KRISTIANSUND 09.04.11 Klinikk for Voksenpsykiatri Alderspsykiatrisk Enhet May-Britt Storjord.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
LIKEVERD Bevar ditt hjerte!.
Advertisements

Pasient- og brukerombud i Hordaland Rune J. Skjælaaen
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Utfordringer i samhandlingen
Fra ord til liv Mars 2011.
Pleie og behandling til personer med diagnosen aldersdemens.
Indikatorer og forutsetninger for god pleie og behandling Hvordan kan legen sikre verdighet og omsorg for de gamle? Gerd Torbjørg Åmdal Overlege / Spesialist.
Relasjon med barn.
- Et samtaleverktøy for styrking av sosial og emosjonell kompetanse
Samspill og Samhandling
Kommunikasjon og anerkjennende samtaler
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
Veiledning av elever / lærlinger
KLASSELEDELSE.
Selvfølelse vs selvtillit
Det gode Det rette Det rettferdige
Kognitiv behandling ved sammensatte lidelser.
MI – Motiverende intervju som hjelpemiddel ved livsstilsendring
- roller og forventinger
TOLKING ved Språktjenester
Frontlinjeserivce
Noen illustrasjoner til Svebaks foredrag (NB
LÆRING Grunnleggende prosesser
Fagskole i kommunehelsetjenester 2011
Undervisning om Joyce Travelbee
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
FLERKULTURELL OG NYRETRANSPLANTERT - sykepleierens kulturelle kompetanse Riitta Hakola sykepleier.
May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering
Eldre mennesker Har levd et langt liv med både gode og vonde opplevelser For de fleste vil mye livskunnskap og livserfaring bidra til trygghet og ro Mer.
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Tema 1.
Kommunikasjon og personlig kompetanse
Samhandling og kommunikasjon
12 Reflekterende lesing.
ABRAHAM MASLOW (BILDE).
KOMMUNIKASJON Grunnleggende kommunikasjonsteori
Strilatun, Seim 5.Februar 2010
HelART i Ulåsen barnehage
Opplæringspakken for barnerepresentantene Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si.
Etikk i pedagogisk arbeid
Relasjoner – en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge
Kommunikasjon Kristin Bie Høsten 2014.
Marte Meo i demensomsorgen
av Yocasta L. Sosa De Veisten
Kurs i leiing Kommunikasjon.
Kommunikasjon JOHARI Tilbakemeldinger Aktiv lytting og åpne spørsmål
Å overvinne psykisk sykdom – eller å vokse som menneske?
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Kognitivt perspektiv Kirsti Lauvås
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Prosess og ferdigheter innen spesialpedagogisk rådgivning
HVORDAN MØTE BARN MED EN POSITIV OG ANERKJENNENDE HOLDNING?
Daniel Stern`s Teori.
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
Trond Haukedal AS Norsk Forening for Rett Syndrom Fagseminar Oslo den 17 oktober 2015 «Hei.
Alderspsykiatrisk Enhet, Molde Sjukehus Marte Meo Ger-It May-Britt Storjord Spes.spl./Marte Meo veileder.
Trond Haukedal AS Hordaland Fylkeskommune - LO - NHO Læreplasskonferansen 2016 Bergen den 11.
Sosial kompetanse og empati. Sosial kompetanse Sosial: forholdet mellom mennesker Kompetanse: dyktighet Sosial kompetanse: evnen til å fungere godt sammen.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Kommunikasjon og veilederrollen Kristin Bie 2016.
SAMSPILLMETODEN DIALOG Informasjon til foreldre Bergen 2012.
Verdensdagen for Psykisk Helse
SAMSPILLMETODEN DIALOG
SAMSPILLMETODEN DIALOG
Kapittel 1 SAMSPILL.
1 Kommunikasjon.
Måltidsvenn Kurs for frivillige.
Danning og voksenrollen i barnehagen
Validering- å lytte til følelsene
Utskrift av presentasjonen:

KRISTIANSUND Klinikk for Voksenpsykiatri Alderspsykiatrisk Enhet May-Britt Storjord

H VA ER DEMENS ? Demens skyldes sykdom/svikt i hjernen Sykdommen er vanligvis kronisk og progredierende

S YMPTOMENE KAN DELES I 3 HOVEDGRUPPER Kognitive utfall Endring i ADL Atferdsendringer Symptomene skal ha vart i mer enn 6 måneder

K OGNITIVE SYMPTOMER : Svekket oppmerksomhet Svekket læringsevne og hukommelse Svekket språkevne (ordleting, redusert taleflyt) Handlingssvikt Manglende evne til å gjenkjenne eller identifisere objekter. Svekket forståelse av handling i rom Svekkede intellektuelle evner

K ONSEKVENSER Livskvaliteten blir mer avhengig av det som oppleves og sanses her og nå Redusert evne til å ha oversikt, spesielt når mange ting skjer samtidig Språk-, handlings- og sansesvikt reduserer evnen til å forstå

K OMMUNIKASJON Ordet kommunikasjon kommer fra latin og betyr : FELLES Vi er i utgangspunktet et sosialt vesen. Å inngå i et felleskap føles trygt og godt. Det innebærer at vi kan forstå og at vi føler oss forstått. Vi er på bølgelengde.

K OMMUNIKASJON Kommunikasjon innbefatter både det verbale og non- verbale uttrykk Non- verbale kommunikasjon er bla: Kroppsspråk Ansiktsuttrykk Stemmeleie

GRUNNLEGGENDE ELEMENTER FOR EN GOD KOMMUNIKASJON MED PERSONER SOM HAR DEMENS Ansvaret for kommunikasjonen ligger først og fremst hos oss som medmenneske, hjelper og omsorgsperson ………

Det er avhengig av bl a :  Hvilke holdninger vi har til personer med demens Hvilke kunnskap og forståelse vi har i forhold til sykdommen og symptomene God kjennskap og innsikt til egen styrke og svakhet i forhold til kommunikasjon med personer med demens Hvilke forståelse og aksept har vi ifht egne følelsesmessige reaksjoner.

T IL ETTERTANKE Forskning løfter i økende grad frem mellommenneskelige kvalifikasjoner frem som en avgjørende dimensjon i alt helsearbeid Kommunikativ kompetanse dreier seg både om - Faktakunnskap - Klinisk-metodiske ferdigheter - Pasientkunnskap - Positivt menneskesyn

V ÅRE HANDLINGER Lauvås og Handal: I bunnen av vår praksis ligger det et menneskesyn, vitenskapssyn og etiske refleksjoner Over dette nivået ligger vår teoretiske kunnskap og erfaringer som leder til handling Hvis vi vil endre praksis må vi tørre å bevisstgjøre fundamentet for våre handlinger og reflektere over betydningen av dette

KOMM UTVIKLING: Kroppskontakt Oppmerksomhetsfokus Meningsfull utveksling Metakommunikasjon

AVKLAR Har pasienten forutsetninger for å forstå det som blir sagt? Endringer i språkfunksjonen, sansesvikt som påvirker kommunikasjonen Klarer hun/han å gi uttrykk for sine ønsker og behov? Gir vi god nok tid til å oppfatte og forstå? Latenstid

T ID, TYDELIGHET OG TILRETTELEGGING Ta bort distraksjoner (tv, radio, mobiltelefon, avbrudd av samtalen ”kan jeg få nøklene”) BLIKKONTAKT Hvor er pasientens oppmerksomhetsfokus? Gjør deg tilgjengelig, obs avstand En ting i gangen. Delt/fokusert oppmerksomhet Gjøre om spørsmål til benevning der det er mulig Bruk språket bevisst ved å benevne det du gjør, ser osv.

T ID, TYDELIGHET OG TILRETTELEGGING Suppler med ikke-språklig kommunikasjon, gester og kroppsspråk Lag en trygg og god situasjon – eventuelt ved hjelp av kroppskontakt Ikke glem inntoning/stemmeleie Marker overganger, handlingsstart/avslutning

T ID, TYDELIGHET OG TILRETTELEGGING Forenkle uten å gjøre banalt Ditt beste ansikt

T EKNIKKER Realitetsorientering er er informasjon om hva som har skjedd, hva som skjer og hva som kommer til å skje i hverdagen. Vi orienterer om her og nå Validering (Naomi Fail) handler om å gyldiggjøre det pasienten uttrykker. Vi leter etter meningen bak Reminisens er minnearbeid hvor vi gjennom pasientens minner gir anerkjennelse, bekreftelse og identitets styrkende tilbakemeldinger

FORTS Kommunikasjon uten respekt og empati har ingen verdi, den kan tvert i mot virke mot sin hensikt, uansett hvor gode ”teknikker” vi bruker.

EMPATI Empati kan beskrives som evnen til å sette seg inn i hvordan en annen har det.

R ESPEKT SE EN GANG TIL

G LEM ALDRI Glem aldri menneskets behov for å skape mening og helhet

K OMPETENTE HJELPERE GJØR EN FORSKJELL