Hvor tidlig? Hvor viktig? Hevdes at kjønnsidentiteten er fast etablert før tre års alder (Rudberg, 1985 i Møklebust, 1987). Så fast at man “sjelden prøver å forandre den”, selv om det viser seg å være snakk om en "biologisk feildiagnose".

Tre varianter av forståelser 1. (Sosialt)Miljø personlighet/individ 2. Aldersmessig utvikling, uavhengig av det sosiale miljøet. Psykologisk orientering, som ofte er koplet med en biologisk orientering. Dencik: en “klinisk - psykologisk orientering”. Et begrep om “normal utvikling” logisk forutsetter et begrep om avvikende utvikling. Innebærer et perspektiv der Kari blir (grader av) avvikende fordi hun f. eks. er mer høyrøstet enn enkelte av gutta.

Bakgrunn: Normalbilledet voksne har av jenter og gutter Representerer forventninger som voksne korrigerer og sanksjonerer etter Sanksjonene kan være ubevisste. Hvordan bør vi da jobbe med dem?

3. Konstruktivistisk forståelse Sosiale konstruksjoner av virkeligheten Hverken sosialt miljø eller alder. Gutters og jenters kjønnsidentitet er avhengig av hvordan vi forstår gutters og jenters kjønnsidentitet (en sosial konstruksjon). Virkeliggjøring. Ikke mindre virkelig enn i de andre perspektivene

A. fremhever kjønn som det kanskje mest fundamentale i vår identitetsutvikling “Identitetsarbeid” Den aktive konstruksjonen av vår identitet Vi kan anvende begrepet “identitetsarbeid” i stedet for “-utvikling” Gjør utviklingen om til noe aktivt fra barnets side. - I tråd med det aktive elementet i basiskompetansebegrepet

Den kjønnede sosialiseringsprosessen hvordan vi utvikler vår personlighet Forskjellige sosiale erfaringer. Avhengig av om vi er gutt eller jente. Kjønnsavhengige sosiale erfaringer “kanalisering, bruk og utvikling av mentale ressurser og potensialer” hos guttene og jentene “kjønnet personlighet” = det sosialiserte (“samfunnsmessiggjorte”) individ) Slik A. ser det - mer dyptgripende enn kjønnsrollen

Apartheid. hvorfor kan det trekkes det inn i kjønnsrolledebatten? Det kjønnsbaserte tolkningssystemet av handlingene en person utfører - preget av en “dobbelt standard”. “Alle normer, regler og all praksis som vurderer, belønner eller straffer identisk atferd hos jenter og gutter forskjellig.” Denne kan sammenliknes med Apartheid.

Diskriminering (forskjellsbehandling) basert på ytre biologiske trekk (utseende) Rangering på bakgrunn av basert på ytre biologiske trekk (utseende) Legitimering: biologien Biologiske begreper “Kjønn” (“Mannen sterkere - dominerende, mer verdig, høyerestående enn kvinnen mindre-verdig, laverestående)

“Rase” Rasesystemet i seg selv et vertikalt system: rangeringssystem. Forteller mer eksplisitt om lavere og høyere nivåer, ikke bare horisontal inndeling Hvite “rase” vis avis den svarte tildeles samme posisjon som mannen overfor kvinnen.

Normene for kvinnelighet og mannlighet Svært løse, lite homogene Samtidig - sentrale premisser i dagliglivet (både det profesjonelle omsorgsarbeidet og det private) Apartheid Faste, klare, homogene regler

Oppfattelsen av kultur som gitt størrelse Om å ta kulturelle eiendommeligheter som gitte F.eks. hva voksne foretar seg i samhandlingen med barna Meninger og betydninger som utvikles i samhandlingen mellom barn og voksne Hvordan voksne påvirker (behandler, hva de “gjør mot”) barna Voksne som kulturformidlere Betydningsformidlere

Generelle handlingsmønstre hos de voksne overfor barna Kategorier for de voksnes “kontaktspill” Positiv oppmerksomhet, korrigering, instrusks/anmodning, spesiell hjelp og støtte, fysisk kontakt, direkte/indirekte svar, avbrytelse, indirekte oppmerksomhet, ignorering, trøst, irritasjonsuttrykk Måles i forhold til hyppighet overfor det enkelte barn

Selvoppfyllende profeti Normer/verdier/kunnskap (“Er”, “Bør” = oppfatninger av verden) Praksis Realitet/sosial struktur/kulturen I sin tur opprettholdes den opprinnelige forestillingen. Bekrefter påstander om “naturen” eller “objektive erkjennelser” om gutter og jenters væremåter "Når vi tror jenter har andre slags lyster, hjelper vi dem til å ha det”

"Egenartsbegrunnelser” Paradokset “Karis “egenart” Begrunnelsen om Karis egenart medfører at hennes egenart forsvinner (egenart som naturlig/objektivt kjønn v.s. egenart som kjønnet personlighet)

Sanksjoneringen av gutter og jenter foregår uten at vi legger merke til det (ubevisst) Språkhandlinger / formuleringer / måter å si ting på (“Kari er dominerende, Per er aktiv”) Nonverbal kommunikasjon (gester, kroppsspråk, miner). Like objektiv mening som muntlig språk