Den profesjonelle dialogen Kommunikasjon med akutt syke pasienter og deres pårørende Hilde Eide Sykepleierutdanningen, HIO Institutt for medisinske atferdsfag, UiO

Dagens tema Kjennetegn ved en god profesjonell dialog møte og styre - respondere og initiere Video om datainnsamling Faktorer hos pasienten som påvirker relasjonen til hjelperen Innlevelse i praksis Video om å formidle dårlige nyheter Copyright Hilde Eide - 2001

Profesjonell kommunikasjon Har alltid et mål - en hensikt og bør være behovs- og/eller problem-orientert og løsningsfokusert Fokus vil være pasientens behov, ønsker, følelser og problemer Copyright Hilde Eide - 2001

Hvordan vi kommuniserer Har betydning for pasientens tilfredshet med hjelper og hjelp helse mestering gjennomføring av behandling og tiltak fysiologisk respons Copyright Hilde Eide - 2001

Å møte den andres behov Vil si å tilpasse måten man er på til den personen man hjelper Ikke gjøre det samme / likt til alle La seg styre av de(n) man hjelper Copyright Hilde Eide - 2001

Kjennetegn ved god dialog åpen interaksjon preget av stor grad av symmetri og samarbeid hvor målet er å forstå hverandre (Linell 1998) Copyright Hilde Eide - 2001

Utvidet respons I den ene samtalepartneren kommenterer først på det den andre har sagt (respons), tar så inn noe nytt som den andre kan respondere på (initiativ). responsen blir ikke krevd, men formes som en invitasjon. Responsaspektet ”peker bakover” og bidrar til sammenheng (Linell 1997) Copyright Hilde Eide - 2001

Utvidet respons II Initiativaspektet ”peker fremover”, mot den andres neste utsagn har i seg antydninger om mulige og relevante neste handlinger. bærer dialogen videre ved å be om respons fra den andre og / eller introdusere nytt materiale inn i dialogen (Linell m.fl. 1997) Copyright Hilde Eide - 2001

Mening i et budskap Språklig innhold Måten det sies på, tonefall, emosjonalitet Flere budskap samtidig - hva er viktigst First things first! Copyright Hilde Eide - 2001

Assymmetri i relasjonen Maktforholdet: kunnskapsmakt - posisjonsmakt Grad av selveksponering (hjelper forteller lite om seg selv) hjelper har ansvar for å styre kommunikasjonen og fordele talerommet hjelper er betalt for å hjelpe Copyright Hilde Eide - 2001

Å strukturere situasjonen - lederskap hjelper-kontroll pasienten- lav høy kontroll lav kaos paternalisme (maternalisme) høy konsument gjensidighet (Debra Roter & Judy Hall 1992) Copyright Hilde Eide - 2001

Profesjonelle kommunikasjonsferdigheter Evnen til innlevelse - empatisk forståelse Evnen til å respondere på pasientens anliggende (responderende ferdigheter) Evnen til å styre kommunikasjonen og lede dialogen videre (initierende/ledende ferdigheter). (Eide, Nerdrum, Sandvik, submitted) Copyright Hilde Eide - 2001

Initierende ferdigheter S starter og leder an i kommunikasjonen Stille spørsmål: åpne, lukkende, ledende, utprøvende Forklare Åpne og lukke sekvenser i samtalen Selvhevdelse (Dickson, Hargie, Morrow 97) Copyright Hilde Eide - 2001

Responderende ferdigheter sykepleierens reaksjoner på pasientens atferd nonverbal kommunikasjon forsterking: anerkjennelse, støtte, ros refleksjon: parafraser/reformuleringer – speile følelser lytting:oppmerksomheten rettet mot den andre – prøve å forstå (empati) self-disclosure – fremmer åpenhet (Dickson, Hargie, Morrow 97) Copyright Hilde Eide - 2001

Hva skal til for å få til endring? Ferdighetstrening med tilbakemelding - få veiledning på det man gjør, og oppleve å gjøre noe annet (Peter Maguire 1986) Oppleves personlig meget krevende å endre stil fra å være argumenterende til å bli lyttende (Nerdrum 2000) Copyright Hilde Eide - 2001

Mottagelighet - responsiveness Sentral faktor for tilknytning -og antagelig også i en profesjonell relasjon Kommunikativt betyr det at det er viktig å øke mottageligheten Vise denne slik at den andre oppfatter det Våger pasienten å stole på deg “Legge sitt liv i dine hender” Copyright Hilde Eide - 2001

Støttende strategier Fokus på følelse En beskrivende og forklarende tilnærming Vise sensitivitet for ”å bevare ansikt” Støttende atmosfære Hjelp til å beskrive følelse og mestring Hjelp til å utvikle fortellingen (narrativ) (Brant Burleson 1994) Copyright Hilde Eide - 2001

Distanserende strategier Upassende oppmuntring, pasientens tanker og følelser blir bagatellisert Ignorere pasientens språklige og følelsesmessige signaler Endre tema, f.eks. sette fokus på de pårørendes velbefinnende Copyright Hilde Eide - 2001

Personlighetstrekk og kommunikasjon 1 Engstelige personer er tilfreds med en styrende lege som spør om mye medisinsk informasjon Engstelige pasienter blir lett provosert av emosjonelt ladet kommunikasjon (når er det bra å provosere?) (Graugaard & Finset 2000) Copyright Hilde Eide - 2001

Personlighetstrekk og kommunikasjon 2 Pasienter med kroppssmerter som ikke var gode på å verbalisere følelser mer tilfreds med emosjonelt ladet bekreftelse Pasienter med kroppssmerter som var gode på å verbalisere følelser mer tilfreds hvis de fikk tid og rom til å snakke om det følelsesmessige (Graugaard, Holgersen & Finset 2000) Copyright Hilde Eide - 2001

med støtte (sammen med en venn) Et annet eksempel - et eksperiment: Betydning av støtte under stress hos personer med ulike grad av “fiendtlig innstilt” personlighetstype endringer i systolisk blodtrykk hos fp. med høy grad av fiendtlig innstilt personlighet (“fiendtlig), eller lav fiendtlighet (“vennlig”) utsettes for stressende oppgaver under betingelsen alene, eller med støtte (sammen med en venn) Lepore, 1995 Studie av endringer i systolisk blodtrykk hos fp. med høy grad av fiendtlig innstilt personlighet (“fiendtlig), eller lav fiendtlighet (“vennlig”) i et eksperiment der de utsettes for stressende oppgaver under betingelsen alene, eller med støtte (sammen med en venn) Copyright Hilde Eide - 2001

Endring i systolisk blodtrykk fra baseline (i mmHg) Copyright Hilde Eide - 2001

Endring i systolisk blodtrykk fra baseline (i mmHg) Copyright Hilde Eide - 2001

Kjennetegn 1 ved god kommunikasjon med pasienten fange opp hva pasienten har på hjertet se pasientens perspektiv kartlegge pasientens preferanser Copyright Hilde Eide - 2001

Å dele privat informasjon - I Vurderinger som gjøres av den som forteller: Behov for å fortelle Hva blir forventet resultat Risiko ved å fortelle denne typen informasjon Grad av “privat” Grad av emosjonell kontroll (Petroni 1991) Copyright Hilde Eide - 2001

Å dele privat informasjon - II Vurderinger som må gjøres av mottakeren: Vurdere hvilke forventninger den andre har Hva er grunnen til at den andre forteller - attribusjonssøk Bestemme respons på budskapet Copyright Hilde Eide - 2001

Forventninger Ønsket kommunisert tilbakemelding Vil snakke om følelser og tanker Vil tydeliggjøre seg selv Trenger sosial validering (selvfølelse) Vil utvikle/utdype relasjonen Vil ha sosial kontroll En aktiv lytter/støtte Anerkjennelse av synspunkt Bekrefte selvfølelse/verdi Gi privat informasjon (self-disclosure) ”Underkaste seg” (Sandra Petroni 1991) Copyright Hilde Eide - 2001

Kjennetegn 2 ved god kommunikasjon med pasienten Vise empati Empati innebærer: se og høre at pasienten reagerer med følelser evne til selv å bli berørt av disse følelsene reflektere følelsene tilbake til pasienten - alt fra enkel anerkjennelse av følelsene i tonefall, stemmeleie til en dypere refleksjon av følelsesinnholdet Copyright Hilde Eide - 2001

Empati - Innlevelse “å forstå en annens opplevelse” “forstå en annens følelser Kunne sette seg inn i hvordan den andre føler og tenker Hvor presist forstår vi andre? For å kunne hjelpe en annen må man ha forstått den andres ønsker og behov. evnen til empati, det vil si evnen til å oppfatte og forstå en annen persons tanker og følelser - evnen til innlevelse. en prosess som består av flere komponenter,både en kognitiv og en emosjonell prosess . påvirket både av biologiske / arvelige faktorer påvirket av relasjonelle faktorer, kan også utvikles og trenes i voksen alder . Dette hersker det imidlertid uenighet om (Holm 1995). empatisk nøyaktighet - hvor presis man egentlig er i å oppfatte andres følelser og tanker (sosialpsykologen William Ickes, 1997). I beste fall oppfatter man ca 30 % av det den andre tenker og føler. liten overensstemmelse mellom det en person sier høyt verbalt og det man tenker og føler når man sier det man sier. presis forståelse kan utvikles over tid når man blir bedre kjent. Ens evne til å oppfatte den andre kan trenes spesifikt hvis man får tilbakemelding om hvordan den andre tenkte og følte. evnen til empatisk nøyaktighet vil være mindre hvis den man lytter til har et ambivalent forhold til det man forteller om, det er lettere å oppfatte entydige følelser hos andre. Konsentrasjon om andre kognitivt krevende oppgaver samtidig som man prøver å forstå den andre reduserer evnen til å oppfatte presist små kjønnsforskjeller i det å oppfatte presist, menn er nesten like gode som kvinner til dette hvis de er motivert. Evnen til å sette seg mentalt og emosjonelt i en annens sted vil være en forutsetning for en funksjonell anvendelse av ferdigheten beskrevet tidligere og er således et fundament i en god dialog. Copyright Hilde Eide - 2001

Empati “å forstå en annens opplevelse” Empati i dagliglivet affektiv empati - imitasjon Kognitiv empati - ta den annens rolle Empati som personlighetstrekk lite______________________mye Profesjonell empati empati som erkjennelsesprosess empati som tilbakemelding av forståelse Copyright Hilde Eide - 2001

Kjennetegn 3 ved god kommunikasjon med pasienten formidle klare budskap markere rammebetingelser og grenser Copyright Hilde Eide - 2001

Kjennetegn 4 ved god kommunikasjon med pasienten gi informasjon styrke pasientens egen kompetanse tilby deltakelse i beslutninger Copyright Hilde Eide - 2001

Kjennetegn 5 ved god kommunikasjon med pasienten motivere til den virksomheten du som helsearbeider utfører Copyright Hilde Eide - 2001

Litteratur Eide, Hilde and Tom Eide. Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, etikk, konfliktløsning. Oslo, Norway: Ad Notam, Gyldendal, 1996. Graugaard,P.K., & Finset A. (2000). Trait anxiety and reactions to patient-centered and doctor-centered styles of communication: an experimental study. Psychosomatic Medicine., 62 1, 33-39. Nerdrum, Per, Training of empathic communication for helping professionals. Doktoravhandling, Oslo University College in cooperation with University of Oslo, 2000. Copyright Hilde Eide - 2001