Rammer og struktur for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag- parallellsesjon B Nasjonal konferanse om fagskoleutdanning i helse- og sosialfag Trondheim, Odd Mandal

Innhold •Revidering av Helsedirektoratets anbefalte planer og utvikling av nye fagskoleplaner •NOKUTs nye retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning av fagskoleutdanning. Hva skjer i fagskolemiljøene? •Er dagens omfang og varighet av fagskoleutdanning i helse- og sosialfag tilfredsstillende? Hva med utdannings- og yrkestittel? •Fagskolepoeng

Viktig fokusområder • Helse- og sosialsektoren er et nasjonalt satsingsområde (rekruttere nok personell, beholde personell og dekke kompetansebehovene) • Fagskoleutdanning i helse- og sosialfag en viktig nøkkelfaktor • Fagskoleutdanning gir spisskompetanse og er en karrierevei. • Viktig med en synliggjøring og verdsetting; at berørte parter er klar over at fagskolen finnes, dens innhold, hva slags kompetanse det gir etter fullført utdanning og verdsetting av denne kompetansen.

Viktig fokusområder • Etablert tilskuddsordning 2.halvår 2009 må sikres i en eller annen form også ved fylkeskommunalt ansvar fra • Dekning av utgifter under utdanning og praksis (permisjon med lønn) • Komme i gang med utvikling av nye planer og revidering av Helsedir. sine anbefalte planer

Historikk Før 1994  4 KUF-godkjente læreplaner for ulike videreutdanninger for hjelpepleiere Etter 1994  Nyskapningen studieretning for helse- og sosialfag fikk et 3-årig løp eller år  Ingen formalisert videreutdanning  Ulike ”videreutdanninger” ble utviklet av ulike aktører, men disse ble ikke formelt godkjent av KUF

Historikk  Utprøving av læreplaner for ”videreutdanning” i helse- og sosialfag for personer med vgo. + tilskudd fra fylkesmann til etter- og ”videreutdanning” (tiltak i handlingsplan for helse- og sosialpersonell ) 2002  De to første planene for videreutdanning (eldreomsorg og psykisk helsearbeid) blir foreløpig godkjent av Sosial- og helsedirektoratet 2003  Fagskoleloven vedtatt

Historikk  Fortsatt utprøving av læreplaner for ”videreutdanning” i helse- og sosialfag for personer med vgo.  Tilskudd fra fylkesmann til etter- og ”videreutdanning”  5 nye planer for videreutdanning/ fagskoleutdanning blir foreløpig godkjent av Sosial- og helsedirektoratet  Alt dette som tiltak i rekrutteringsplan for helse- og sosialpersonell

Historikk 2005 De første NOKUT-godkjente fagskoleutdanningene  4 nye planer for videreutdanning/ fagskoleutdanning blir anbefalt av Sosial- og helsedirektoratet + tilskudd fra fylkesmann til fagskoleutdanning (som tiltak i Kompetanseløftet 2015)  Stortinget vedtok egen tilskuddsordning for 2.halvår 2009

Anbefalte planer fra Helsedir. Barsel- og barnepleie Eldreomsorg Administrasjon Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid Rehabilitering Veiledning Tverrfaglig miljøarbeid Miljøarbeid innen rus Spesialrenhold i helsetjenesten Miljøarbeid rettet mot mennesker med funksjonsnedsettelse

Status NOKUT-godkjenninger  Pr. juni 2009 ca. 90 godkjente fagskoletilbud med 34 tilbydere (herav 31 godkjente tilbud fra 12 private tilbydere)  Fylkeskommunale tilbydere har de fleste godkjente tilbudene. Ikke alle fylker har godkjente fylkeskommunale tilbud (Møre og Romsdal + Akershus)  Helsedirektoratets anbefalte planer fungerer som normgivende og retningsgivende, og mange tilbydere benytter disse som grunnlag for sine egne utdanningsplaner ved søknad til NOKUT  Egen oversikt på

NUFHS`s mandat NUFHS er et organ for samhandling mellom tilbydere av fagskoleutdanning i helse- og sosialfag og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner for å utvikle, beholde og synliggjøre en nasjonal standard for nivå og innhold i fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. Den nasjonale standard skal være retningsgivende for søknader til NOKUT om godkjenning av fagskoletilbud. Samtidig skal den gi grunnlag for næringsmessig og lokal tilpasning av opplæringen

Fra strategiplan – NUFHS/NUTF • Arbeide for at fagskoleutdanning i helse- og sosialfag skal være helhetlige og modulbaserte med beskrivelse av læringsutbytte • Opptatt av gode og kvalitetsbevisste utdanningsmiljøer som reflekterer at fagskoleutdanning er en selvstendig tertiærutdanning • I framtidige planer innen fagfeltene skal læringsutbytte beskrives.

Initiativ fra NUFSH  NUFSH tok i 2008 et initiativ overfor Helsedir. for å overlate arbeidet til NUFSH med revisjon av tidligere anbefalte planer i regi av Helsedir. og utvikle nye planer.  NUFSH ønsket å begynne med revidering av Helsedir. sine anbefalte fagspesifikke planer, ikke utarbeide nye planer for nye fagområder.  Første prioritet var å begynne med revidering av Helsedir. sin anbefalte plan i eldreomsorg

Initiativ fra NUFSH forts.  Utarbeidelse av en ny og egen generell del for alle fagskoleutdanningene i helse- og sosialfag. Innholdet bør være det som NUFSH hittil har vedtatt; inntaksregler, vurderingsformer og eksamen, vitnemål, mv. I tillegg kommer annet som det kan være behov for.  Dette innebærer at de nye fagspesifikke planene ikke vil inneholde den generelle delen slik de foreligger i Helsedir. sine anbefalte planer

Initiativ fra NUFSH forts.  Helsedir. varslet i 2008 en positiv vilje, men det drøyde med beslutningene  NUFSH tok i juni 2009 et nytt initiativ overfor Helsedir. med en konkret søknad:

Initiativ fra NUFSH forts. 1. AU får ansvar for å lage et forslag innen til ny felles generell del for alle planene. Forslaget skal deretter sluttbehandles i NUFHS. Dette plandokumentet blir et selvstendig dokument. Revidering av gamle planer og utvikling av nye planer blir dermed rene fagspesifikke planer. Helsedirektoratet er søkt om midler til reise og samling(er) for AU.

Initiativ fra NUFSH forts. 2. NUFSH nedsetter en arbeidsgruppe som utarbeider forslag til ny revidert fagspesifikk plan i eldreomsorg. Arbeidsgruppen bør være på maks. 5 personer med representanter fra både arbeidsgivere, arbeidstakere og tilbydere. Medlemmene i NUFSH bes om å komme med forslag til personer i arbeidsgruppen innen AU oppnevner medlemmene av arbeidsgruppen i sitt møte

Initiativ fra NUFSH forts. Arbeidsgruppen legger fram forslag til AU innen Forslaget skal deretter sluttbehandles i NUFHS. Helsedirektoratet er søkt om midler til dekning av utgifter for revisjon av denne planen etter gjeldene praksis og regelverk (bla. til godtgjøring av medlemmer i arbeidsgruppen)

Svar fra Helsedirektoratet  Helsedir. svarte positivt på denne søknaden og ga tilskudd til dette planarbeidet.  Helsedir. presiserte at de ikke har tatt endelig stilling til generell ansvarsoverføring til NUFHS for videre planarbeid

Gruppeoppgave 1.Ev. kommentarer og synspunkter i forhold til det NUFSH/Helsedir. har foretatt seg så langt 2.Hva mener dere er det viktigste som bør skje i revisjon av fagplaner/utvikling av nye fagplaner?

Omfang og varighet  Alle de 11 anbefalte planer fra Helsedir. har en varighet på 1 år, normert tid  De fleste NOKUT godkjente fagskoleutdanningene i helse og sosialfag har en varighet på 1 år  Fagskoleloven gjelder fagskoleutdanninger fra ½ år til 2 år  De fleste fagutdanningene innen tekniske fag har en varighet på 2 år

Omfang og varighet  Jeg mener fagskoleutdanning i helse- og sosialfag bør utvikles til å ha en varighet på 2 år, normert tid  Et forslag til en slik modell kan være: - 1 år +1 år - vitnemål etter 2 år, kompetansebevis etter 1 år og. modulkarakterer for hver modul. - utdanningstittel etter 2 år: fagskolekandidat i eldreomsorg osv. - ny yrkestittel gjennom forhandlinger mellom partene i arbeidslivet med påfølgende høyere lønn

Gruppeoppgave 1.Bør fagskoleutdanning i helse- og sosialfag utvikles til å ha en varighet på 2 år, normert tid? Argumenter for og i mot. 2. Hva bør være innholdet i en ev. ny modell?

Fagskolepoeng NUFHS vedtok et vitnemålsformular for ett-årig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag. I den forbindelse ble det utarbeidet en oversikt over fagskolepoeng for alle SHdir sine anbefalte planer. Se egen utdelt oversikt

Fagskolepoeng forts. •Fagskolepoeng er noe som NUFHS har adoptert fra NUTF (nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i tekniske fag) •Fagskolepoeng har i dag ingen formell verdi •Fagskolepoeng har ikke noe med studiepoeng å gjøre og kan heller ikke pr.dato konverteres til studiepoeng

Gruppeoppgave •Har dette med fagskolepoeng noen hensikt? Argumenter for og i mot. •Er det innspill til andre måter å dokumentere omfanget av innholdet i fagskoleutdanning i helse- og sosialfag?

NOKUT s nye retningslinjer  NOKUTs styre vedtok 26. januar nye retningslinjer for kvalitetssikring og godkjenning av fagskoleutdanning. De nye retningslinjene trådte i kraft umiddelbart.  De nye retningslinjene inneholder kriterier for godkjenning av fagskoleutdanning, fagområde og kvalitetsikringssystem.

NOKUT s nye retningslinjer forts. De viktigste forandringene for tilbydere av fagskoleutdanning er: 1.Krav om godkjent kvalitetssikringssystem fra Tilbydere kan nå søke om fullmakt til selv å opprette utdanningstilbud innenfor fagområder godkjent av NOKUT 3.NOKUT kan foreta revideringer av allerede godkjente fagskoletilbud

Gruppeoppgave  Hva skjer i fagskolemiljøene i forhold til de nye retningslinjene?  Hva er viktig erfaringer å dele med andre?