Laste ned presentasjonen
1
3. MYTER OG ”MYTISK BEVISSTHET”
2
Vanlig sprogbruk: Myte = noe som ikke er sant.
3
1800-tallet: Myter som misforståelser.
4
Myte = fortelling der guder opptrer og handler.
5
MYTEKRETSER
6
MYTEKRETSER Babylonske: ENUMA ELISJ, GILGAMESJ
7
MYTEKRETSER Babylonske: ENUMA ELISJ, GILGAMESJ
Gresk-romerske: ILIADEN, ODYSSEN (Homer), THEOGOMEN (Hesiod), AENEIDEN (Vergil).
8
MYTEKRETSER Babylonske: ENUMA ELISJ, GILGAMESJ
Gresk-romerske: ILIADEN, ODYSSEN (Homer), THEOGOMEN (Hesiod), AENEIDEN (Vergil). Hindu/indisk: MAHABHARATA.
9
MYTEKRETSER Babylonske: ENUMA ELISJ, GILGAMESJ
Gresk-romerske: ILIADEN, ODYSSEN (Homer), THEOGOMEN (Hesiod), AENEIDEN (Vergil). Hindu/indisk: MAHABHARATA. Norrøn: DEN ELDRE EDDA.
10
MYTEKRETSER Babylonske: ENUMA ELISJ, GILGAMESJ
Gresk-romerske: ILIADEN, ODYSSEN (Homer), THEOGOMEN (Hesiod), AENEIDEN (Vergil). Hindu/indisk: MAHABHARATA. Norrøn: DEN ELDRE EDDA. Finsk: KALEVALA.
11
MYTEKRETSER Babylonske: ENUMA ELISJ, GILGAMESJ
Gresk-romerske: ILIADEN, ODYSSEN (Homer), THEOGOMEN (Hesiod), AENEIDEN (Vergil). Hindu/indisk: MAHABHARATA. Norrøn: DEN ELDRE EDDA. Finsk: KALEVALA. Jødisk-kristen: BIBELEN (Gen. 1-11).
12
1900-tallet (Malinowski, Jung, Eliade): Mytene har samtidsfunksjon / eksistensiell betydning.
13
Eliade og Freud: Myten virker helbredende.
14
Myten i kulten: samtidiggjør myten og dens kraft.
15
Myte-dramaer i Bibelen.
16
Nattverden – et mytedrama?
17
OPPSUMMERING:
18
OPPSUMMERING: Klassisk definisjon: Gudefortellinger.
19
OPPSUMMERING: Klassisk definisjon: Gudefortellinger.
Funksjon: Ikke primitiv naturforklaring, men nærværsgjørelse i kulten.
20
OPPSUMMERING: Klassisk definisjon: Gudefortellinger.
Funksjon: Ikke primitiv naturforklaring, men nærværsgjørelse i kulten. Forhold til historien: Ingen historisk hendelse til grunn (dog: nattverden!).
21
OPPSUMMERING: Klassisk definisjon: Gudefortellinger.
Funksjon: Ikke primitiv naturforklaring, men nærværsgjørelse i kulten. Forhold til historien: Ingen historisk hendelse til grunn (dog: nattverden!). De litterære myter: Gudene brukes i en forfatters fortelling – myten og historien knyttes sammen.
22
Salemonsen:. Myten forutsetter. ”før-intellektuell. bevissthetsform
Salemonsen: Myten forutsetter ”før-intellektuell bevissthetsform – mytisk bevissthet”.
23
Mytisk bevissthetsform:
24
Mytisk bevissthetsform:
Forestilling og følelse er ett.
25
Mytisk bevissthetsform:
Forestilling og følelse er ett. Et besjelet univers.
26
Mytisk bevissthetsform:
Forestilling og følelse er ett. Et besjelet univers. Mennesket marionett i gudenes hender.
27
Mytisk bevissthetsform:
Forestilling og følelse er ett. Et besjelet univers. Mennesket marionett i gudenes hender. Begrepene var gudenavn.
28
Mytisk bevissthetsform:
Forestilling og følelse er ett. Et besjelet univers. Mennesket marionett i gudenes hender. Begrepene var gudenavn. Gudene styrte både den enkeltes skjebne og verdens gang.
29
Vår tids mytekritikk:
30
Vår tids mytekritikk: Mytene er per definisjon fiksjon – guder opptrer ikke i vår verden.
31
Antikkens mytekritikk:
Vår tids mytekritikk: Mytene er per definisjon fiksjon – guder opptrer ikke i vår verden. Antikkens mytekritikk:
32
Antikkens mytekritikk:
Vår tids mytekritikk: Mytene er per definisjon fiksjon – guder opptrer ikke i vår verden. Antikkens mytekritikk: ”Gudene oppfører seg ikke slik!”
33
3. 3. MYTER OG ”MYTISK BEVISSTHET” (forts.)
34
Avmytologisering av Bibelen?
35
Barn har mytisk bevissthet.
36
Vår tids mytekritikk: Mytene er per definisjon fiksjon / u-historiske – guder opptrer ikke i vår verden.
37
EKSKURS: Heinrich Schliemann og Troja.
57
Myten handler om noe som aldri har skjedd, men som skjer til alle tider.
58
Myten går dypere enn historiske og naturvidenskapelige sannheter.
59
Videnskapen: Hvordan?
60
Videnskapen: Hvordan? Myten: Hvorfor?
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.