En praktisk og teoretisk tilnærming Tilpasset opplæring En praktisk og teoretisk tilnærming

Oppbygningen av foredraget Tilpasset opplæring og inkludering Skolens oppgave Differensieringens sju grunnleggende kategorier Lærere og skoleledere - noen utfordringer

Tilpasset opplæring: To forståelsesmåter Den smale forståelsen er knyttet til en forestilling om at tilpasning er ulike former for konkrete tiltak, metoder og bestemte måter å organisere undervisningen på. De kan iverksettes direkte og de kan registreres

Den vide forståelsen av begrepet er mer å oppfatte som en ideologi eller som en pedagogisk plattform som skal prege hele skolen og all virksomhet der

Tilpasset opplæring: Fokus noe endret Fra fellesskap til individualitet Fra kollektiv identitet til individuell identitet Fra prosesser til resultater Fra kollektive prosesser til individuelle resultater

Tilpasset opplæring underordnet fellesskapets rammer Tilpasset opplæring og sammenhengen med læreplanformulerte krav Tilpasset opplæring og kunnskapsløftet

Tilpasset opplæring i en inkluderende skole Inkludering: Å øke fellesskapet slik at alle elever blir medlemmer av en klasse eller gruppe, og slik at de får ta del i det sosiale livet på skolen sammen med andre

Å øke deltakingen. Ekte deltaking er noe annet enn å være tilskuer Å øke deltakingen. Ekte deltaking er noe annet enn å være tilskuer. Det forutsetter at en er i stand til å gi et bidrag til det beste for fellesskapet, og at en er i stand til og får lov til å nyte fra det samme fellesskapet, begge deler ut fra den enkeltes forutsetninger

Å øke demokratiseringen. Alle stemmer skal bli hørt Å øke demokratiseringen. Alle stemmer skal bli hørt. Alle elever og deres foresatte skal ha mulighet til å få uttale seg og påvirke det som gjelder deres interesser i utdanningen Å øke utbyttet. Alle elever skal ha en opplæring som er til gagn for dem både sosialt og faglig

Resultatkvalitet, læringsutbytte Den fagkompetanse som skal nås, jmfr. læreplanene for fag, inklusive de fem grunnleggende ferdigheter som skal integreres i kompetansemålene for alle fag.

2. Eleven som lærende – livslang læring Fire hovedkomponenter ved læringsmiljøet (I ’Læringsstrategier’ 2006, side 29): Motivasjonskomponenten Kunnskap og ferdighetskomponenten Selvreguleringskomponenten Den kontekst læringen foregår i

Kunnskapskonstruksjon og tenkning Lære–å-lære-ferdigheter Disse fire hovedkomponentene interager med personen og fremmer utvikling av: Motivasjon Kunnskapskonstruksjon og tenkning Lære–å-lære-ferdigheter (Weinstein, C.E., Husman, J og Dierking, D.R.”self- regulation interventions witha focus on learning strategies” i ”Handbook of self-regulation”

Motivasjonskomponenten: Å sette seg og bruke mål Framtidsperspektiv Orientering mot mestring Forventning om mestring Attribusjon til strategisk innsats Positive følelser Interesse , verdier og innstillinger

Kunnskap- og ferdighetskomponenten: Kunnskaper om: Seg selv som lærende Faglige oppgaver Læringsstrategier Faglig innhold Læringskontekst Ferdighet i: Bruk av læringsstrategier(repetisjon, organisering, eleborering, overvåking)

Selvreguleringskomponenten: Tidsplanlegging Systematisk tilnærming til læring og oppgaveløsning (målsetting, refleksjon, planlegging, valg, overvåking, evaluering, modifisering) Overvåking og regulering av følelser, motivasjon, konsentrasjon og forståelse.

Den kontekst læringen foregår i Læringsoppgavens krav og tidsbegrensninger Sosial kontekst Tilgjengelige ressurser Lærerforventninger/oppfatninger

3. Basisverdier og basiskompetanser – noen eksempler Likeverd Demokratiske ferdigheter Sosial kompetanse Kulturell kompetanse

Prosesskvalitet – noen eksempler Læringsplakaten – noen eksempler Et læringsmiljø hvor alle elever har like muligheter til å utvikle sine evner og talenter Et læringsmiljø som stimulerer elevene til å utvikle egne læringsstrategier

Prosesskvalitet fortsetter Et læringsmiljø som stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse Et læringsmiljø som legger til rette for elevmedvirkning

Prosesskvalitet fortsetter Et læringsmiljø som fremmer tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter Skolen som lærende organisasjon En lærende organisasjon er en organisasjon som kontinuerlig forbedrer sin evne til å skape sin egen framtid (Peter Senge).

Lærerprofesjonalitet – et sentralt perspektiv Resultatkvalitet Fagkompetanse, 2. En lærende elev 3. Basisverdier og inklusive grunn- basiskompetanser leggende ferdigheter Prosesskvalitet 1. Læringsplakaten 2. Skolen som en lærende organinisasjon

DIFFERENSIERINGENS SJU GRUNNLEGGENDE KATEGORIER Perspektivet hos E L. Dale er at hver enkelt skole samtidig skal arbeide med alle de syv kategoriene, og at særlig rektor tar ansvar for å utvikle innbyrdes relasjoner mellom dem Elevenes læreforutsetninger og evner Individuelle forutsetninger Eks faglig kartlegging, studieteknikk, elevsamtaler Systemiske forutsetninger – Eks, Vertikalt, forskjellige lærere Skolestartprogrammer, eks. faglig, sosial, fadderordning

Læreplanmål og arbeidsplaner Nivå og tempo Elevenes egne læreplanmål og læreplaner Nivå og tempo Oppgavenivået og tidsaspektet er viktige innholdsdimensjoner i de arbeidsplaner som utvikles Elevenes involvering i sammenhengen mellom mål, plan oppgavenivå og tid

Organisering av skoledagen Struktur-, prosess- og resultatkvalitet Periodisering, tema- og prosjektorganisert opplæring, studieøkter

Rom 1 -Stor gruppe (klasse) Mål Eleven skal oppleve fellesskap Eleven skal oppleve tilhørighet til gruppen Alle skal ha like muligheter ????? Innhold, fag, tema, aktiviteter???

Rom 2 - Heterogene grupper Mål Eleven skal oppleve respekt og toleranse Eleven skal videreutvikle samhandlings- kompetansen Utnytte ulike kunnskaper og erfaringer ?????? Innhold, fag, tema, aktiviteter??

Rom 3 - Homogene grupper Mål Videreutvikle samhandlingskompetansen Utnytte likhetene, erfaringer, kunnskaper med mer. ????? Innhold, fag, tema, aktiviteter??

Rom 4 – Undervisning, forklaringer, presentasjon av nytt stoff Mål Eleven opplever å møte nye utfordringer tilpasset egne forutsetninger ??????? Innhold, fag, tema, aktiviteter??

Rom 5 – studie-/arbeidsøkter Mål Kunne ta utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger, ……………. Kunne tilpasse læringssituasjoner til den enkelte ????????? Innhold, fag, tema, aktiviteter??

Rom 6 - Elever som lærer av hverandre Kunne bruke elevenes ulike erfaringer, ferdigheter, kunnskaper med mer. Oppvurdere elevenes kompetanse ?????? Innhold, fag, tema, aktiviteter??

Arbeidsmåter og arbeidsmetoder Sammenheng mellom arbeidsmåter og arbeidsoppgaver Oppgaver hvor elevene er avhengige av hverandre for å løse oppgaven _ samarbeidslæring Eks; mappemetodikk (digitale) Entreprenørskap, problembasert læring, ulike former for bruk av IKT, Drama som arbeidsmetode, storyline

De arbeidsmåtene lærere tar i bruk må ha en klar sammenheng med kompetansemålene som er beskrevet i læreplanene. Se sammenhenger mellom planlegging, produksjon og vurdering

Læringsarena og læremidler

Vurdering Egenvurdering, prosessvurdering og vurdering av læringsutbytte Vurdering og elevenes læring Vurdering – identitet som lærende Den kommunikasjon elevvurdering tilhører, krever høy grad av kompetanse fra lærerens side

Fire strukturelle dimensjoner i relasjonen mellom læring og vurderingssystemer Læringsmotivasjonen. To prinsipper. Elevvurdering – opplevelse av suksess i emnet. Elevvurdering – utvikle følelse av dyktighet som lærende Hva som skal læres. Skille det viktige fra det mindre vesentlige. Belyse og fremme elevens evne til å beskrive, fortolke og analysere egne prestasjoner

Læringsdyktigheten, hvordan en skal lære Læringsdyktigheten, hvordan en skal lære. Metakognitive ferdigheter, forstå seg selv som lærende, vurdere sin egen læringsstrategi Bedømme effektiviteten av læringen

Utfordringer for lærere Fra formidler til lærer Praksisendring Tid – ny læreplan nye utfordringer Fra kunnskap til kompetanse

Utfordringer for skoleledere Etablerte virkelighetsforståelser for hva skole er både hos ledere, lærere, elever og foresatte Kunne begrunne sammenhengen mellom valg av praksiser og ønsket læringsutbytte Dokumentasjon av det helhetlige læringsutbytte Fra kunnskap til kompetanse

Litteratur Nou 2002:10 Førsteklasses fra første klasse Nou 2003:16 I første rekke St.meld.nr.30 (2003-2004) Kultur for læring St.meld.nr.16 (2006 2007) ……og ingen sto igjen Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa Bjørnsrud, Monsen, Øverland(red.): Utdanning for utvikling av skolen (2006) Bjørnsrud, H: Rom for aksjonslæring (2005) Dale, Wærness,: Vurdering og læring i en elevaktiv skole (2006) Elstad og Turmo (red.): Læringsstrategier (2006) Møller og Sundli (red.): Læringsplakaten. Skolens samfunnskontrakt (2007)