Gjennomføring av Samhandlingsreformen Forslag fra Regjeringen 08.04.11

Hvorfor samhandlingsreformen?

Lovforslag og stortingsmelding fremlagt 08.04.11 Lov om folkehelsearbeid Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Stortingsmelding om Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) De to lovene skal danne grunnlaget for Samhandlingsreformen.

Lovforslag og stortingsmelding fremlagt 08.04.11 forts. Nasjonal helse- og omsorgsplan beskriver virkemidlene i Samhandlingsreformen. I planperioden vil det være behov for å øke innsatsen innenfor kompetanse, folkehelse og utvikling av primærhelsetjenester.

Helhet og sammenheng Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles.

Regjeringens forslag Det skal lønne seg å bygge opp tjenester der folk bor og behandle sykdom så tidlig som mulig. Kommunene vil få flere oppgaver, og de vil få midler til å utføre dem. Regjeringen vil foreslå at fem milliarder kroner flyttes fra staten til kommunene. 

Lov om folkehelsearbeid Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

Lov om folkehelsearbeid forts. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid Gjennom den nye loven om folkehelsearbeid får kommunen en tydelig plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem

Lov om folkehelsearbeid forts. Kommunene får plikt til å kartlegge innbyggernes helsetilstand for å finne ut hvilke utfordringer de har. Ved hjelp av dette skal de forebygge sykdom og tilrettelegge helsetilbudet for innbyggerne sine. Det er ikke lenger bare helsesjefen i kommunen som skal ha ansvar for forebygging og folkehelse. Kommunen skal bruke alle sektorer til å fremme folkehelse.    

Lov om folkehelsearbeid forts. Statlige myndigheter får plikt til å støtte kommunene i arbeidet med å få oversikt over helseutfordringene blant egne innbyggere. Med den nye loven om kommunale helse- og omsorgstjenester får kommunene og sykehusene plikt til å inngå samarbeidsavtaler.

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Avtalene skal forhindre at pasienter blir liggende på sykehus fordi hjemkommunen ikke har noe tilbud til dem. Samarbeidsavtalene skal legge til rette for at pasientene behandles i kommunene hvis de der får et like godt eller bedre tilbud som på sykehus.

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Den nye helse- og omsorgstjenesteloven erstatter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven I forslaget oppheves det juridiske skillet mellom helsetjenester og omsorgstjenester. I stedet foreslås en felles helse- og omsorgstjeneste med felles regelverk, herunder felles klage- og tilsynsinstans, som er Fylkesmannen.

Endringer i andre lover I tillegg foreslås det endringer i andre lover, blant annet i pasientrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven Helsepersonelloven skal gjelde for alt personell som yter tjenester etter den nye loven, det vil også si sosialtjenesten

Kommunens plikter og ansvar forts. Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunen skal blant annet tilby: Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjeneste i skoler og helsestasjonstjeneste Svangerskaps- og barselomsorgstjenester Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste

Kommunens plikter og ansvar forts. Kommunen skal videre tilby: Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering Andre helse- og omsorgstjenester, herunder helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt plass i institusjon, herunder sykehjem, samt avlastningstiltak.

Kommunens plikter og ansvar forts. Helsefremmende og forebyggende arbeid Helse- og omsorgstjenesten skal være en pådriver i kommunens folkehelsearbeid Plikt til samhandling og samarbeid Legge til rette for samhandling med ulike deltjenester innad i kommunen og andre tjenesteytere, herunder frivillige organisasjoner Samarbeide med fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat, slik at helse- og omsorgstjenesten i landet best mulig kan virke som en enhet Samarbeide med brukergruppenes organisasjoner

Kommunens plikter og ansvar forts. Kommunen har videre plikt til å yte øyeblikkelig hjelp omsorgslønn boliger til vanskeligstilte brukerstyrt personlig assistanse helse- og omsorgstjenester for innsatte i fengsler i kriminalomsorgen Kommunen skal også sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utforming av tjenestene

Finansiering Kommunene har hatt mulighet til å søke statlige etableringsmidler knyttet til utvikling av tilbud sammen med andre kommuner og helseforetak. Ordningen vil fases ut i takt med at nye finansieringskilder etableres i løpet av planperioden.

Kommunal medfinansiering En kommunal medfinansieringsmodell avgrenset til medisinske behandlingsepisoder (opphold og konsultasjoner) er anslått til om lag 4,2 mrd. 2011-kroner inkludert poliklinisk virksomhet. Et tilsvarende beløp skal overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene fra 2012.

Utskrivningsklare pasienter Antall utskrivingsklare liggedøgn i 2007–2009 var om lag 140 000 i gjennomsnitt hvert år, eller om lag 380 døgnplasser (Norsk pasientregister). Gitt en døgnsats på 4 000 kroner innebærer dette om lag 560 mill. 2011-kroner. Et tilsvarende beløp skal overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene fra 2012

Plikt for kommunene til å etablere øyeblikkelig hjelp-døgntilbud Plikten fullfinansieres ved at midler overføres gradvis fra de regionale helseforetakene (RHF) til kommunene i perioden 2012 til 2015. Gradvis overføring skal sikre en forsvarlig innfasing og mulighet for å etablere tilbud. Det er lagt til grunn et måltall for 2012–2013 på om lag 120 000 liggedøgn og en kostnad per liggedøgn på 4 330 kroner (inkludert kapitalkostnader).

Behov for ytterligere styrking i kommunene I tillegg skal en større del av veksten i helsebudsjettene komme i kommunene, blant annet for å ivareta behovet for økt forebygging og styrket folkehelsearbeid.

Oppsummering – hva vil reformen si for brukerne? Samhandlingsreformen skal sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse

Oppsummering – hva vil reformen si for brukerne? Brukerne får større rett til medvirkning når det gjelder utforming av tjenestetilbudet Ved å samle de ulike tjenestene i en felles lov blir rettighetene mer entydige og helhetlige for pasientene og brukerne Bedre samarbeid mellom kommuner og sykehus er til beste for pasienten

Samhandlingsreformen Hva skjer i Drammensregionen? Inger Johanne Flingtorp Samhandlingsleder/ Prosjektleder Drammen kommune

VV-HF og VV-Kommunehelsesamarbeid Vestre Viken Helseforetak Fire somatiske sykehus: Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike Sykehusavdelinger innen psykisk helse på Blakstad i Asker og i Lier Distriktspsykiatriske sentre i Asker, Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike (mange mindre enheter) Hallingdal sjukestugu

Prosjekt Samhandlingsreformen - Drammensregionen 2012 Prosjekteiere:

”BROBYGGENDE HELSETJENESTER I ET FOLKEHELSEPERSPEKTIV” FORPROSJEKT ”BROBYGGENDE HELSETJENESTER I ET FOLKEHELSEPERSPEKTIV” Helhet – Nærhet – Kompetanse Bygger på erfaringene fra ”Geriatriløft Drammen” Geriatriløft prosjektet omhandles i St.meld. 47 Evaluert av Agenda i 2009 Film inn her! Prosjekt: Geriatriløft Drammen / Drammen geriatriske kompetansesenter Drammen kommune, Sykehuset Buskerud og Høgskolen i Buskerud 2003 – 2006: Plan- og utviklingsfase 2006 Oppstart 2009 Evaluert av Agenda Forprosjekt: Brobyggende helsetjenester i et folkehelseperspektiv De 8 kommunene i Drammensregionen, Sykehuset Buskerud og Høgskolen i Buskerud 2009 Forprosjektrapport Politisk forankret i alle kommunene

Før – I stedet for – Etter sykehusopphold Bredt perspektiv: Alle aldersgrupper Forebyggende og helsefremmende fokus Lærings- og mestringsfokus / LMS-sentre Koordinerende funksjoner Ambulant virksomhet (kompetanseteam) Legetjenester: Kurativ- og samfunnsmedisin (Fastlegenes rolle, legevakt osv.) Rehabilitering Lindrende behandling og omsorg Rus og psykisk syke Senger: Intermediære, observasjons-/akuttplasser m.v.

Organisering – særskilte utfordringer: Kongs-berg sykehus Asker Vestfold

Vestre Viken - Kommunehelsesamarbeid SAMHANDLINGSREFORMEN – DRAMMENSREGIONEN 2010 PROSJEKTORGANISERING Vestre Viken - Kommunehelsesamarbeid Styringsgruppe Samhandlingsreformen Drammensregionen 2012 Arbeidsutvalg Prosjektleder Sande, Svelvik, Drammen Delprosjektgruppe Arbeidsgrupper Rus / Psykiatri Folkehelse Rett pasient på rett sted til rett tid Prosjekt: Lier, Hurum, Røyken N. Eiker, Ø. Eiker Forebygging Kurativ Koordinering Legetjenester Delprosjektgruppe FoU R E F A N S G U P

Samhandlingsprosjekt Drammensregionen 2012 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Forprosjekt Mellom- prosjekt Hovedprosjekt Utredningsfase Hovedprosjekt Gjennomføringsfase Utfordringer: Ansvar – grenseoppgang HF / kommuner Finansiering Geografiske samarbeidsarenaer