Kafka Kortprosa ABI – 24. april 2013 – HR
«Overtredelsen er det moderne par excellence» (Meschonnic 1988 s. 98)
Den østerrikske journalisten og forfatteren Joseph Roth flyttet til Berlin i 1920, og skrev et par år senere om å leve der: «Omkring hver innbygger i Berlin tårner det seg isfjell.» «[V]i lever i et goldt, fremmedgjørende og rystende materialistisk samfunn [...]. Profitt, maskiner og veldig høye hus bør ikke mistolkes som et tegn på sivilisasjon. Sivilisasjon er avansert tenkning, ikke avanserte mord.» (forfatter Elin Brodin i Morgenbladet 4. – 10. september 2009 s. 37)
Thure Erik Lunds i romanen Uranophilia (2005): «Vi har ikke lenger noe samfunn. Hele den vestlige sivilisasjon er ikke annet enn en endeløs kobling mellom penger og maskiner. Mennesket er redusert til vertsdyr i et globalt, vegeterende, vulgærkapitalistisk, gjennomforvaltet, fascistisk verdensmaskineri.»
Émile Durkheim: Selvmordet (1897) Anomi: en indre, desperat, pinefull tilstand Angst
Dashiell Hammett: «The Flitcraft Parable» i The Maltese Falcon (1930) «He adjusted himself to beams falling, and then no more of them fell, and he adjusted himself to them not falling.»
Det forkastete, nedtråkkete, tapte og foraktete Det marginale Symbol på eksistensen Samuel Beckett Eugène Ionesco
Det absurde
Franz Kafka Romaner (uferdige) Noveller Kortprosa Brev Dagbøker
Fremmedgjøring = avmakt + avpersonifisering «Angstens dikter» Eksistensiell angst, berøringsangst (særlig overfor kvinner), angst for å ha sviktet forventninger, angst for å ha levd et overflødig liv
Tyskspråklig jøde i det tsjekkisk-talende Praha Han følte seg «fullstendig usikker når det gjelder min stilling i denne verden, i denne byen, i min familie»
Overfor sønnen benyttet faren Hermann Kafka utskjelling, trusler, ironi, ondskapsfull latter, fysiske ydmykelser og farens egen selvmedlidenhet Brevet til faren (1919) – 45 sider
Motsetninger, alogiske forbindelser og gåter Kafka om en av sine noveller: «Finner du i «Dommen» noen som helst mening, jeg mener en eller annen likefram, sammenhengende mening som kan etterspores? […] Jeg finner det ikke og kan ikke forklare noe om den.»
«Early awakener»
Prosessen (1925): Hovedpersonen skjønner ikke hva som foregår og får aldri vite det Livet som labyrint
Mennesket er et maktesløst vitne til det som skjer, og uopprettelig rotløst Livet er en labyrint uten inngang eller utgang, men med fall-lemmer ned i dødens mørke. Over labyrinten er det en himmel, men ingen vet hva den rommer I Kafkas verden oppleves det meste som misforståelser, med en grunnstemning av angst
Døden blir et bilde på den avgrunnen som skiller menneskene fra hverandre Hvordan mennesket bør leve og handle når det verken tror på Gud eller på fornuften Albert Camus
Lignelser/allegorier og kryptogram Hermetisk diktning? Diktning lukket rundt et uløselig mysterium Egentlig er dette mysteriet ordløst, men dikteren bruker ordene for å peke mot det uløselige
Kafka skal ha ledd høyt når han leste sine egne tekster høyt for andre
Steven Soderbergh: Kafka (1991)
Kortteksten som sjanger har noe punkt-aktig ved seg, noe episodisk med antydninger, understatement og åpenhet mot større (eksistensielle) sammenhenger Kortteksten er noe lite som peker mot noe stort (pars pro toto = del for helhet)
Kortprosa (og kort-kort-prosa) Leserens assosiasjoner er en kalkulert del av teksten Meningsmettet (som en buljongterning) Helhetseffekt (leses i ett drag) Som å hoppe på og av et tog i fart
En hverdagslig hendelse En hverdagslig hendelse; hans utholdenhet en hverdagslig heroisme: A skal avslutte en viktig forretning med B fra nabolandsbyen H. Han går til H for en forberedende samtale, tilbakelegger frem- og tilbakeveien på ti minutter hver vei og vel hjemme roser han seg selv for denne usedvanlige hurtighet. Neste dag går han igjen til H, denne gang for å undertegne det endelige sluttdokument; siden dette etter alt å dømme vil ta flere timer, går A av sted allerede svært tidlig om morgenen; men selv om alle utenforliggende omstendigheter, iallfall etter A.’s mening, er nøyaktig de samme som dagen før bruker han denne gangen ti timer på veien til H. Da han ankommer utmattet om aftenen, sier man til ham at B. ergerlig over at A. var uteblitt, for en halv time siden hadde gått over til A.s landsby; de måtte egentlig ha truffet hverandre. Man råder A. til å vente, B. måtte jo straks komme tilbake.
Men A., livredd på grunn av forretningen, legger straks i vei og skynder seg hjem. Denne gangen tilbakelegger han veien bent frem på et øyeblikk uten å legge noe særlig merke til det. Hjemme får han vite at B. jo var kommet like tidlig, ennå før A. var gått, ja han hadde truffet A. i porten, minnet ham om forretningen, men A. hadde sagt at han i øyeblikket ikke hadde tid, for nå måtte han avgårde i all hast. På tross av denne uforståelige oppførselen fra A.’s side var B. imidlertid blitt værende her for å vente på A. Han hadde riktignok ofte forhørt seg om hvorvidt A. var kommet tilbake, men befant seg fremdeles oppe i A.’s værelse. Lykkelig over ennå å få snakke med B og kunne forklare ham alt løper A. opp trappen. Han er allerede nesten oppe, så snubler han, pådrar seg et senestrekk og nesten bevisstløs av smerte, ute av stand til engang å skrike, bare klynke i mørket, hører og ser han hvordan B. utydelig om det nå er på lang avstand eller rett ved siden av ham, tramper rasende ned trappen og forsvinner for bestandig.
«En hverdagslig hendelse» Anonymitet, ikke individualisering, menneskene er funksjoner Teknisk språk, byråkratspråk – innviklet, tungvint formulert En allegori? Protest mot samfunnsproblemer?
I engelsk litteratur skilles det mellom «the mini-story (50-150 words), the micro (under 50 words) and the mini-micro (under 150 characters)» (Pugh 2005 s. 170) Drabble: 100 ord Byatt: 50 ord Dan Rhodes: Anthropology (2000) – 101 tekster som hver består av 101 ord
Dag Evjenth (red.): Du trenger ikke mer enn 6 (2008) Ernest Hemingway: For sale: baby shoes, never worn Tredemøllen førte henne ikke noe sted – teksten formet som en avlang tredemølle Sur melk blir sjelden blid igjen – formet som en sur munn
Fem fisker. To brød. 5000 småspiste. Livet. Døden. Og alt midt imellom. Hun dekker fremdeles på til begge. Fødtes. Skrek. Elsket. Skrek. Døde. Stillhet. Forholdet deres var hett, men kjølig. Flørtet. Forført. Forfulgt. Fanget. Fornedret. Forlatt. Utsatte det uunngåelige. Døde for sent. Suksess, karriere, barn, status. Leve? Faen! Fattigdommen reddet henne fra overfladisk luksusliv. Møttes på Internett. Skiltes som ukjente. Sammen om bruddet. Alene om sammenbruddet.
NRK-konkurranse: Lå i rennesteinen, så mot stjernene. Nåtidens slim. Forfatteres lim. Elendige rim. Herlig barnebarn. Strikker varmt. Felles fremtid. Det fins ingen utvikling, kun innvikling. Hun sov. Jeg angret. Jeg gikk. Barnets smil. Bilens hjul. Liten kiste. Kulden fryser ned alle mine tanker. Redde isbjørn sultne brunbjørn sukkersøte blåbær. Tom. Flaske full; tom. Full Tom. Etter henne – ble alle forhold utroskap.
Ingvild Burkey: Intervju med den hjemvendte helten (2002)