Evolusjonsteori og funksjonalisme Geir Overskeid

Hva var funksjonalismen? Det første amerikanske paradigmet som dominerte psykologien Fokus på interaksjon organisme/miljø Adferd ble sett som adaptiv Sterke røtter i biologi, evolusjon Mental aktivitet kan ikke skilles fra sin kontekst og sine konsekvenser Dermed ble det sentralt hvilken funksjon persepsjon, tenkning, emosjon og adferd hadde Alle forskningsområder og all fornuftig metode var tillatt hvis dette spørsmålet kunne besvares

Funksjonalismens bakgrunn: Herbert Spencer (1820-1903) “The single most famous European intellectual” sist på 1800-tallet. Brite som ble helt i USA. Biolog, psykolog, filosof Dessuten oppfinner -- blant annet av en tidlig type binders Skapte uttrykket “Survival of the fittest” Ville forstå sinnet på basis av fysiologi; individ og samfunn på grunnlag av evolusjon. Så for seg at menneskene ville bli fullstendig tilpasset livet i et samfunn, slik at staten kunne visne hen. Så p som biologisk vitenskap. Positivist, men uenig med Comte. Mente alt var styrt av naturlover. Kanskje verdens mest kjente filosof 1870-1900. Ugift hypokonder. Argumenterte for kvinners og barns stemmerett, men ombestemte seg. Skrev òg om sosiologi, etikk (utilitarist), politikk (liberalist, anti-nasjonalist, kalte seg radikal feminist).

Funksjonalismens grunnlag: William James (1842-1910) Utdannet lege (1869). Lærte seg filosofi og psykologi på egen hånd. Regnes ofte som den største amerikanske psykolog noensinne. Hans bestefar var en av Amerikas rikeste menn. William vokste opp på forskjellige steder i USA og Europa. En bror var forfatteren Henry James Ernest Hilgard: William James’s “Principles still remains psychology’s great book.”

“Showed extraordinary pro-mise of becoming a remark-able, perhaps even great painter.” - John La Farge Spøkefull, men alltid med en tristhet over seg. Nervøs. Kroniske søvnproblemer. Glad i trening og fysisk aktivitet. Ambisiøs. Svært åpen overfor måter å tenke og forstå ting på. “Always a rebel, an outsider.”

Plaget av depresjon og ulike kroppslige plager Prøvde bl.a. hasj, meskalin, opium, geitetestikler, helbredelse ved bønn, spiritualisme -- med blandet resultat En livskrise endte da han bestemte seg for å tro på fri vilje. Han følte dette ga mening til hans liv og psykologi for resten av livet.

James: Psykologi som biologisk vitenskap Tross sine private holdninger så James psykologi som naturvitenskap, som biologi Gjorde dog ingen eksperimenter selv Men publiserte empiriske studier av svimmelhet hos døve og subjektive effekter av lystgass Viktig synspunkt: Psykologien må studere menneskers tilpasning All adferd, alle psykologiske tilstander, er ifølge James produkt av variasjon, selektert av sine konsekvenser. James claimed that it was only when he was under the influence of nitrous oxide that he was able to understand Hegel.

James og selvet Funksjonalistene var lite opptatt av personlighet Men en viktig kime lå hos James, som drøfter selvet. Viktige elementer er: Kropp, utseende, men også eiendeler Hvordan andre ser en Psykologiske egenskaper: Evner, karaktertrekk, men også minner Følelser som stolthet, skam, nederlag. De viser hva som er viktig for oss Bestemmes av forholdet mål/resultat

James og viljen Å forestille seg en handling uten mot-forestillinger innebærer at handlingen er et faktum Vår tids forskning tyder også på at adferd kan initieres helt uten relevante bevisste forestillinger Det “ideomotoriske prinsipp”: “Cognition is incomplete until discharged in an act.” Vi tenker for å handle “There is no sort of consciousness … which does not … tend to discharge into some motor effect.” Moderne forskning på priming støtter dette F.eks. går folk saktere når “gammel” blir primet

James: Andre synspunkter Bevissthetens funksjon er overlevelse Mennesker er ikke særlig rasjonelle Tenkning påvirkes av vår fysiologi Antagelser bestemmes ofte av følelser Følelse kan være rasjonalitetskriterium Hva er da følelser? De er hendelser i kroppen. Fysio-logiske endringer skyldes ikke følelser. De er i stor grad følelsene. Mye hos James kan finnes igjen i moderne psykologi

Charles Darwin (1809-1882) Studerte medisin og teologi. Utarbeidet teorien om naturlig seleksjon etter reisen med HMS “Beagle”. All psykologisk teori må bygges på Darwins evolusjonsteori. Darwin ga viktige bidrag også til studiet av utvikling, emosjoner og komparativ psykologi. Med sin førstefødte William Erasmus på fanget, som Darwin syntes var så klok og pen. "A biographical sketch of an infant“ handlet om ham. 'Children are one's greatest happiness,' Darwin wrote in 1862.

Darwins teori om evolusjon ved naturlig seleksjon Individer har ulike egenskaper Ikke alle individer lever lenge nok til å få barn Visse egenskaper gir større sannsynlighet for å overleve og få barn Egenskaper er arvelige Når egenskaper som har hjulpet foreldre å overleve og få barn blir overført til neste generasjon, ser vi naturlig seleksjon

Evolusjonsbasert teori i psykologi. Eksempler: Freuds teori (Lamarck). Skinners teori (Darwin). Noen spørsmål Darwin inspirerer i vår tid: Hvorfor eksisterer schizofreni? Gener som disponerer for lidelsen synes å gi høy kreativitet. Hvem vil kvinner helst ha sex med? Under ellers like forhold: Menn med makt og ressurser, eller trekk som gir løfte om dette, som kreativitet, sosial dominans, konkurransevilje. Hvilke barn blir oftest mishandlet? Stebarn. De bærer ikke mishandlerens gener.

Sir Francis Galton (1822-1911) Darwins halvfetter. Bl.a. antropolog, eugeniker, meteorolog, oppfinner, psykolog, statistiker. Høyt begavet, men nervesvak. Påpekte sambandet mellom høy begavelse og psykisk lidelse. Også pionér innen studiet av faktorer som påvirker helse: Studerte sambandet forbønn/levealder Kongelige ble gjennomsnittlig 64,04 år Prester 69,49 år, aristokrater 67,31 år Fotografiet har tittelen “Galton as psychologist”. Galton og Darwin hadde Erasmus Darwin som felles bestefar. Tallene kommer fra en Dr. Guy, og gjelder menn som har overlevd sitt 30. år. Prestene blir også bes mye bedt for, men at de blir eldre enn andre er ikke bevis på bønnens effekt – kommer trolig av at de fleste lever et sunt og rolig liv på landet.

Seleksjon forutsetter variasjon: Galton og individuelle forskjeller Psykologer studerte tidlig forskjeller mellom folk. Galton var en pionér. Han var grunnlegger av psykometrien, oppfinner av korrelasjonen, den første som brukte statistiske metoder i studiet av individuelle forskjeller. Gjorde mange slags målinger av sanser, samt fysiske og mentale evner. Men det var Alfred Binet (1857-1911) som lagde de første valide intelligenstestene

Alfred Binet (1857-1911) Fransk. Først utdannet jurist. Så satt han fire år på Bibliothèque nationale og lærte seg psykologi Forsket først på bl.a. animalsk magnetisme (hypnose) og bevissthetforstyrrelser. Viktigste bidrag kom sent i livet: Den første brukbare intelligenstesten, med Simon (1905) Flere mente nå at evner best ble målt med psykologiske målinger, mer enn testing av sanser, muskler og reaksjonstid Testen ble opprinnelig lagd for å identifisere barn i Paris som trengte spesialundervisning

Edward Lee Thorndike (1874-1949) Regnes, sammen med Pavlov, som læringspsykologiens grunnlegger Pionér innen intrumentell (operant) betinging Formulerte flere læringslover Effektloven var viktigst: Hvis en respons følges av en tilfredsstillende hendelse, blir forbindelsen mellom S og R styrket. Ubehagelig konsekvens svekker forbindelsen. (Det siste ble senere strøket.) Dette var et brudd med tradisjonell assosiasjonisme, som hadde vektlagt samvariasjon eller nærhet i tid og rom, men la lite vekt på konsekvenser i læring Instrumentell læring fordrer ikke bevissthet, heller ikke om konsekvenser, mente Thorndike

Thorndike og glorie-effekten Thorndike (1920) mente mange ulike personvurderinger ble påvirket av en over-ordnet vurdering (f.eks. ”god offiser”). Mange nyere funn har funnet at enkelttrekk kan gi opphav til ”glorie” (halo). F. eks.: Pene mennesker vurderes som snillere, lykkeligere, sterkere, flinkere Gave ses som finere når den er pent innpakket Estimert høyde korrelerer med akademisk status ”Varm” personlighet gir bedre utseende

Kritikk av funksjonalismen Ble tidlig angrepet av strukturalistene: Strukturalistene (S): Uklart hva “funksjon” i det hele tatt er En aktivitet eller resultatet av aktiviteten? Funksjonalistene (F): Begge deler. S: Funksjonalisme er ikke analyse av sinnets elementer, derfor er det ikke psykologi F: Vi mener at psykologi er mer enn som så Se Schultz, s. 179-180.

Funksjonalismens bidrag Dannet basis for vår tids psykologi Funksjonalistiske elementer i både behaviorisme og kognitiv psykologi. Innførte nye områder og metoder i psykologi Områder: F.eks. barn, psykiske vansker, fysiologi Metoder: F.eks. tester, spørreskjemaer og adferdsobservasjon Rundt 1930 hadde funksjonalismen seiret totalt Schulz s. 181, jfr. Hilgard, s. 100.