Kommunelegemøte 2014 Folkehelsearbeidet Ved rådgiver Solveig Pettersen Hervik Torsdag 30. januar 2014

Innhold økt folkehelse: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Helseoversikts-arbeid. 4) Hva inneholder Folkehelsemeldingen? 5) Hvordan løfte folkehelse inn i planarbeid? 6) Eksempel til diskusjon/gruppearbeid.

1) Hva er folkehelsearbeid?

Det store folkehelsearbeidet: Velferdssamfunnet Det store folkehelsearbeidet: Velferdssamfunnet. Sikkerhet for arbeid, inntekt og bolig, rent vann, trygg mat, tilgang til natur, sosial tilhørighet osv.

  WHOs Ottawa-charter,1984, viser bredden av hva helsefremmende arbeid er ved sine fem innsatsområder; å bygge opp en helsefremmende politikk, skape støttende miljøer for helse og utvikling, styrke lokalsamfunnets muligheter for kontroll over egen framtid, utvikle personlige ferdigheter som setter folk i stand til å gjøre valg som fremmer helsen og reorientere helsetjenesten mot forebyggende helsearbeid

Det lille folkehelsearbeidet: Det lille folkehelsearbeidet: Arbeid rettet mot de viktigste helsefaglige utfordringer. Fysisk aktivitet, overvekt, tobakksbruk, ernæring, alkohol og annen rus. Satsingsområder for folkehelsearbeidet i Norge: Fysisk aktivitet Tobakk Ernæring Psykisk helse Rus

2) Folkehelseloven: Fra 1.1. 2012. Formålet er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Sier noe om kommunens ansvar, miljørettet helsevern og fylkeskommunens og statlige myndigheters ansvar. Krav ligger nå på kommunen som sådan, og IKKE på helsetjenesten. Det er en samfunns- lov, ikke en helselov.

Folkehelseloven stiller krav til: Oversikt over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer. Politisk forankring av mål og strategier. Iverksetting av nødvendige tiltak. Involvering av alle kommunale sektorer.

3) Helseoversikts-arbeid:

Forskrift om oversikt over folkehelse § 3 Krav til oversiktens innhold Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: a) befolkningssammensetning b) oppvekst- og levekårsforhold c) fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) skader og ulykker e) helserelatert atferd og f) helsetilstand. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/god-oversikt-en-forutsetning-for-god-folkehelse/Publikasjoner/god-oversikt–en-forutsetning-for-god-folkehelse.pdf

a) Befolkningssammensetning Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som kan omfatte antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster osv. b) Oppvekst- og levekårsforhold Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold, og utdanningsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med lavinntekt og inntektsforskjeller. Arbeid omfatter bl.a. tilknytning til arbeidslivet, sykefravær og uføretrygding. Utdanningsforhold omfatter f.eks. andel med høyere utdanning og frafall fra videregående skole.

c) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø En rekke miljøforhold har effekt på helsen. Eksempler er drikkevannskvalitet, luftkvalitet, grad av støy, sykkelvegnett og kvaliteter ved nærmiljøet som tilgang til friområder, friluftsområder osv. Sosialt miljø kan omfatte organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser osv. Med begrepene fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø refereres det til kap. 3 i folkehelseloven. d) Skader og ulykker Ulykker som fører til personskade er en stor utfordring for folkehelsen. Personskader som følge av ulykker er nesten i samme størrelsesorden som kreft, målt i tapte leveår. Ulykker med personskader tar relativt mange unge liv, og er den største dødsårsaken for personer under 45 år. Muligheten for å forebygge er gode og effekter av tiltak kan komme raskt. Oversikt over hvor og når ulykker inntreffer osv. kan bidra til økt oppmerksomhet mot forebygging og mer treffsikkerhet i tiltaksarbeidet.

e) Helserelatert atferd Med helserelatert atferd menes helseatferd som har vist seg å ha innvirkning på et helseutfall. Dette kan være for eksempel fysisk aktivitet, ernæring og bruk av tobakk og rusmidler. Helserelatert atferd kan også omfatte seksualatferd og risikoatferd som kan føre til skader og ulykker. f) Helsetilstand Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved ulike mål, for eksempel risikofaktorer, forrebyggbare sykdommer, trivsel og mestringsressurser eller mer indirekte mål som sykefravær o.l.

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 om Helsefremmende og forebyggende arbeid sier at: Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven § 5.

Trinn i oversiktsarbeidet:   Fremskaffe informasjon om helsetilstand og påvirkningsfaktorer i befolkningen – hva er status og trender? Ut fra denne informasjonen, vurdere konsekvenser og årsaksforhold, og definere hoved- utfordringer og ressurser for kommunen/fylkes kommune. Utarbeide grunnlag for beslutninger om tiltak/videre innsats På kort sikt Knyttet opp til langsiktig planlegging Oversiktsarbeidet vil samlet sett bestå av flere deloppgaver. Veilederen gir en omtale av hvilke dette kan være og hva de kan bestå av. I denne bolken omtales trinnene nærmere. Modellen her viser en skisse av hovedelementene i oversiktsarbeidet (hentet fra veilederen).

Vurdere konsekvenser: Hvor viktig er en tilsynelatende utfordring for befolkningens helse (positivt og negativt)? Vurdere årsaker: Hvorfor har denne situasjonen/ utfordringen oppstått? Hvilke grunnleggende forhold kan ligge under? Er det spesifikke omstendigheter i kommunen/ fylket som kan ha ført til situasjonen (positivt og negativt)? I vurderingene skal trekk som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller inngå.

Løpende oversikt Hovedhensikt: Til enhver tid ha kunnskap om helsetilstand og påvirkningsfaktorer som grunnlag for beslutninger Innebærer å følge med på ulike kilder til informasjon, samle informasjon, vurdere informasjonen og utforme grunnlag for beslutninger tilknyttet ulike planer og tiltak Ses i sammenheng med f.eks.: miljørettet helsevern smittevernarbeidet beredskapsarbeidet Fleksibilitet i kravet til dokumentasjon Arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal være en integrert del av folkehelsearbeidet. Oversikten skal ligge til grunn for beslutninger som fattes; om hva som skal prioriteres og hvor innsatsen skal rettes. Folkehelsearbeidet skal være målrettet og treffsikkert. Det kan dreie seg om underlag for beslutninger i flere faser av folkehelsearbeidet, bl.a. for å vurdere justeringer av eksiterende mål, strategier eller planer, som folkehelseinnspill til nye kommune-/fylkesplaner, sektorplaner eller som bakgrunn for å vurdere behov for snarlige tiltak. Løpende oversiktsarbeid er nødvendig for å fange opp ny vesentlig informasjon om helsetilstand og faktorer som påvirker helsen. Løpende oversiktsarbeid innebærer å gjennomføre de ulike trinnene eller deloppgavene som er gjennomgått. Enkelte av disse deloppgavene må ikke nødvendigvis gjøres like grundig som i arbeidet med oversiktsdokumentet hvert fjerde år. Dette gjelder f.eks. å gjøre helhetlige vurderinger av bredden av informasjonen. Miljørettet helsevern er del av det kommunale folkehelsearbeidet. Som del av oppgavene med miljørettet helsevern skal kommunen ha oversikt over viktige miljøfaktorer i kommunen som forurensning, støy, sosiale miljøfaktorer, ulykkesrisiko osv., jf. § 5 i forskrift om miljørettet helsevern. Denne bestemmelsen korresponderer med kravet til oversikt etter forskrift om oversikt over folkehelsen, § 3. Også annet regelverk viser til samme krav om jevnlig å følge med på informasjon om helsetilstand og faktorer av betydning for helse, som for smittevernarbeidet og beredskapsarbeidet. Det stilles ikke krav om å gjøre den løpende oversikten allment tilgjengelig.

Oversiktsdokument hvert fjerde år Hovedhensikt: forankre folkehelsearbeidet politisk, på tvers av sektorer og som en langsiktig satsing – grunnlag for planstrategien Oversiktsdokumentet skal legges til grunn for: arbeidet med planstrategi overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet Fordrer helhetlige vurderinger av informasjonen Ressurser og utfordringer (samlet for kommunen/ fylket) skal identifiseres Folkehelseloven §§ 6 og 21 knytter folkehelsearbeidet opp mot plan- og bygningsloven § 7-1 (regional planstrategi) og § 10-1 (kommunal planstrategi). Et oversiktsdokument hvert fjerde år skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens og fylkeskommunens planstrategi. En drøfting av disse utfordringene bør inngå i strategien. Lovbestemmelsene beskriver overgangen til den politiske arena. Formålet med planstrategien er å klargjøre planoppgaver som bør startes opp eller videreføres for å legge til rette for ønsket utvikling i kommunen og fylket. Dette vurderes på bakgrunn av hva som er de viktigste utfordringene, herunder innen folkehelse. Planstrategien skal vedtas senest ett år etter at nytt kommunestyre og fylkesting er konstituert. Kommunen skal fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet (kommunens folkehelsepolitikk) som svar på de utfordringene som fremkommer av oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer, jf. folkehelseloven § 6 annet ledd. Utgangspunktet skal være oversiktsdokumentet hvert fjerde år. I arbeidet med fireårsdokumentet er det nødvendig å gjøre helhetlige vurderinger av informasjonen, jf. forskriften § 3 og de ulike områdene oversikten skal omfatte. Selv om oversiktsdokumentet må være av et visst omfang vil det som regel være hensiktsmessig at kommunens og fylkeskommunens ressurser og folkehelseutfordringer fremstår som relativt kortfattede konklusjoner, i tillegg til at vurderingene fremkommer. Både planstrategi og overordnede planer som kommuneplaner og regionale utviklingsplaner skal være retningsgivende for samfunnsutviklingen. Dokumentet skal gjøres allment tilgjengelig. Øvrige momenter: Miljøverndepartementet har utarbeidet veiledning til arbeidet med hhv kommunens og fylkeskommunens planstrategi, og www.kommunetorget.no har flere tekster om forankring av folkehelse i planer etter plan- og bygningsloven.

NÅVÆRENDE AKTUELLE KILDER TIL HELSEOVERSIKTS-ARBEID: Folkehelseinstituttet jobber med standariserte fylkeshelseundersøkelser, ferdig i løpet av 2014?

Folkehelseprofiler fra Folkehelseinstituttet: http://www.fhi.no/helsestatistikk/folkehelseprofiler Ungdata: http://nova.no/asset/7229/1/7229_1.pdf   Statistikk- og analyseportalen: http://regionplanagder.no/stat/index.html Osv.

4) Hva inneholder Folkehelsemeldingen «God helse – felles ansvar»? Her setter regjeringen seg som mål: at Norge skal være et av de tre landene i verden som har høyest levealder. at befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. at vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Regjeringen skal legge frem en slik melding for Stortinget hvert fjerde år.

Folkehelsemeldingen skisserer fem hovedprinsipper for folkehelsearbeidet: Utjevning. Helse er fordelt ulikt mellom sosiale grupper i befolkningen, og det er mange faktorer som bidrar til å skape og opprettholde slike forskjeller, og det er samfunnets ansvar å påvirke denne fordelingen i en mer rettferdig retning. Helse i alt vi gjør. Prinsippet skal bidra til at befolkningens helse blir ivaretatt på tvers av alle sektorer. Bærekraftig utvikling. Forebyggende arbeid er bærekraftig fordi det bidrar til å legge større vekt på kommende generasjoners behov. Føre-var-prinsippet. Dette prinsippet skal legges til grunn når normer og standarder for godt folkehelsearbeid fastsettes – dette gjelder både tiltak for å redusere risiko og for å fremme helse. Medvirkning. Det handler om hvordan mennesker og lokalsamfunn kan ta kontroll gjennom å mobilisere og styrke egne krefter. Muligheten til å mobilisere ressurser henger sammen med de livsbetingelsene menneskene lever under.

Regjeringen gjennomfører tiltak på følgende 5 områder: Et helsefremmende samfunn: Utjevning av levekår, Sosial støtte/frivillighet Helsefremmende steder og transport Smittevern og miljørettet helsevern Helsefremmende barnehager og skoler Tobakksregulering Pris- og markedsregulering mat. 2) Helse gjennom hele livsløpet: Kvalitet i barnehage og skole Helsestasjon- og skolehelsetjeneste Foreldreveiledning og barnevern Helsevennlig arbeidsliv Aktiv og trygg aldring

3) Mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten: Helsestasjon- og skolehelsetjenesten styrkes Frisklivssentral og lærings- og mestringstilbud. Forebygge rus- og psykiske lidelser 4) Et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid: Bedre oversikt over helse- og påvirkningsfaktorer Styrke folkehelseperspektivet i utdanningstilbud Bygge opp kompetanse på folkehelse i kommunene sammen med KS. 5) Sterkere virkemidler i folkehelsepolitikken: Tilsyn Avgifter Styrke frivillighet Helsevennlig næringsliv 6) Nasjonalt system for å følge opp folkehelsepolitikken.

5) Hvordan løfte folkehelse inn i planarbeid?

6) Eksempel til diskusjon/gruppearbeid: Presentasjon av arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Nord-Gudbrandsdal (info. fra samfunnsmedisiner Hege Lorentzen, Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter). Presentasjon av oversikt fra Vågå kommune Grupper på ca. 4-5 personer

Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter har samlet statistikk og utarbeidet ett utkast til folkehelseoversikt for alle sine 6 kommuner; Vågå, Lom, Dovre, Lesja, Sel og Skjåk. Bruker en felles mal. Utkastet er presentert og drøftet i kommunene og med ulike regionale fora. Bred deltagelse på «oversiktsdagene» med resultat; en oppsummering av hvert kapittel. Oppdateres årlig og gjennomgås i kommunene hvert 4. år. Skjematisk oppstilling av når alle oversiktene oppdateres/endres. Det varierer i kommunene hvordan den brukes (noen i bruk i revisjon av kommuneplan, noen i folkehelseplan, og noen som faktagrunnlag(bevisstgjøring for ulike enheter). Det er en oppfattelse at det har skjedd mye og at det er en ny øvelse for mange å se folkehelsearbeid som oversikt- og planarbeid.

Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra - eller basert på - tall fra: Folkehelseinstituttets statistikksider – kommunehelsa og MSIS Utdanningsdirektoratet - skoleporten NAV Oppland fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland Sykehuset Innlandet Østlandsforskning SSB Kostra Kommunen

Setter opp status for de seks temaer, en vurdering av årsaksforhold og konsekvenser. Deretter en oversikt over ressurser, hva de har av helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen og hva som kan være mulige fremtidige tiltak. Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø   Skader og ulykker Helserelatert atferd Helsetilstand

Noen hovedpunkter fra status Vågå (ca. 3700 innbyggere): Befolkningssammensetning:  -Positiv netto tilflytting -Noe økning i antall innvandrere -Voksende gruppe friske eldre   Oppvekst- og levekårsforhold:  -Gradvis reduksjon av lavinntekt husholdninger -Gradvis nedgang i sykefravær, uføretrygd, grunnskole som høyeste utdanningsnivå og svingninger i frafall fra videregående -Økning av saker innen undersøkelse og tiltak i barnevernet -Dårlig trivsel og psykiske plager hos barn og unge Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø:  -Tilfredsstillende drikkevannskvalitet -Lite gang og sykkelveier -Noe økning av mobbing i 10. trinn -Mer sårbare familier med mindre nettverk -Dyre klær og aktiviteter bidrar til å øke sosiale helseforskjeller

Skader og ulykker:  -49 innlagt årlig på sykehus etter ulykker, få hoftebrudd i denne kommunen   Helserelatert atferd:  -40 % av 4. og 10. trinn oppgir at de ikke er eller er svært lite i fysisk aktivitet -22 % av 4. og 10. trinn drakk brus med sukker hver dag -70 % av 4. og 10. trinn spiste frokost hver dag -26 % av 10. trinn røyket eller brukte snus daglig -21 % kvinner røyket ved start av svangerskapet -Det oppgis mye samspillsproblematikk og problemer med grensesetting i familier Helsetilstand: -76 % av 10. trinn trives godt eller svært godt på skolen -Gradvis økning i bruk av diabetesmedisiner mot type 2 og medikamenter mot hjerte- og karsykdommer -Vektproblemer og høyt blodsukker økende hos gravide -787 personer med diagnose muskel-skjelettlidelser -Utfordring med søvnproblemer hos flere barn og voksne -Mulig økning av psykiske lidelser hos barn og unge -Stabil bruk av medikamenter mot psykiske lidelser

Gitt denne oversikten; 1) Hva kan være mål for folkehelse-arbeidet her fremover? 2) Fordeler og ulemper med å gjøre oversiktsarbeid på denne måten?

Folkehelsearbeidet må inneholde både befolkningsrettede strategier og målrettede tiltak mot utsatte grupper.   Bakenforliggende forhold Nærmiljø og levevaner Helsetjenester Befolknings-strategier Målrettede tiltak mot utsatte grupper (høyrisiko)