Muntlige fortellinger og epos-tradisjonen

Presentasjon om: "Muntlige fortellinger og epos-tradisjonen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Muntlige fortellinger og epos-tradisjonen
ABI – – HR

2 «mentalt verdenskart»

3 Epos: en sang og fortelling
Gilgamesj – Sumer (mellom Eufrat og Tigris) Historien om Gesar fra Ling – Tibet Beowulf – England Kalevala – Finland

4 Muntlige kulturer i dagens verden
«Oral poetry» Nedskrevet og bevart

5 Utviklingen i Vesten:

6 Tradering: muntlig overlevering, historier som lever på folkemunne

7 Den episke ursituasjon: ansikt til ansikt uten noen bok eller annen skriftlig tekst som mellomledd
«Kveldsete» – når mange mennesker er samlet og deres hender, men ikke deres tanker er opptatt

8 Adolph Tidemand: «Eventyrfortellersken» (1844)

9 Den danske eventyrforskerens Axel Olriks eventyr-lover:
Loven om handlingsenhet Framvektsloven Den sceniske totallsloven Motsetningsloven Tretallsloven Bakvektsloven

10 Mange afrikanske epos er på 10.000 verselinjer eller mer
I Afrika finnes det epos der helten tilhører en bestemt profesjon, f.eks. er jeger eller fisker

11 I Afrika: griot (uttales «gri-å»)

12 Alex Haley: Roots (1976)

13 Soundjata – om grunnleggeren av Mali som rike, Soundjata Keïta
Et annet afrikansk epos forteller om hvordan Soundjatas hærsjef Tiramagan Traoré brukte mann av hæren til å grunnlegge kongeriket Gabou

14 Manas (utgitt i bokform i 1885) – Kirgisistan
Eposet er på ca. en halv million verselinjer og dermed 20 ganger så langt som Homers Iliaden og Odysseen til sammen

15 Mahabharata fra India (ca. 200 f.Kr.): 200.000 verselinjer
Guddommelig inspirasjon fra guden Ganesha

16 Ganesha

17 I Japan ble eposet Historien om Heike (1100-tallet; japansk tittel Heike monogatari) framført av blinde munker som sang til en et strengeinstrument kalt biwa

18 Tolkien og Kalevala

19 Marit Austegarden forteller til Knut Liestøl i Åseral i juli 1910

20 Homer Iliaden: ca. 15.000 verselinjer Odysseen: ca. 12.000 verselinjer
Iliaden nedskrevet på 700-tallet f.Kr.? Odysseen noe senere?

21 Pier Francesco Mola: «Homer dikterer sitt dikt» (1600-tallet)

22 Pier Francesco Mola: «Homer spiller en lyra da gamba» (1600-tallet)

23 Avdo Međedović – guslar
Milman Parry, 1934

24 «Ved en anledning hørte han en annen guslar synge en sang på flere tusen linjer som var ‘nye’ for han, og selv om Avdo ikke umiddelbart prøvde å lære det, ga han senere på oppfordring en versjon som forlenget hovedtemaet fra 176 linjer til 558.» (Kirk 1965 s. 25)

25 Fortløpende «improvisasjon» ut fra en fast struktur
Stabilitets- og variasjonsprinsipper Under framføring endrer verket seg fra gang til gang, bl.a. avhengig av publikums reaksjoner

26 Hellas: aoide rapsode

27 Rytmisk, med syngende stemme, og bruk av instrument

28 Fortellerspesialist som hadde som yrke å huske fortellinger og framføre dem muntlig
Sangerlaug med opplæring

29 Bruker en verseform som oppfattes som heroisk
Heksameter i de greske eposene

30 Det finnes gamle papyrusutgaver med tekst fra Homers epos satt opp slik at de ligner skuespill med replikker Det er bevart en anonym dramatisering av Iliadens 10. sang, et verk kalt Rhesos Opprinnelig ingen inndeling i «sanger»

31 Aoiden Demodokos i Odysseen synger om episoder fra trojanerkrigen

32 Homer: musene Platons dialog Ion: en guddommelig kraft i epossangeren

33 En rapsode kunne - ødelegge en manns (krigers) renommé
- skape uvennskap mellom to herskere - framskynde et bryllup - forårsake død og krig …

34 Heltediktning («heroic poetry»)
Epos kunne styrke krigermoralen hos soldater Den normanniske epossangeren Taillefer skal ha framført strofer fra Rolandsangen før slaget ved Hastings i år 1066, for å oppildne de normanniske soldatene før slaget som skulle føre til erobringen av England

35 Saxo Grammaticus, en dansk historiker i middelalderen:
Da den danske kongen Valdemar skulle i krigen, fikk en skald i oppgave å følge rekkene av soldater, komme med rasende angrep på fienden og dermed forsterke soldatenes lyst på hevn

36 Ofte om krig, heltegjerninger og samhold
«Minnesmerke-sjanger»: Holde minnet om heltegjerninger ved like – dette var et ledd i disiplineringen av nye generasjoner Epossangeren og krigeren har det samme målet

37 Eposforskeren D. Madelénat:
«I egenskap av handlingens akse viser krigen seg i eposet som den første naturlige årsak og som en kosmisk lek, forekommende før fornuften»

38 Eposets verden: en verden som holdes sammen av myter
En mellomting av myte og historie Ofte konflikt mellom folkeslag, kulturer og sivilisasjoner Eposets personer er underlagt skjebnen Eposet framstiller virkeligheten som en avrundet totalitet, ikke en spaltet og splittet virkelighet slik som i mange romaner (Georg Lukács)

39 Et epos handler om en gruppes samhold eller felles tilhørighet
Heltens storhet og gudenes makt er viktig i epos

40 John Martin: «The Bard» (1817)

41 Muntlige epos -> skriftlige epos
Vergil: Aeneiden (19 f.Kr.) – Romerriket Firdausi: Shahnameh (ca. år 1000 e.Kr.) – Persia Luis de Camões: Lusiadene (1572) – Portugal Adam Mickiewicz: Pan Tadeusz (1834) – Polen Carl Spitteler: Den olympiske våren (1905) – Sveits

42 Ingres, 1827

43 Teatergruppa Theater of War reiste i 2010 til 50 militære institusjoner med opplesninger fra Sofokles’ Ajax og Filoktetes Posttraumatisk stress