Elevvurdering i Kunnskapsløftet Yngvild Nilsen, seksjonssjef, avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet, Utdanningsadministrasjonen

Skolen hadde gitt elevene 4 Skolen hadde gitt elevene 4.4 i standpunkt i matte, mens elevene bare fikk 2.7 i snitt til eksamen. ”Vi bommet nok kraftig på undervisningen i forhold til hvilke oppgaver elevene fikk på avgangsprøven”, innrømmer rektor. ”For snille lærere?” (Spør VG) ”Nei, det tror jeg bestemt ikke. Vi har rett og slett ikke prioritert riktig kunnskapsoverføring i forhold til innholdet i avgangsprøvene”, sier rektoren. VG 14.06.2005

Styringsdokumenter Læreplanverket for Kunnskapsløftet Opplæringslova med forskrift gjeldende fra 1.8.2006 http://www.lovdata.no/ Prinsipper for opplæringen – inkludert Læringsplakaten Omtale av vurdering i grunnopplæringen i læreplaner for kunnskapsløftet Sentralt gitt eksamen med vurderings-/sensorveiledninger

Forskrift til opplæringslov bruker Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter.       Sluttvurderinga skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutninga av grunnskoleopplæringa.

Virkemidler Osloprøvene – nasjonale prøver Skriftlig vurdering på barnetrinnet Kompetanseutvikling: - Elevvurdering (KL) - Skolering muntlig eksamen – oppgavelaging og vurdering - Vurderingsnettverk på ungdomstrinnet og videregående opplæring - Realfag og elevvurdering – program for skoleutvikling

Elevundersøkelsen Oslo-resultater – kjennskap til mål Kun 39,5% av elevene i videregående sier de kjenner målene i mange eller de fleste fag Tallet for ungdomstrinnet er 52,1% Over 50% av elever i videregående og på ungdomstrinnet sier at de kun har hatt en eller ingen organisert elevsamtale med en lærer i skoleåret 2005/06

Elevundersøkelsen – vurdering og veiledning Under 50% av elevene i videregående og på ungdomstrinnet sier de i noen eller stor grad snakker med sine lærere om: - måten lærerne underviser på - i hvilke situasjoner eleven lærer best - hvordan eleven ligger an ift eksamen/tentamen - hva eleven må arbeide mer med i fagene for å oppnå sine mål - videre utdannings- og yrkesplaner

Elevvurdering – problemstillinger vurdering med karakter – uten karakter Hvordan sikre at vurdering fremmer læring og utvikling? Hvordan bruke vurdering som et virkemiddel for å fremme tilpasset opplæring? Hvordan utvikle elevenes evne til egenvurdering – og til å hjelpe hverandre i læringsprosessen? Hvordan trekke foreldrene inn i elevenes læringsarbeid? Hvordan sikre en rettferdig vurdering og at karakterene brukes likt, på den enkelte skole og mellom skoler?

Nødvendige forutsetninger: Elevene må vite hva som skal læres, altså målet for det de arbeider med. Elevene må vite hva det blir lagt vekt på når det de arbeider med skal vurderes. Det må foreligge tydelige vurderingskriterier som er relatert til målene for det de arbeider med. Elevene må kunne vurdere eget arbeid og også arbeidet til hverandre. Hjemmet må trekkes aktivt inn i læringsprosessen.

Nødvendige forutsetninger: Lærerne må ha kompetanse i elevvurdering og hvordan man utvikler kriterier. Lærerne og skolen må ha et gjennomtenkt opplegg for hvordan resultatene av elevvurderingen brukes. Lærerne må samarbeide om arbeidet med elevvurdering ikke minst når det skal settes karakter på elevarbeider. Samarbeidet må foregå både på skoler og mellom skoler.

Om vurderingskriterier Vurderingskriterier kan defineres som det vi legger vekt på når vi skal vurdere elevene. Når vi bestemmer vurderingskriteriene, bestemmer vi samtidig hva som teller/hva vi legger vekt på ved vurdering. For å vurdere læringsprosess eller resultater er det viktig å sette kriterier for hva som må gjøres for å nå et læringsmål. Kriterier former en basis og gir en prioritering for det som skal vurderes. Dette betyr at når man utformer kriterier, bestemmer man hva som er viktig.

Grunnlaget for vurdering Kriteriebasert/standardbasert/målrelatert vurdering – vurdering som måler elevens prestasjoner opp mot på forhånd gitte kriterier på måloppnåelse En konkret beskrivelse av kompetanse, som elevens prestasjon måles opp mot, som f. eks. eleven leser med flyt, eleven mestrer multiplikasjon av tosifrede tall Kriteriene kan angi en grense for godkjent kompetanse, som f. eks. førerprøven eller de kan angi ulike grader av kompetanse

Matematikk Kompetansemål etter 2. årssteget Mål for opplæringa er at eleven skal kunne kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster Kompetansemål etter 4. årssteget Gjere overslag over og finne tal ved hjelp av hovudrekning, teljemateriell og skriftlege notat, gjennomføre overslagsrekning med enkle tal og vurdere svar

Hvilken kompetanse skal vurderes Hvilken kompetanse skal vurderes? Hva skiller kompetansemålene i språkfag (inkludert norsk) fra kompetansemålene i de andre fagene? Hvilke konsekvenser får dette i vurderingssammenheng? Kompetansemål engelsk og fremmedspråk Språklæring Kommunikasjon Språk, kultur og samfunn Kompetansemål norsk Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Kompetansemål naturfag Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Kompetansemål i samfunnsfag Historie Geografi samfunnskunnskap

Vurderingssituasjoner Skriftlige prøver Annet skriftlig arbeid Muntlige prøver Muntlig framføring Framføring ved bruk av data Praktiske øvelser Mappevurdering

Mappevurdering Eleven blir vurdert på grunnlag av et representativt utvalg av den typer arbeider som hører med til faget. Disse samles i en mappe. Eleven får selv velge ut det beste han eller hun kan prestere. Mappa et hjelpemiddel for å fremme utvikling i faget

Viktige prinsipper Elevmedvirkning Egenvurdering Prosessorientert Utviklingsaspektet Bevissthet om egen læringsstrategi Tydeliggjøring av målene for arbeidet Endring av elevrolle og lærerrolle

Fra omtalen av vurdering fra Utdanningsdirektoratet Vurdering av oppnådd kompetanse uttrykkes som det elever mestrer Viktig at skolene utvikler kriterier i tilknytning til kompetansemålene Viktig med samarbeid om utvikling av vurderingskriterier, innen og mellom skoler Likeverdig og rettferdig vurdering Systematisk vurderingspraksis

Prosjekt skriftlig vurdering på barnetrinnet Eksempel på vurderingsskjema Kompetansemål fra læreplanen i engelsk etter 4. årstrinn Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst Hvordan kan dette målet vurderes? Vurderingskriterier Elevens kommentar Hva mestrer du? Hva må du arbeide mer med? Lærerens kommentar Foresattes kommentar: To ting som skal kommenteres positivt En ting som vi må hjelpe til med Jeg kan finne svar på enkle spørsmål fra Internett. Jeg kan finne enkel informasjon på Internett på engelsk. Jeg kan lese barnesider på Internet på engelsk. Jeg kan velge ut enkelt stoff fra Internett Jeg kan skrive korte tekster der jeg bruker/skriver av enkelt stoff hentet fra Internett.

Eksempel på vurderingsskjema Kompetansemål fra læreplanen i kristendoms-, religions- og livssynskunnskap etter 7. årstrinn Mål for opplæringen er at elevene skal kunne diskutere rasisme og hvordan antirasistisk arbeid kan forbygge rasisme Hvordan kan verbet diskutere brytes ned? Vurderingskriterier Elevens kommentar Hvordan klarer du dette? Hva må du forbedre? Lærerens kommentar Jeg hører etter hva de andre sier. Jeg avbryter ikke. Jeg roper ikke eller snakker veldig høyt. Jeg holder meg til temaet. Jeg har respekt for andres meninger. Jeg prøver å ikke såre noen. Når jeg er ordstyrer, passer jeg på at alle får snakke.

Vurderingsskjema i for______________________________________________ Mål: Vurderingskriterier: Dette er jeg fornøyd med: Dette kunne jeg ha klart bedre Hvorfor? Hvordan? Lærerens kommentar: Mål for neste gang (fylles ut sammen med læreren i elevsamtalen): Hjemmets kommentar:

Tips til hjemmet Vurder arbeidet sammen med eleven Tenk tilbake på hva eleven kunne gjøre før han/hun startet på arbeidet, sammenlikn med det han/hun kan nå Snakk med eleven om hans/hennes egen vurdering av arbeidene Legg merke til hvordan kommentarene på elevens arbeider kan si noe om hvor mye arbeid de har lagt ned skolearbeidet Bruk skjemaene til å bli enige om hva dere kan hjelpe eleven med

Elevvurdering – hensikten med vurdering To begreper fra fagterminologien Summativ vurdering – beskrivelse av elevens kunnskaps- og kompetansenivå på et gitt tidspunkt – omfatter både standpunkt- og eksamensvurdering Formativ vurdering – vurdering som kun har til hensikt å forbedre elevens kompetanse, integrert i læringsprosessen

Hvorfor formativ vurdering? De engelske forskerne Black & William (1998) beskriver resultatene oppnådd (achievement gains) gjennom bruk av formativ vurdering ”as among the largest ever reported for educational interventions”. Gjennom systematisk bruk medfører formativ vurdering høyere oppnådd kompetanse for elevene, rettferdighet i forhold til økt læringsutbytte og en styrking av elevenes læringsstrategier.

Hva kjennetegner formativ vurdering? Bruk av varierte tilnærminger for å vurdere elevenes forståelse i læringsprosessen. Tilbakemelding på elevenes prestasjoner og tilpasning av undervisning/opplæring for å møte de behovene den enkelte har. Bruk av varierte undervisningsmetoder for å møte forskjellige elevbehov. Etablering av en klasseromskultur som oppmuntrer til samhandling og bruk av vurderings-redskaper. Etablering av læringsmål samt oppfølging av elevens individuelle læringsprosess i forhold til disse målene. Aktiv involvering av elevene i læringsprosessen.

Tre viktige forutsetninger for å skape en formativ læringsprosess Eleven må forstå målene med arbeidet sitt Planlegge for læring, ikke for aktivitet Elevene må forstå hva slags kriterium som skal ligge til grunn for vurderinga av et arbeid Arbeidsmåter, orden, sosiale ferdigheter i tillegg til faglige mål Grunnlag for egenvurdering, kameratvurdering

Eleven må delta i vurderinga Har eleven nådd læringsmålet? Eleven skal sette ord på det hun greidde, på hva som var vanskelig, på hva hun bør arbeide mer med og hva hun mener hun bør utvikle videre Egenvurdering Realistiske mål Har eleven skjønt grunnlaget for karakteren

Hva vi vil at skolene skal gjøre å bryte ned kompetansemålene i Kunnskapsløftet på hvert år å ha vurdering som en integrert del av alt læringsarbeid å dele og utvikle læringsmål sammen med elevene å utvikle vurderingskriterier sammen med elevene å utvikle en forståing for at kriteriene kan oppfylles på ulike nivå å involvere elevene i egenvurdering å gi eleven tilbakemelding som fører han videre i arbeidet å ha tiltro til at alle elever kan forbetre seg å ta elevene med på samtaler om resultat frå kartlegginger og eventuelle sentrale prøver å samarbeide på skoler og mellom skoler å kommunisere dette til hjemmet

Vurdering for og av læring Vurdering for læring Vurdering som hjelp for lærer og elev til å legge nye arbeidsplaner og sette opp nye læringsmål Vurdering, undervisning og læring som del av en helhet Hjelp for elever og lærere til å forbedre læring Kontinuerlig og beskrivende tilbakemelding Fokuserer på forbedring Ser elevens prestasjoner i lys av eller i forhold til tidligere prestasjoner Involverer eleven aktivt i vurderings- og læringsprosessen Vurdering av læring Kontroll av hva eleven har lært på et gitt tidspunkt Kan gi informasjon til de som ikke er direkte involvert i læringsprosessen Tilbakemelding i form av poeng eller karakter Resultater kan sammenliknes på nasjonalt nivå og på fylkes- og kommunenivå Behøver ikke involvere eleven som en aktiv partner i læringsprosessen Med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen

Utdanningsetatens nettsted for vurdering http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/vurdering_for_laring

- Du har skrivit en lite underlig uppsats - Du har skrivit en lite underlig uppsats. Ditt språk är mycket fint, men är det egentligen ett Julminne? Inte har väl du varit med om detta? - Det står ingenting om att man själv skulle ha varit med. Magister Stålberg svalde: - Nej, det har du rätt i förstås. Men man utgår nog liksom från att det skall vara så. Och varför det egentligen? tänkte han, pojken har rätt. Göran Tunström, Juloratoriet