Homers epos LoB1 – 13.02.12 – HR

Forklar først kort forskjellene mellom Homers epos og Vergils epos (ca Forklar først kort forskjellene mellom Homers epos og Vergils epos (ca. 1 side), og drøft deretter de tre eposenes politiske betydning i antikken.

Epos: en sang og fortelling Historien om Gesar fra Ling – Tibet Beowulf – England Kalevala – Finland

Utviklingen i Vesten:

I Afrika: griot (uttales «gri-å») http://www.youtube.com/watch?v=u6MY3v-WA94&feature=related

I Japan ble eposet Historien om Heike (1100-tallet; japansk tittel Heike monogatari) framført av blinde munker som sang til en et strengeinstrument kalt biwa

Mahabharata fra India (ca. 200 f.Kr.): 200.000 verselinjer Guddommelig inspirasjon fra guden Ganesha

Manas fra Kirgisistan, publisert i 1885 Eposet er på ca. en halv million verselinjer og dermed 20 ganger så langt som Homers Iliaden og Odysseen til sammen

Fortløpende ”improvisasjon” ut fra en fast struktur Stabilitets- og variasjonsprinsipper Under framføring endrer verket seg fra gang til gang, bl.a. avhengig av publikums reaksjoner

Den danske eventyrforskerens Axel Olriks eventyr-lover: Loven om handlingsenhet Framvektsloven Den sceniske totallsloven Motsetningsloven Tretallsloven Bakvektsloven

Hellas: aoide rapsode

Rytmisk, med syngende stemme, og bruk av instrument

Bruker en verseform som oppfattes som heroisk Heksameter i de greske eposene

Homer Iliaden: ca. 15.000 verselinjer Odysseen: ca. 12.000 verselinjer

Aoiden Demodokos i Odysseen synger om episoder fra trojanerkrigen

En rapsode kunne ødelegge en manns (krigers) renommé, skape uvennskap mellom to herskere, framskynde et bryllup og forårsake død og krig

Iliaden: nedskrevet på 700-tallet f.Kr.? Odysseen: noe senere?

Matriarkat > < Patriarkat Fruktbarhets- og Moder jord-gudinner Hera er ”kuøyet”, Athene er ”ugleøyet” Øyene i middelhavet

Athene Hera

Den mannlige herskerens dominans Konflikter mellom guder og gudinner Zevs’ forkledninger, forførelser, og voldtekter

Metis: klokskapens og listens gudinne Zevs’ makt (lyn) og sluhet (forkledninger osv.) Athene fødes ut av Zevs’ hode

Leda og svanen

Bilde av Paris og Helena i middelaldermanuskript

I franskmannen Jean de La Fontaines Fabler (1668) heter det i begynnelsen av en fabel om to haner: ”Two cocks in peace were living, when A war was kindled by a hen. O love, thou bane of Troy!”

Fransk bildeteppe fra ca. 1530: prins Paris grunnlegger byen Paris De store franske krøniker (Grandes Chroniques de France) ble skrevet i perioden 700-1350 e.Kr. og forteller om de franske kongene, blant annet om deres opphav i Troja

Krig, heltegjerninger og samhold Heltediktning («heroic poetry») «Minnesmerke-sjanger»: Holde minnet om heltegjerninger ved like – dette var et ledd i disiplineringen av nye generasjoner Epossangeren og krigeren har det samme målet

Sagnene om trojanerkrigen Troja: ca. 1200 f.Kr.? Troja: oldtidsby på Lilleasias vestkyst (utgravinger av Schliemann)

En sentralisert herskerkultur med små kongeriker En gresk palasskultur Det såkalte ”homeriske kongedømme”

Iliaden: Krigen er både ”vakker” og tragisk Heltegjerninger ble applaudert av tilhørerne Et samfunn i latent eller reell krig, avhengig av tapre soldater og modige herskere

Eposforskeren D. Madelénat: «i egenskap av handlingens akse viser krigen seg i eposet som den første naturlige årsak og som en kosmisk lek, forekommende før fornuften»

Et ære- og skamsamfunn Kollektiv ære og skam «Æresformue» Genealogier: lister med heltene og deres forfedres navn, opprinnelse og ætt Eposet som heltediktning inngår i et sosialt straffe- og belønningssystem Sosial kontroll: ingen skal rømme fra kampplassen

Den homeriske æreskodeks Æren omfattet altså langt mer enn personlig prestisje og anseelse I begynnelsen av Iliaden får den greske krigerhelten Akillevs krenket sin ære av kong Agamemnon, og Akillevs trekker seg derfor ut av kampene Akillevs har allerede utført så mye at ingen kan mistenke han for feighet

Ajax med Athene bak seg, Hektor med Apollon bak seg

Vasemaleri fra ca. 530 f.Kr. Akillevs (til venstre) spiller brettspill

Akillevs og Hektor i kamp

Hektors farvel med Andromake

Priamos ber Akillevs om Hektors lik

Jean Maublanc: Ødeleggelsen av Troja

«Telemakien»: sang 1-4 Odyssevs’ sønn Telemakos reiser rundt i Hellas for å forhøre seg om faren kan være i live Bygger opp en stor forventning til sang 5 der vi møter Odyssevs

Overgangstid: mytisk -> rasjonalitet, selvkontroll Odyssevs har sin fremste styrke i kløkt og list «Mangforslagen», snarrådig og slu, smidig og gløgg i vanskelige situasjoner som må takles raskt – metis Improvisasjonsevne Kan også være tålmodig og utholdende

Reise- og overlevelsesmotiv Athene som ”skytshelgen” Kalypso og Kirke -> Athene -> Penelope Vil ha gevinst av alt, men vil ikke miste det ekstatiske

Odyssevs får trylledrikk av Kirke

Odyssevs blir gjenkjent av sin hund

Den romerske dikteren Publius Papinius Statius levde på 100-tallet e Den romerske dikteren Publius Papinius Statius levde på 100-tallet e.Kr. skrev et epos om Akillevs, den ufullførte Akillevsiaden Det ufullførte eposet handler primært om Akillevs’ ungdom, blant annet om hvordan hans mor Thetis overlater gutten til en kentaur for å hindre at han drar til Troja Når gutten vokser opp og blir oppdaget av Odyssevs, blir han tatt med i krigen likevel

Den romerske keiseren Maximinus Thrax (keiser i årene 235-238 e. Kr Den romerske keiseren Maximinus Thrax (keiser i årene 235-238 e.Kr.) eide en luksusutgave av Homers verk der teksten var skrevet med gullskrift på purpurfarget pergament Konstantin 1., også kjent som Konstantin den store og grunnlegger av byen Konstantinopel, skal ha eid en utgave av Homers epos skrevet med gullbokstaver på et tolv meter langt slangeskinn

Ingres, 1827

«Er den finske byen Toija antikkens Troja. Er Neksø Naxos «Er den finske byen Toija antikkens Troja? Er Neksø Naxos? Var de gamle grekerne skandinaver, og utspiller Iliaden og Odysseen seg i Østersjøen? Det påstår den italienske hobbyhistorikeren Felice Vinci, som nå har fått sin bok fra 1994 oversatt til engelsk: The Baltic Origins of Homer’s Epic Tales er blitt møtt med mye hoderysting blant historikere. Likevel er det vanskelig ikke å la seg underholde når Vinci redegjør for hvordan geografien i Østersjøen passer bedre til Homers historier enn det Middelhavet gjør […] I Toija har myndighetene grepet fatt i teoriene for det de er verdt, og kåret sin egen Helena, oppført skuespill, laget frimerker og reist en trehest.» (Morgenbladet 4. – 10. januar 2008 s. 32)

Valerio Massimo Manfredi: The Talisman of Troy (2004)

Formidling: Kulturhistorisk fantasy?