Lovgrunnlaget for helsetjenestene

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Per Harald Pettersen, Helseavdelingen, Fylkesmannen i Nordland
Forskrift om smittevern i helsehelsetjenesten
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
- på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n - på lag med deg for din helse R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k.
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
AVLASTNING Melhus
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Kommunen og samhandling - utfordringer
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Individuell plan.
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Samhandlingsreformen Åre Kommunalsjef helse Øystein Sende, Levanger kommune Dialogseminaret Åre - Samhandlingsreformen - utfordringer.
Hva kan KS bidra med for at kommunene skal sikre bruker- representantene relevant opplæring? Spesialrådgiver Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland.
NFF-møte Dagsorden • Samhandlingsreformen intensjoner • Områder i Samhandlingsreformen i 2012 • Virkemidler i 2012 • Avtaler med sykehuset – samarbeid.
Pasientrettigheter: Selvbestemmelse, medvirkning, informasjon
Prosessuell Materiell Personell
Kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Ny lovgivning – helse- og omsorgstjenesteloven Signe L
Ny helse- og omsorgstjenestelov – forskrifter Signe L
Arbeid i andres hjem + Arbeidsmiljøet når du jobber der
Copyright Sissel Eeg-Larsen HiO/SU Lov om helsetjenesten i kommunene av 1982, med endringer av 21.desember 2000.
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Lov om helsetjenesten i kommunene
Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
Demensteam Lier Kommune
Tjenestemottakers selvbestemmelsesrett
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Sosialtjenestelovens kapittel 4A -anvendelsesområde
| Helsedirektoratet, omgivelser og samfunnsoppdrag| 2 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet.
Gratulerer med dagen ”Brukerens hjem – din arbeidsplass”
Komite for helse og sosial Kommunaldirektør Finn Strand
Hvilke rettigheter har vi? Lov om sosiale tjenester
Barn som pårørende.
Kommunale sykehusplasser?
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende.
Kravet til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp
Velkommen til Tilsynsutvalgopplæring
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Hvem tar avgjørelser på vegne av barn?
Rett til helse- og omsorgstjenester
Den nasjonale helserettskonferansen 10. og 11. mars 2008
Oslo kommune Kommuneadvokaten
Innledning – om samhandlingsreformen og endringer i helselovgivningen
Kjersti Roalsvig – rådgiver/ jurist Fylkesmannen i Rogaland
Samhandlingsreformen – pårørendes stilling, muligheter og begrensninger 21. April 2012, Helsfyr, Oslo av Alice Kjellevold.
Komite for helse og sosial Kommunaldirektør Finn Strand
Kommunalt ansvar for overgrepsmottak Høstkonferansen KS Sør-Trøndelag, Røros Leif Edvard Muruvik Vonen, ass. kommuneoverlege.
En pasient / tjenestemottaker Den ”påstått hjelpetrengende” → Pasientrettighetsloven § 1-3, a (om hvem som anses som pasient i helselovgivningens forstand)
Overskrift her Tekst, figur, bilder etc.. Staten Har et overordnet ansvar Vedtar lover Gir informasjon Fører kontroll Har tilsynsoppgaver Driver bl.a.
| Tilpasning av IPLOS til ny helse- og omsorgstjenestelov Helsedirektoratet v/Mette Grimeland.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
LANDSOMFATTENDE TILSYN 2015 TILSYN MED KOMMUNENS HELSE- OG OMSORGSTJENESTER TIL MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING.
Eg ser at du e trøtt men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg Du må gå de sjøl men eg vil gå de med deg Eg vil gå de med deg.
Helse- og omsorgstjenester
Pasient- og brukerombudet i Buskerud
Journalføring.
Rett til spesialisthelsetjenester versjon (kan bli endret noe)
Helse- og omsorgstjenestelovens Kap. 4A
Nasjonal rusmestringskonferanse
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

Lovgrunnlaget for helsetjenestene 28/9-2010 Jurist Wenche N.Dahlen

Innledning Oversikt over aktuelle lovtekster i Helseretten: Forvaltningsloven Pasientrettighetsloven Helseforetaksloven Spesialisthelsetjenesteloven Psykisk helsevernloven

Innledning forts. Kommunehelsetjenesteloven Helsepersonelloven Smittevernloven Abortloven Steriliseringsloven Obduksjonsloven Helseregisterloven

Innledning forts. Transplantasjonsloven Bioteknologiloven Pasientskadeloven Tannhelseloven Alternativ behandling av sykdom Helsetilsynsloven

OVERSIKT OVER DE STATLIGE HELSEMYNDIGHETENE

DE KOMMUNALE HELSEMYNDIGHETER

Tjenestemottakers krav på behandling, service og omsorg Pasientens rettigheter følger i hovedsak av Pasientrettighetsloven Særlig viktig er lovens kapittel 2, 3, 4, 4A og 7 De som i stor utstrekning har ansvaret for å oppfylle disse rettigheter er helsepersonell. Hvem som er helsepersonell følger av helsepersonelloven § 3, jfr. § 48 For at det skal være mulig å utføre arbeidet på forsvarlig vis må det finnes sykehus, utstyr og en fungerende kommunehelsetjeneste. Dette sikres gjennom Spesialisthelsetjenesteloven, Psykisk Helsevernloven, Kommunehelsetjenesteloven og Helseforetaksloven. I tillegg må helsepersonell kjenne sitt ansvar og faktisk utøve forsvarlig helsehjelp. Dette sikres for det vesentligste gjennom de krav Helsepersonelloven stiller til yrkesutøvelsen.

Samarbeid og samhandling Ny St.meld. vedrørende den nye helsereformen som kalles samhandlingsreformen. Her er samhandling og samarbeid mellom de ulike aktører innen helsetjenestene sentralt. Det vil bli lagt flere oppgaver til kommunehelsetjenesten Målet er færre sykehusinnleggelser Dette gjøres gjennom økt fokus på forebyggende arbeid. http://www.helsedirektoratet.no/samhandling

Kommunehelsetjenesteloven (khl.) av 19.nov. 1982 nr. 66 Enhver kommune plikter å sørge for nødvendig helsetjeneste til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, jfr. § 1-1. Kommunene plikter å ha tilbud om en rekke helsetjenester. En presisering av disse finner vi i § 1-3. Kommunen er forpliktet til å gi helsehjelp til kommunens innbyggere, jfr. § 2-1 Den som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen har rett til nødvendig helsehjelp etter § 2-1. Retten til fastlege er knyttet til bosted, jfr. ordlyden ..”enhver som er bosatt i en norsk kommune..se § 2-1a.

Helsehjelpens omfang Hvor mye helsehjelp har tjenestemottaker krav på? Retten til nødvendig helsehjelp, går lenger enn retten til øyeblikkelig hjelp. Men retten strekker seg ikke til en optimal livsstandard Det må tas utgangspunkt i en helsefaglig vurdering Lovens forarbeider snakker om en forsvarlig standard, og en viss minstestandard Standarden kan variere over tid, og i denne type saker etter § 2-1, vil sakkyndige vurderinger være viktige. Høyesterett - dom: 1990-09-25. Rt-1990-874

Hvilken kvalitet skal helsehjelpen ha? Krav til helsehjelpens kvalitet må ses i sammenheng med helsepersonelloven § 4, jfr. § 16 Se forøvrig St.meld.nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening – Fremtidas omsorgsutfordringer. Se forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene ”..respekt, forutsigbarhet og trygghet.. Dekket grunnleggende behov for mat, drikke, søvn, personlig hygiene…”

Når og hvor skal hjelpen ytes? Akutt hjelpebehov ytes uten ugrunnet opphold, jfr. § 2-1, annet ledd. Hvor hjelpen skal ytes må baseres på et av flere hensyn: faglige hensyn, tjenestemottakers ønsker og helsepolitiske målsetninger. Hjemmet v.s. sykehjemmet?

Forvaltningslovens anvendelse For vedtak om hjelp i spesialisthelsetjenesten gjelder ikke forvaltningslovens regler, jfr. § 2-1, første ledd. For tildeling eller bortfall av hjemmesykepleie eller plass i sykehjem, eller boform for heldøgns omsorg og pleie, gjelder allikevel forvaltningslovens regler, jfr. § 2-1, annet ledd.

Sosialtjenesteloven kapittel 4, De ”frivillige” tjenestene Sostjl. § 4-3: ..”de som ikke kan dra omsorg for seg selv… har krav på hjelp etter § 4-2, bokstav a-d. Sostjl. § 4-2: Praktisk bistand og opplæring, herunder BPA… Avlastningstiltak.. Støttekontakt… Plass i institusjon eller heldøgns omsorgstjeneste.. omsorgslønn