Siste nytt innen demensforskning Knut Erling Moksnes overlege, geriater Avdeling for geriatri, slag og rehabilitering “Den gode dagen” 19. september 2008

Demens i Norge 70.000 personer 250.000 pårørende 10.000 nye årlig 18 milliarder kroner 3. mest kostbare sykdom

”Eldrebølgen” Fra 2012 kraftig økning eldre > 67 Innen 2035 dobbelt så mange > 80 Demens 3. mest kostbare sykdommen samfunnsmessig (etter hjerte og kreft)

Færre får demens i fremtiden ? 1993 2002 12,2% 8,7% K Langa et al Alzheimer and Demtia 2008

Utredning i Asker og Bærum Kommune Fastlege Hjemmetjenesten ?? Demensteam, koordinator ?? Sykehuset Asker og Bærum Bærum sykehus Geriatrisk poliklinikk Hukommelsespoliklinikk Alderspsykiatrisk avdeling, Blakstad Poliklinikk Døgnseksjon

Demenstyper Alzheimers sykdom 60% Hjerneslagdemens 20-25% =Vaskulær demens Parkinson demens 3-5% Lewy Body demens 3-5% Frontallappsdemens 3-5% Andre 5-10%

Vår gnistrende hjerne

Floker Nervecelle Amyloide plakk Ta Tat At

x Ta Tat At Signalstoff acetylkolin Dagens medisiner blokker reseptorene og hemmer nedbryting av acetylkolin Ta Tat At

Dagens medisiner Aricept Exelon Reminyl Ebixa Dimebon ?

Fremtidige behandlingsmuligheter Gjør noe med sykdomsprosessen STOPPER SYKDOM Senile plakk = ”Amyloide plakk” Floker (”Tau”) NERVE-BESKYTTENDE MIDLER Antioksidanter Betennelsesdempende NERVE-REPARERENDE Signalstoffer for nerveoppbygging og vekst Transplantasjon Stamcelle behandling

Floker Nervecelle Amyloide plakk Ta Tat At

Plakkstoppende behandling PLAKKSTOPPENDE BEHANDLING Man har håpet supersterkt på at behandling som stopper dannelsen eller fjerner plakk skal hindre utvikling av Alzheimers sykdom og jobbet med dette i flere år FORKLAR BILDER SISTE BILDE Her ser dere et plakk som består av mange proteintråder, disse ligger mellom og dels på nervecellene, man tror disse er skadelige på nervecellene, spesielt når de er 3-4 sammen, se bilde FØRSTE BILDE Forløperen til dette plakket er en del (en slags tråd) av et protein som sitter i nervecellens vegg Dette heter heter APP eller AMYLOD PREKURSOR PROTEIN (= amyloid forløper protein)(=amyloid er dette plakket)(Altså=plakk forløper proten) Man vet ikke hva denne gjør eller hva slag oppgave den har Plakktrådene dannes ved at et proteinet som sitter i cellemembranen (hårstrå?) fjernes på feil måte, (dere vet delene i kroppen sirkulerer og byttes ut nesten hele tiden).. Det finns forskjellige sakser som klipper slike Og når akkurat disse saksene får klippe, dannes AMYLOID BETA, disse korte trådene som så filtrer seg sammen i plakk Særlig Oligomerer 2-4 som er toksiske => NFT floker Oksidering Excitotoxicity inflammasjon Flurizan

Vaksinering Aktiv vaksinering med Beta-Amyloid Passiv vaksinering med antistoff PASSIV VAKSINERING no 298, start 2001 18 meningoencephalitt, stoppet pga bivirkninger follow opp 22 pas med antistoffer over 4 år: Redusert sykdomsprogresjon, bedret ADL PASSIV VAKSINERING Altså man gir antistoffer plakkene som sprøyter Lilly antistoff mot løselig Abeta Elan/Wyeth mot Abeta i plakk Bare 0.1% av innsprøytet stoff når hjernen BLOD HJERNE BARRIERE kontra tarm, forklar Lilly FASE 2: 52 pasienter 3mndr kun 0,1% når hjernen CSF: Abeta 40 sank, Abeta 42 steg => Noe skjer Studien Elan/Wyeth mot plakk; No 234, 6 sprøyter. Hver 13. Uke En sikkerhetsstudie! Bivirkninger Kunne få inntrykk og håp av effekt når man målte B-amyloid og flokestoff (Tau) i spinalvæsken, men Litt effekt ALZHEIMER KONGRESS: Lovende 5 år?? Ta Tat At

Plakkstoppende behandling Flurizan

Floker Nervecelle Amyloide plakk Ta Tat At

Anti-floke strategier Stabilisere mikrotubuli Motvirke sammenfiltring av Tau til floker Løse opp flokene Stimulere til oppløsing Oppløse Bremse skadeeffekten av flokene Undertrykke skadde gener ICAD Chicago 2008 Fase II ”Rember” Metylenblått, forhindrer aggregering av Tau Tisser grønn urin No 321 mild moderat AD Placebo 30 60 eller 100 mg x 3 24 uker: Mild lik, moderat forverringen klart større i AD gruppa 50 uker: 60 mg nesten uendret de andre forverret 84 uker: 60 mg stabilisert (100 mg hadde IKKE effekt) Ta Tat At

NGF Nerve Growth Factor = Nerve vekst faktor Acetylkolin omsetning i synapsene i Hippocampus avhengig av NGF transport i axonene. MULIGHETER - intraventrikulær injeksjon - implantere gentisk modifiserte fibroblaster - nesespray (løsning som kommer?) - øyedråper (løsning som kommer?) - genterapy NGF produserende celler plasseres. 3 pasienter til nå Extracranial biodelivery = utenfra kraniet liv leverer Ta Tat At

Celleforandringer også i hud Personer med Alzheimer har også forandringer i hud Endret p53 protein og endret vekstfaktor i bindevevsbyggende celle Kan disse forandringene lede til ny behandling av Alzheimer? HÅPER studier på disse unormalitetene skulle lede til UTVIKLING og EFFEKTIV BEHANDLING … dessverre foreløpig ikke kommet noe ut av det C Bellucci et al University of Perugia Molecyl Medicine 2007 nr 13 C Lanni et al University of Pavia Journal Alzheimers disease 2007 nr 12

Risikofaktorer for demens Ikke påvirkbare Alder Arv Påvirkbare Høyt blodtrykk Høy kolesterol Betydelig overvekt Sukkersyke Hjertekar-sykdom Homocystein Røyking Depresjon BMI > 30 => OR 2,1 HT => OR 2,0 KOL>6,5 => OR 1,9 Utdanning 0,71 Fys akt 0,61 (DEM 0,47 AD 0,35) Dr Kivipelto 18th Alzheimer Europe Conference mai 2008

Forebygging midt i livet Beskyttende Mosjon Utdanning Aktivt sosialt liv Umettet fett Antioksidanter? Gurkemeie? * Ginko biloba? Betennelsesdempende? Alkohol????????? Aktiv 30 min, svett 3 x per uke Fysisk aktivitet stimulerer nevrotransmitterne Upubliserte studier => økt hjernevolum Aktivt liv => økt reservekapasitet => senere debut (?) OR demens 0,47 OR Alzheimers sykdom 0,35 Ginko Biloba: 2 studier Frankrike og USA Dr Kivipelto 18th Alzheimer Europe Conference mai 2008 * Prof Gomez-Pinilla University og California

Risiko for demens Risiko Gift x 1 Enslig x 2 Skilt Enke, enkemann hei No 2000, 50 og 70 år Finland hei Krister Håkanson, forsker

6 individuelle sesjoner Pårørende Pårørende karriere Før diagnose Diagnose Omsorg hjemme Omsorg institusjon Død Kontrollert studie Informasjon, støtte Omsorgstilbud, avlastning Medisiner 6 individuelle sesjoner 1,5 år lenger hjemme langtidseffekt større forståelse 557 dager lenger hjemme Dr Woods 18th Alzheimer Europe Conference mai 2008

Forskning på omsorgsapparatet Mild demens Trene dagliglivets aktiviteter Opprettholde funksjoner Styrke sosialt nettverk Mental trening Moderat demens Trene gangfunksjon, balanse Optimalisere dagliglivets funksjoner Forsterke selvfølelse Forsterke positive opplevelser Sosial støtte Avlaste pårørende Primære MÅL Livskvalitet Pasient og pårørende Forsinke sykehjem Sekundære mål Dagliglivets aktiviteter Pårørende stress Kostnad - nytte ”ALSOLVA” Finland 241 pasienter m pårørende 3 sykehus Pasient og pårørende involvert! MILD DEMENS Opprettholde Styrke sosialt nettverk Trene ADL Trene kognisjon MODERAT DEMENS Trene opprettholde forflytning Optimalisere funksjoner i daglig liv Forsterke selvfølelse Forsterke positive opplevelser Sosial støtte Støtte/avlastning pårørende Professor Kaisu Pitkälä al IKKE FERDIG

hei

Oppsummering Ta T F fat At Knut Erling Moksnes, geriater