Aktivitet på Mestringssenteret Åffor då då?

Aktivitet Innhold Aktivitetsteori Forskning Positiv psykologi Sentrale føringer Forskning Positiv psykologi Salutogenese Recovery Faglig fundament for hvorfor vi tenker aktivitet er «riktig» på dagtilbud

Aktivitetsteori Mennesker har en iboende kraft for å være i aktivitet, skulle man som følge av sykdom være forhindret, skal man som fagutøver tilstrebe mennesket å tilfredsstille dette behovet. Utgangspunktet er individets ønsker, interesser, aktivitetshistorie og hva man finner meningsfullt. Aktivitet er noe man «alltid» har gjort i behandling av psykiske problemer – selv før psykofarmaka. Moral treatment på 1900-tallet var opptatt av vanetrening – man forklarte psykisk sykdom som en følge av sammenbrudd av hverdagens rutiner. Derfor skulle man bedrive «vanetrening». Dr. Adolf Meyer (1866-1950)

Aktivitetsteori Aktivitet utrykker forbindelsen mellom individet og omgivelsene. Aktivitet inneholder en ytre og indre side: observerbar handling og det man ikke ser. Planlegging, motivasjon, bearbeiding. Alt hva mennesket gjør i hverdagen: egenomsorg, fritid (også fysisk aktivitet), arbeid/skole, sosial omgang med andre.

Mennesket Omgivelser Aktivitet

Aktivitetsteori Aktivitet fremmer helse. Meningsfull deltagelse i aktivitet påvirker selvbilde. Gjennom å gjøre blir mennesker konfrontert med muligheter for å fungere kompetent og ta kontroll over eget liv. Økt tro på egen ferdigheter og føle seg verdsatt – som igjen påvirker selvtillit, emosjonell stabilitet, sosial fungering, optimisme for framtiden og autonomi. Referanser aktivitetsteori: Creek, Jennifer (2002): Occupational Therapy in Mental Health.Third Edition. Churchill Livingstone. UK. Ness, Nils Erik (1997): Utgangspunkt for aktivitetsperspektivet. I: Ergoterapeuten: Teorier om aktivitet. nr. 13. 40.årgang Townsend, Elisabeth (1997): Enabling Occupation: An occupational therapy perspective. Dansk oversettelse av Torben Hanson (2002): Fremme av menneskelig aktivitet, ergoterapi i et kanadisk perspektiv. FADL, København.

Positiv psykologi Referanser: Brudal, Lisbeth F. (2006):Positiv Psykologi. Empati, flyt, kvinne og mann, humor. Fagbokforlaget. Bergen. Seligman, Martin. (2007): Ekte lykke. Positiv psykologi i praksis. Aschehoug.Steinkjer

Positiv psykologi Helsefremmende og forebyggende faktorer. Hva skaper mestring? Målsettingen beskrives som tredelt: 1. finne fram til styrker mennesker har. 2. utvikle teorier som kan frigjøre menneskets potensial. 3. fokusere på hva som kan gi beskyttelse mot psykisk ubalanse. Positiv psykologi oppsto som en motvekt til forklarende og behandlende modeller, det medisinske perspektivet som søker likheter og det typiske. Man søker ikke traumer og problemområder – men hva som skaper mestring i PP.

Positiv psykologi Menneskets positive følelser som håp, tro, tillit, mot og lojalitet – og egenskaper, evner, og ferdigheter er viktig. Positive erfaringer gjør at de negative følelsene forsvinner raskere. Menneskets styrker fungerer som ”buffere” mot psykiske utfordringer og utgjør nøkkelen til oppbygging av motstandskraft.

Salutogenese (1979) Antonovsky (1923-1994): lanserte en salutogenetisk forståelse der han var opptatt av hva som fremmer helse. Hva er det som gjør at noen mennesker til tross for påkjenninger har god helse? Kilder til sunnhet, hva er helsefremmende, hvordan håndterer vi stress, hvilke motstandsressurser har vi? Referanse: Antonovsky, Aaron (2000): Helbredets mysterium. Hanz Reitzels forlag. København.

«Opplevelse av sammenheng» (OAS) Begripelighet: man ser på en påkjenning strukturert og evner å forklare bakgrunnen for hvorfor. Håndterbarhet: man håndterer problemet ut fra ressurser tilgjengelig, både sine egne og evt. nettverk man har tillit til. En dveler ikke ved opplevelse av urettferdighet eller føler seg som et offer for omstendighetene.

«Opplevelse av sammenheng» (OAS) Meningsfullhet: Mennesker ønsker å være involvert i sine hverdagserfaringer. Det at man opplever å ha aktiviteter som engasjerer og er verd å bruke tid på, skaper mening i tilværelsen. Betydningsfulle områder som skaper mening i livet, gjør oss bedre i stand til å takle utfordringer.

«Opplevelse av sammenheng» (OAS) En sterk opplevelse av sammenheng, blir oppfattet som en mestringsfaktor som skaper trygghet og struktur i tilværelsen. Det gir en mulighet for å tolke og forstå hendelser i omgivelsene, og derav en større evne og kapasitet for å håndtere problematiske situasjoner. Mennesker med høy grad av OAS har et bedre utgangspunkt for å fremme sin egen helse (Antonovsky, 2000). Sence of Coherence

Recovery –återhämtning Individuell bedringsprosess Likestilt og gjensidig relasjon, brukerens erfaringer og historie er avgjørende Utgangspunkt i ressurser og sosiale forhold Hvilken betydning har psykiske utfordringer for hverdagen? Arbeid, aktivitet, nære relasjoner. Tro på at man kan bli frisk

”Leva mitt liv” http://www.youtube.com/watch?v=oKKNTVBEnuA

Recovery Poenget er at hjelpen må være: tilgjengelig tilpasset den enkelte og at hjelpen må gis i en samarbeidsrelasjon.

Forskning Dagbehandling gir innhold i dagen, mulighet til å jobbe med seg selv i relasjon til andre, bli bevisst egne affekter og hvordan håndtere affektsvingninger. Bli bevisst problemløsende strategier og unngåelsesmekanismer. Hentet fra psykodynamisk tradisjon. Karterud og Urnes, 2004. Dagbehandlingsnettverk n=1244

Forskning Aktivitet øker motivasjon for å komme seg ut. Det gir kompetanseøking og man utvikler selvfølelse. Gjennom meningsfull aktivitet fikk man en følelse av tilhørighet. Gjennom deltakelse i gruppe og det å lære nye aktiviteter, gjorde at man ble bedre rustet til å takle påkjenninger. Man fikk en opplevelse av å være betydningsfull. (Svensk undersøkelse på dagsenter) Mee and Sumsion: (2001) ”Mental Health Clients confirm the motivating power of occupation” (2001) beskriver et kvalitativt prosjekt med observasjon og intervju knyttet til dagsenter i Sverige. Seks brukere uttalte seg om motivasjon for aktivitet og hvilken betydning det har for innhold i dagen. Hvordan oppfattes tiden underveis i aktivitet, samt fordeler med å være i aktivitet.

Forskning Gruppetilbud trekkes fram som arena for sosial støtte og mestre sosial fungering bedre. Noe å gå til, struktur på hverdagen Motivasjon til å motvirke isolasjon samt øke eget nettverk Referanser: Bruker spør Bruker – 4 undersøkelser: Tjenester for mennesker med psykisk helseproblematikk - Stange kommune (2006), Steinkjer kommune (2006), Prosjekt: «Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring», Sommerstua – et treffsted med pusterom (Trondheim kommune- 2004/2005)

Forskning - utfordringer Stor grad av egen påvirkning både når det gjelder deltagelse og type aktiviteter Bør tilpasses unge mennesker Bedre kultur og fritidstilbud Et springbrett videre til arbeid Referanser: Bruker spør Bruker – 4 undersøkelser: Tjenester for mennesker med psykisk helseproblematikk - Stange kommune (2006), Steinkjer kommune (2006), Prosjekt: «Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring», Sommerstua – et treffsted med pusterom (Trondheim kommune- 2004/2005)

Forskning Åpne og fleksible kommunale tilbud er viktig for å mestre hverdagen og delta i samfunnet Brukererfaring må påvirke det kommunale arbeidet innen psykisk helse Pågående doktorgradsarbeid. Toril Elstad. Fokus på dagtilbud. Enkeltartiklene finnes på psykiskhelsearbeid.no: http://www.psykiskhelsearbeid.no/elstad/

«Doing and communicating can be very powerful» Allison Bullock and Katrina Bannigan (2011): Effectiveness of Activity-based group Work in Community Mental Health; a systematic review. American Journal of Occupational Therapy 65, 267-266. Konklusjon: vanskelig å sammenligne aktivitetsgrupper med samtalegrupper – men antyder at det er utført for lite forskning på området! Man kan anta at å gjøre og snakke i fellesskap er et sterkt virkemiddel!