språk eller når det settes grenser for brukerens vilje og frihet, at spørsmålet om medvirkning blir aktuelt og vanskelig. For det andre innebærer det at brukermedvirkning blir situasjonsbestemt. Med dette menes at i noen tilfeller kan brukerens frie vilje og ønsker komme til uttrykk og i andre tilfeller begrenses den. Denne grensesettingen fungerer i praksis slik at tjenesteyterne benytter seg av ulike former for overtalelser og andre metoder for å få brukerne til å handle i tråd med deres ønsker. Samtidig kan man ved hjelp av ulike metoder også skape rom for å gi brukerne økt frihet og autonomi. Erfaring viser også at det å ha åpenhet omkring spørsmål om grensesetting og metodebruk – og ikke minst ha arenaer for diskusjoner om dette – er viktig med hensyn til å ivareta denne formen for brukerretting på en etisk forsvarlig måte. (tekst fra FoU rapporten til Haukelien, Møller og Vike) Kilde: Geir Møller, Telemarkforsking 04.04.2017 GEIR MØLLER Telemarksforsking

Spørsmål til refleksjon: Myndiggjøring («Empowerment») Ansvarliggjøring Hverdagshabilitering Hva legger vi i disse begrepene? Hvordan kan vi oppnå myndiggjøring og ansvarliggjøring i praksis? La deltakerne reflektere rundt spørsmålene over. Ta deretter en runde i plenum

Hva er etikk? Moral: Personlige og felles oppfatninger om rett og galt i omgang mellom mennesker. Gir føringer for holdninger og handlinger. Etikk: Moralens teori. Etikk er systematisk tenkning rundt hva som er moralsk godt, rett og rettferdig. Hvordan begrunner vi valg og finner gode løsninger? Når vårt eget ”moralske kompass” ikke gir tilstrekkelig svar? (Eide og Aadland 2012) I helse- og omsorgstjenestene handler etikk om service og kvalitet, om hvordan tjenestene bør være. Det betyr at ledelse er avgjørende, at ledelsen legger til rette for god etisk praksis. Det handler også om holdninger, verdier og ferdigheter både hos den enkelte medarbeider og om organisasjonskulturen i staben som helhet. Og ikke minst handler det om de mange enkeltvalg som gjøres hver dag i praksis, om hvordan den enkelte medarbeider bør handle for å gi best mulig helsehjelp og ivareta utsatte brukeres integritet, verdighet og behov for trygghet. Også medarbeidernes arbeidssituasjon, organiseringen av tjenesten og ledelsen kan være objekter for etisk refleksjon. Men normalt er det hensynene til brukere og pårørende som bør stå i sentrum for oppmerksomheten.

Etisk refleksjon Se en sak fra flere sider, få nye perspektiver: Hva er problemet? Og hva er de etiske aspektene? Hvem har problemet? Hvorfor har problemet oppstått? Hva dreier dette seg egentlig om? Hvilke hensyn veier tyngst? Hvordan skal problemstillingen håndteres videre? Ta en begrunnet og informert avgjørelse: Hva er det beste gitt de rådende omstendigheter? Etikk har sammenheng med faglig kvalitet og bidrar til faglig utvikling – fører til velbegrunnede, faglige avgjørelser fremfor synsing. Etisk refleksjon kan være et godt verktøy når man jobber med brukermedvirkning

Historie til refleksjon: La deltakerne reflektere rundt historien over i grupper. Deretter i plenum (Fra debattheftet «Brukermedvirkning i pleie- og omsorgstjenestene, s.24-25)

Litteraturhenvisninger: Helse- og omsorgsdepartementet: artikkel om Brukermedvirkning på regjeringens nettside. Tilgjengelig fra www.regjeringen.no Haukelien, H., Møller, G. og Vike, H. (2011): Brukermedvirkning i helse- og omsorgssektoren. FoU-rapport fra KS tilgjengelig fra www.ks.no Debatthefte Brukermedvirkning i pleie- og omsorgssektoren (2011). Tilgjengelig fra www.ks.no