Eksterne virkninger og offentlige goder

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Prissetting i norske bedrifter. Resultater fra en spørreundersøkelse
Advertisements

MYTER OG VIRKELIGHET OM LUFTFART OG MILJØ
Kapittel 7 Vekst og modellfunksjoner Bård Knudsen.
Del 2: Personlig økonomi.
Optimal produkttilgjengelighet I
Husleie nivå  Husleien opp med ca 100% på 10 år.  Inntektene har hatt en lavere utvikling.  Det begynner å bli ”normalt” med over 40% bo.
Produktkalkulasjon Læringsmål i kapitlet:
Markets for Factor Inputs
• Ungdom, arbeid, skatt • Svart økonomi
Markeder med asymmetrisk informasjon
Egenskaper ved aksjeopsjoner
Managerial Decision Modeling Cliff Ragsdale 6. edition Rasmus RasmussenBØK350 OPERASJONSANALYSE1 Chapter 5 Network Modeling.
Monopolistisk konkurranse og oligopol
Del 2: Personlig økonomi.
1 Hvem har plyndret Tanzania for gull, og hvor er det gjemt?
1 Hvem har plyndret Tanzania for gull, og hvor er det gjemt?
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
Prosjektanalyser Anskaffelse av eiendeler til “varig eie” eller bruk av selskapet i en periode på min. 3 år, f.eks til erstatning av eksisterende utstyr.
Markedsstruktur - teori og empiri
Chapter 15 Investment, Time, and Capital Markets.
Prissetting med markedsmakt
Module 2: Fundamentals of Corporate Investment Decisions
Module 9: Company Capital Structure
Figur 3.2 Faste kostnader pr. Enhet ved ulike aktivitetsnivåer
Mer grunnleggende matte: Forberedelse til logistisk regresjon
LOG530 Distribusjonsplanlegging
Tildeling av snødeponeringssted. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Kommunen skal kommende vinter frakte snø fra 10 soner til 5 deponeringssteder. Snøen.
Maks resultat og maks oppfylte kundekrav. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Vi fortsetter eksempel 9, men benytter nå nettopriser for varene. (Antar.
Revisjon Enklere i bruk Bedre redigeringsmuligheter. Tilpassing til egne behov Ståstedsanalysen sammen med resten av verktøyene i Skoleporten utgjør et.
1 Hvitfisk – hva skjer? Kolbjørn Giskeødegård SUROFI 9. mai 2008 Kolbjørn Giskeødegård.
Utvinningsrettigheter som klimapolitikk Bård Harstad.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Samdata 2012 Somatikk.
Forelesning i mikroøkonomi.
Forelesning i mikroøkonomi.
Løsningsforslag Eksamen 2009
Maks oppfylte kundekrav og maks resultat. LOG530 Distribusjonsplanlegging 2 2 Vi fortsetter eksempel 10.1, men gjør trinnene i motsatt rekkefølge: max.
Forelesning i mikroøkonomi.
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Klimapolitikk og teknologisk utvikling.
Norwegian Ministry of Fisheries Beslutning om opprettelse av en ny gruppe I for torsk, hyse og sei for kystflåten nord for 62°N Trondheim, 1. november.
4.4 Immaterialrett Hovedproblemstillinger: Hvordan virker immaterialrettigheter (særlig patentrett)? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
Løsningsforslag Eksamen 2008
ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 3 Modellering økonomi – miljø Avsnitt 3.2, 3.1, 3.3 Foreleser: Finn R. Førsund.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Rasmus Rasmussen 1 BØK310 Bedriftsøkonomi 2a Kapittel 11 Prosjektvett.
Valg mellom direkte og indirekte virkemidler 1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 7 Valg mellom direkte og indirekte virkemidler.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
Kapittel 2 – Tilbud og etterspørsel. I kapittel 2 skal du lære: Hvilke forhold som bestemmer etterspørselen etter en vare Hvilke forhold som bestemmer.
Kapittel 1 – Hva er samfunnsøkonomi?. I kapittel 1 skal du blant annet lære: Hva samfunnsøkonomi er Om forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi.
Miljøproblemer. Miljøproblemer Miljøproblemer Miljøproblemene skyldes gjerne eksterne virkninger, dvs. virkninger av produksjon og forbruk som rammer.
Oppsummering ECON 3610/4610 – høst 2015
Kapittel 13 Kollektive goder og eksterne virkninger
Allmenningens tragedie
Bedriftens kostnader Rett eller galt?
Markedsmakt: Monopol og Monopsoni
Individuell og markedsetterspørsel
Kapittel 15 Public goods 1.
The Nature and Causes of Economic Fluctuations
Kapittel 10 Monopol 1.
Kapittel 7 Markedsteori 1.
Product differentiation
Kapittel 6 Tilbudskurven 1.
Kapittel 8 Bedriftens tilbud 1.
7 Økonomi og miljø Er forurensning en kostnad? Hvorfor ikke ha totalforbud mot forurensning av luft, jord og vann? Hva har økonomer å bidra med i forurensningsdebatten?
Analyse av konkurranseutsattemarkeder
The Rise and Fall of Industries
8 Mål og virkemidler i miljøpolitikken
Kapittel 3 Konsument- atferd 1.
Utskrift av presentasjonen:

Eksterne virkninger og offentlige goder Kapittel 18 Eksterne virkninger og offentlige goder 1

Emner i kapittel 18 Eksterne virkninger Hvordan korrigere markedssvikt Eksterne virkninger og eiendomsrett Offentlige goder Chapter 18 2

Eksterne virkninger Negative Positive Hva en part gjør påfører en annen part kostnader Positive Hva en part gjør påfører en annen part gevinst eller nytte Chapter 18 4

Eksterne virkninger - negative Et stålverk forurenser en elv - som for eksempel er til skade for fiskere MEC - Marginal External Cost - er den kostnad som påføres andre MSC - Marginal Social Cost - er privat kostnad (MC) + MEC Chapter 18 5

Negativ ekstern virkning P1 q1 Q1 MSC MSCI Når vi har negativ ekstern virkning, er MSC høyere enn MC MEC MECI Forskjellen er marginal ekstern kostnad MEC. q* P* Q* Tilbud fra næringen er Q1 mens effektiv prod er Q*. Profitt maks er ved q1 mens effektiv produksjon er q*. Price Pris MC S = MCI D P1 Sosial kostnad fra negativ ekstern virkning Bedriftens prod Næringens tilbud 16

Positiv ekstern virkning Verdi MSB MEB Når vi har positive eksterne virkninger er MSB høyere enn D. q* P* En boligeier reparerer q1 mens effektivt nivå q* er høyere. Prisen P1 er for høy. D MC P1 q1 Reparasjon Chapter 18 25

Hvordan korrigere markedssvikt? Vi antar at den eksterne virkningen er forurensning. Produksjonen må reduseres. Det kan skje ved Miljøstandard Avgift på ustlipp Kvoter Teknologisk utvikling Chapter 18 26

Effektivt utslippsnivå Kr pr enhet utslipp MSC MCA Ved Eo er MCA høyere enn MSC E0 E* Effektivt utslippsnivå er 12 (E*) hvor MCA = MSC. 6 Hvorfor er dette mer effektivt enn null utslipp? 4 Ved E1 er MSC større enn MCA. E1 2 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 Utslipp Chapter 18 34

Avgift på utslipp MSC 3 MCA E* 12 Standard Avgift Chapter 18 Kr pr enhet utslipp MSC MCA 3 12 E* Standard Avgift Utslipp Chapter 18 38

Avgift MSC 3 MCA E* 12 avgift Chapter 18 Kr pr enhet utslipp Total rensekostnad 3 12 E* avgift Total avgift Chapter 18 Level of Emissions 42

Hvorfor avgift? MCA1 MCA2 3.75 2.50 Avgift pr enhet utslipp 6 5 4 3 2 Det er ikke effektivt å la begge slippe ut 7 fordi MCA2 < MCA1. Avgift pr enhet utslipp MCA1 MCA2 Med en avgift på 3 vil utslipp fra bedrift 1 falle fra 14 til 8. Bedrift 2 reduserer fra 14 til 6. MCA1 = MCA2: effektiv løsning 6 Kostnadsminimum gir 6 for firma 1 og 8 for firma 2 og MCA1= MCA2 = 3. 5 4 Bedrift 2’s reduserte rensekostnader Bedrift 1’s økning i rensekostnad 3 2 1 Utslipp 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Chapter 18 48

Miljøstandard kan være bra C Basert på ufullstendig informasjon er avgift 7. (12.5% reduksjon). Utslipp øker til 11. MSC MCA Avgift ABC er økningen i sosial kostnad minus reduksjonen i rensekostnad 16 14 12 E Basert på ufullstendig informasjon blir standard 9 (12.5% reduksjon). ADE < ABC D 10 A 8 6 4 2 2 4 6 8 10 12 14 16 Utslipp Chapter 18 56

Korreksjon av markedssvikt Oppsummering - avgift eller standard Miljøstandard er å foretrekke når MSC er bratt og MCA er flat. Standarder kan gi mer sikkerhet dersom man ikke har fullstendig informasjon Chapter 18 57

Eksterne virkninger og eiendomsrett Eiendomsrett regulerer hva man kan og ikke kan gjøre med sin eiendom. Har fiskerne rett til forurensningsfri elv eller har bedriftene lov til å forurense? Hvis bedriften eier både produksjonsanlegg og elva blir de sosiale kostnadene internaliserte Hvis ikke forhandlingskostnadene er for store, kan partene på egen hånd komme fram til en effektiv løsning uansett hvordan eiendomsretten er definert Chapter 18 81

Profitt ved ulike utslipp (pr. dag) Bedrift Fiskernes Total Profitt Profitt Profitt Ikke filter, ikke renseanlegg 500 100 600 Filter, ikke renseanlegg 300 500 800 Ikke filter, med renseanlegg 500 200 700 Filter og renseanlegg 300 300 600 Chapter 18 84

Eksterne virkninger og eiendomsrett Anta at Fabrikken betaler for filter Fiskerne betaler for renseanlegg Effektiv løsning Kjøp filter og ikke bygg renseanlegg Chapter 18 85

Forhandlinger og eiendomsrett Rett til utslipp Rett til rent vann Uten samarbeid Profitt for bedrift $500 $300 Profitt for fiskere $200 $500 Samarbeid Profitt for bedrift $550 $300 Profitt for fiskere $250 $500 Chapter 18 87

Eksterne virkninger og eiendomsrett Coase teoremet Når to parter kostnadsfritt kan forhandle vil løsningen bli effektiv uansett hvem som har eiendomsrett i utgangspunktet Chapter 18 88

Ronald Coase (Nobelpris 1991) Chapter 18

Felles eiendomsrett Felles eiendomsrett (almenning) Alle har fri adgang. Ressursen blir overutnyttet Eksempler Vanning Fisk i havet og beiteressurser Mineraler Chapter 18 94

Felles eiendomsrett Privat kostnad FC Marginal sosial kostnad F* Uten kontroll er antall fiskere FC hvor PC = MB. Kostnad/ nytte Private kostnader undervurderer totale kostnader. Effektivt uttak er F* hvor MSC = MB (D) Marginal sosial kostnad F* Etterspørsel Fisk Chapter 18 98

Offentlige goder Egenskaper ved offentlige goder Ikke rivalisering Grensekostnaden ved å tilby godet til en ny konsument er 0 Ikke ekskluderende Ingen kan ekskluderes fra å nyte godet hvis det blir tilbudt Chapter 18 101

Offentlige goder Nytte D1 D2 D $7.00 $5.50 Marginalkostnad $1.50 $4.00 Uten rivalisering er MSB eller D summen av de indviduelle etterspørselskurvene $7.00 $5.50 Marginalkostnad $1.50 Effektiv produksjon hvor MC = MB ved 2 enheter. MB er 1.50 + 4.00 eller 5.50. $4.00 Produksjon 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Chapter 18 105

Offentlige goder Fripassasjerer (Free Riders) Godet kan ikke tilbys uten at alle kan gjøre bruk av det Konsumenter vil ikke avløre hva godet er verdt Fripassasjerer underslår hva de er villig til å betale for et gode slik at de kan nyte det uten å måtte betale. Chapter 18 107

Private preferanser for offentlige goder Offentlige goder bør tilbys av offentlig sektor og finansieres gjennom skatter eller avgifter Det er problematisk å bestemme hvor mye som skal produseres dersom det er mange fripassasjerer Ofte ser vi “fiskal illusjon” - goder tilbydt av offentlig sektor er “gratis” Chapter 18 114