Vergils epos LoB1 – – HR

Leptis Magna: vokste fram fra en handelsplass grunnlagt av fønikerne på slutten av sjuende århundre f.Kr., den romerske keiseren Septimus Severus ( ) gjorde byen til sentrum på Afrikas nordkyst

Low Ham, Somerset

Romerne: et bonde- og krigerfolk Militære erobringer og effektiv administrasjon Bygde opp et imperium Imperialisme og krigerkultur

«decimatio»

Vergil Aeneiden (19 f.Kr.)

Iliaden, 20. sang: spådom om Aeneas Et kunstepos om Romas opprinnelse Aeneas reiser fra Troja til Italia og grunnlegger der byen Roma

AeneasTurnus

amazonen Camilla

Vergil beundret Homer og savnet et stort romersk epos Kopi, parallell, variasjon, videreutvikling, overbud, polemikk Intertekstualitet

Den trojanske hesten Å stå på kjempens skuldre

Vergil som ”tekst-imperialist”

Den nordafrikanske byen Karthago med dronning Dido En storm bringer han til Dido Uforstand overfor høyere oppgaver i livet Dido lar seg brenne opp Årsak- og virkning-problem med kvinnelige herskere og årsaken til fiendskapen med Karthago

”pietas” (”pius Aeneas”) ”fatum”: ca. 120 ganger Aeneas setter plikten foran egen lykke, og pliktfølelse var viktig for romerne: Staten og keiseren skulle lydes uansett personlige forsakelser Stoisk filosofi

Andrea Sacchi: ”Didos død”

Octavian (adoptivsønn av Julius Cæsar) Antonius og Kleopatra Slaget ved Actium 27.f.Kr.: Octavian -> Augustus "augustus" = ”opphøyd” og "keiser" -> måneden august Fredskeiser som fremmet enighet og rettferdighet

Akkurat som Julius Caesar mente Octavian at han stammet fra Aeneas og Julus, den sistnevnte sønn av Aeneas og stamfar til alle romere

Den første mynten som Octavian lot prege etter seieren ved Actium, viser en bonde som pløyer Augustus og senatet lot bygge et alter for fredsgudinnen

Et alter som viser et relieff av Tellus (moder jord)

Aeneas ofrer

Sextus Propertius: «Hvis bare alle begjærte å leve sitt liv som jeg lever, og å få ligge på rygg, tynget av ublandet vin, da ville verken besudlende sverd eller krigsskip ha funnes, eller soldatenes lik flytt inn mot Actiums kyst, da ville Roma, som stadig beleires av egne triumfer, ikke vært nødt til å la håret bli løsnet i sorg.»

Pax Augusta Behold republikken, men samlet makten i egne hender Brukte sin despotiske makt mildt og forholdsvis rettferdig

Prefigurasjon (Aeneas -> Augustus)

Vergil leste flere av de 12 ”bøkene” ("libri", bokrullene) som Aeneiden er delt inn i ved keiserhoffet, og keiseren var begeistret I 8. bok: panegyrikk over seieren ved Actium

I 6. bok nevnes kort Marcellus, sønn av Augustus’ søster Octavia Marcellus døde av en epidemi da han var 20 år I Aeneiden er det en kort dødsklage over han Da Vergil leste den for Augustus og noen andre tilhørere, skal Marcellus’ utrøstelige mor ha besvimt

Augustus brukte dette eposet i sine maktpraksiser for å få politiske fordeler Bekreftelse og legitimering Keiseren sørget for at eposet ble spredt og kjent

Keiser Augustus

Augustus-kameer

Augustus grunnla Apollon-biblioteket på Palatinerhøyden: alle tilgjengelige romerske bøker samlet

Vergils epos har en propaganderende stemme som forsvarer romernes ”rettferdige” erobringer Vergil har en ”historieteologi” (Suerbaum 1981 s. 40)

Vergil ignorerer ikke lidelsen i kamp og død for «den store sak» Peker han indirekte eller i underteksten på det inhumane ved romernes erobringer? På tapet av menneskelighet, på grusomme ofre for å bli verdens herskere? ”To-stemme-teorien” Adam Parrys artikkel ”The two voices of Virgil’s Aeneid” (1963) Spriket mellom ”the private voice of regret” (med tvil om på alle ofrene var verdt prisen) og ”the public voice of triumph” (med dyrkingen av det romerske imperie-idealet og verdensherredømmet)

De romerske borgerne var stolte over Vergil og hans diktning, fordi den kunne måle seg med de store greske forbildene En gang Vergil ble observert i teatret, brøt publikum ut i spontan applaus for forfatteren Diktlinjer ble «tagget» på de romerske gladiatorenes brakker Aeneiden ble brukt i skolene straks etter at den var utgitt

Eposet forener: - diktning og ideologi - kunst og politikk - myte og historie - gresk kultur og romersk kultur

Forklar først kort forskjellene mellom Homers epos og Vergils epos (ca. 1 side), og drøft deretter de tre eposenes politiske betydning i antikken.

Folkeepos – kunstepos En dynamisk muntlig tekst – 9900 verselinjer Ukjent opphavsmann – kjent forfatter Soldatære og sluhet – fromhet Hente Helena tilbake – erobre nytt land

Ideologi: et sett av verdier, holdninger og idealer Usynlig, skjulte interesser og formål De mektigstes og rikestes interesser blir best ivaretatt Ariel Dorfman og Armand Mattelart: How to Read Donald Duck: Imperialist Ideology in the Disney Comic (1971) «Flaks» og «uflaks»

Roy Jacobsen: Seierherrene (1990) Tilknyttet Arbeiderpartiet

Det ideologiske finnes bl.a. i det å vise virkeligheten enten slik den «normalt er» eller hvordan noe i verden egentlig burde være, og i det å gi mottakerne en illusjon av å forstå spesielt godt ett perspektiv på virkeligheten Dette ideologiske nivået krysser over i et politisk nivå, dvs. det som direkte berører hvordan arbeidsliv, kulturliv osv. styres og forvaltes Erkjennelsesinteresser

Sverd og kors

Homer: «overnnasjonalt» «lim» Var enormt populær i alle samfunnslag Brukt som rettesnor i etiske spørsmål Holdt ved like helteidealet Den athenske politikeren Themistokles ble kalt «Odyssevs» på grunn av sin klokskap og tilpasningsdyktighet Lyrikeren Archilochos forkastet Homers helteideal Xenofanes: Homer latterliggjør gudene

Stoisismen Lov og rettferdighet samler alle folkeslag «Alle» er i prinsippet er enige – Romerrikets lover er bare konkretiseringer av de allmenne lover som gjelder hele menneskeheten Mens barbarene var ekstreme og ville, var romerne i egne øyne de moderate og normale

Homers betydning i Romerriket Romerne stjal grekernes kultur Kulturell plyndring Legitimerer innflytelsen i Hellas

Christopher Marlowe skrev tragedien Dido, Queen of Carthage (1594) I Shakespeares Hamlet (1600) er det en scene (2.2) der Hamlet hilser en skuespillertropp velkommen med en monolog fra en skuespill der Aeneas forteller Dido om Priamus’ død Monologen blir begynt av Hamlet og fortsettes av en av de tilreisende skuespillerne

Berlioz