Bokmediet ABI – 19. mars 2013 – HR

Klaffebind: bokbind der overtrekksmaterialet stikker utenfor bokas format og beskytter bokas snitt

Thomas Kingo: Den forordnede nye Kirke-Psalme-Bog (1747) Brun fløyel med sølvspenner Farget forsatsblad i grønt, orange, brunt og med dekorert gullsnitt

Dyp fals Lav fals Løsrygg

Otabind

Shirtingbind (sjirtingbind): ekstra tjukt papir Skinnbind

Kunstlær: Granitol eller andre skinn-imitasjoner, framstilt av lerret bestrøket med celloloselakk, eller av plast, og preget i skinn- og lærmønster Granitol: et tekstil (bomullsstoff med celloluse-lakkering) som ligner på skinn – er svært slitesterkt

Treplater m.m. Hånd- dekorert fløyel

Bok om slanger Innbundet med slangeskinn

Salomon Telingater, I. T. Tevossian, K. P. Grigorovitsj et al.: Kvalitetsstål i Sovjetunionen (1935) – et teknisk verk om stålproduksjonen i Sovjet og en hyllest til «stålmannen» Stalin Omslag og forside er lagd av stål, bl.a. med Stalins profil innrisset og to kurver som viser produksjonens bratte vekst

Snittdekorasjon: i middelalderen og opp til 1600-tallet ble bokas tittel ofte skrevet på forsnittet og bokas toppsnitt ble ofte dekorert Fra midten av 1600-tallet og langt inn på 1800-tallet finnes det eksempler på snittmalerier, dvs. ornamenter, portretter, landskapsbilder og lignende malt på snittet

Skjulte snittdekorasjoner/-bilder: kan bare ses når bokblokka bøyes slik at bladene ligger i vifteform Dobbelsnitt Trippelsnitt Panoramisk

Ornamenter eller bildemotiver på omslaget, gulldekor osv. Relieffpressing, blindpreg (eng. «embossing»)

Den norske utgaven av Caroline Repchuk og Josephine Martins Vintertreet fra 1998 har blindpreg på de fleste sidene i boka

Valentin Haüy: Essay om de blindes utdannelse (1786) – den første bok som inneholder trykt tekst beregnet for å leses av blinde Bokstaver fra det latinske alfabetet er trykt så hardt på boksidene at de har lagd relieff/dybdevirkning og kan dermed avkodes med fingertuppene

Grangerisering: innklebing av supplerende bildestoff i en bok Navnet kommer fra James Grangers Biographical History of England (1769)

Garnert bok («livre truffé») Vedlagt autograf, fotografier, tegninger, avisartikler, programoversikter, kart, faksimiler e.l. vedlagt Rebecca Dickson: Jane Austen: An Illustrated Treasury (2008)

Folio: tilsvarer omtrent en side i dagens tabloidaviser

Kollasjoneringsmerker

Dobbeltblad: ei bokside med dobbel sidestørrelse, falset i bokas for- eller toppsnitt F.eks. med en illustrasjon som bør være ekstra stor for å vise mange detaljer

Isaac Newton: Opticks: or, a treatise of the reflections, refractions, inflections and colours of light (1704)

Klenodiebind: bokbind utsmykket med elfenben, sølv- eller gullornamenter og prydet med edelsteiner Disse bokbindene var ofte i større grad gullsmed- og juvelerarbeid enn bokbinderarbeid. I klenodiebind fra middelalderen er det vanlig med hjørnebeslag av metall, og en eller to spenner til å holde boka sammen

Grolier-bokbind: oppkalt etter den franske boksamleren Jean Grolier Innbundet i kalve- eller maroquinskinn, og rikt dekorert og forgylt

Tårebind: bokbind overstrødd med små gullornamenter som ligner på tårer

Le Gascon-bind: rikt dekorert skinnbind, oppkalt etter den franske bokbinderen Le Gascon, ca. år 1620 Le Gascons innbinding av Officium Beatae Mariae Virginis, 1622, (24 x 18 cm)

Fanfarebind: et fransk, barokk bokbind med forsiden dekket av mønster i gull Betegnelsen stammer fra verket Les Fanfares et courvées abbadesques (1613) som den franske bibliofilen Charles Nodier i 1830 lot innbinde i denne stilen

Speilbind (også kalt holbergbind): har et midtfelt på bokbindets forside, som regel i en annen farge enn resten av bokbindet

Katedralbind: bokbindstil fra årene og som var resultat av datidens gotikk-begeistring Som ornamenter i bøkene ble det brukt arkitekturdetaljer (f.eks. vindusåpninger), rosetter osv., og det ble brukt farger som skulle ligne gotiske glassmalerier

Papirbind: et helbind utført med papir Det kan trykkes før innbindingen, eller det kan klebes som en etikett på bokblokka

«Narrativt bokbind» («reliure parlante») Innbinding der dekorasjonene har tydelig sammenheng med bokas innhold

Med kompass (1592)

Bok-magebind

Bok-kassett (samleboks)

Richard Flanagan: Gould’s Book of Fish: A Novel in Twelve Fish (2001) Trykt med skrift i seks forskjellige farger for å markere at hovedpersonen W. B. Gould ifølge romanen skrev manuset med svært forskjellige typer «blekk»: sitt eget blod (kapitlet i rødt handler blant annet om et mord), med grønn laudanum, osv.

Klencke Atlas (1660) 1.75 m x 1.9 m

John James Audubon: Birds of America ( ) – et flerbindsverk der sidene er så store at svært nøye utførte tegninger av fugler er i dyrenes naturlig størrelse 200 bøker produsert 1065 bilder

Poetry City Marathon av Dave Morice (aka Dr. Alphabet) sider «The Biggest, Most Humongous Book of Poetry (Or Anything Else) Ever Published»

0,5 cm x 0,5 cm Minibøker

Leonard Plukenet: pressed insects (1690) Den eldste samlingen av insekter i verden

Bøker med presset tang Victoriatiden

Ragnar Hovland: Halve sanninga (1997) – en roman om et trekantdrama

Mike Stilkey: bokryggkunst

Mediet vist fram – ideer til utstillinger

Bokkunstverk og -skulpturer

Marta Minujin: «Babels tårn» 2011 ca bøker

cd-bok

Batteribok

Bok med «lydpanel»

Bryan Stanley Johnson: Albert Angelo (1964) – på noen boksider er det klipt vekk tekst, slik at leseren kan se smale partier av tekst på de neste sidene, og dermed bli forberedt på hva som skal komme i fortellingen

Niels Lyngsø: Morfeus (2004) «Morfeus består af en hel masse stykker: digte af forskellig art, reflekterende prosa, fritsvævende vers og strofer» Sonetter, fragmenter, konkret poesi,... Poetikk-tekster

Den franske forfatteren Philippe Corentin: Plask! (på norsk 1993)

Minibøker sammenbundet

Leporellobok Trekkspillbok Concertina (accordion book)

Formbok (shape book)

Tøybok

Putebok

Badebok

Hullbok

Popp-opp-bok

Strimmelbok

Raymond Queneau: Hundre tusen milliarder dikt (1961)

Ta-på-bok

Klaffebok

Flippbok

Tunnelbok

Rombok

3D-bok

Postkortbok

Xylotekbok

Kaffebordbok

«Nei til kaffebordbøker! Under juletreet vårt vil vi ikke ha pretensiøse fjellfablerier svøpt i reinsdyrskinn, bøker med gulltrykk i kilovis eller andre overlessede trykksaker som motsetter seg å gjemmes bort i en bokhylle. […] Det er jul og høysesong for kaffebordbøker. Vi snakker om påkostede bøker i stort format, med store bilder og en solid innbinding. Innholdet i slike bøker er vanligvis omvendt proporsjonalt med utseendet: Jo mer overdådig utstyrt, desto mindre substansielt er innholdet. Her kan nevnes at det gikk med 200 kg gulltrykk i produksjonen av Ari og Märtha Louises «Fra hjerte til hjerte». Kaffebordboken er – som navnet sier – ikke ment for bokhyllen, men for kaffebordet. Noe av det mest irriterende med dem er nettopp det faktum at de ikke passer inn i bokhyllene. Bøkene motsetter seg å gjemmes bort i bokhyllene, og har et format som nærmest tvinger en til å la dem ligge fremme. Dette er bøker som skal vises frem, ikke leses. Man ønsker å vise gjester hva slags smak – hvilken kulturell orientering – man har. Slik sett er det stor forskjell på en kaffebordbok om popkunst og “Fra hjerte til hjerte”. På den annen side er det neppe noen som lar seg overbevise om at du har veldig god greie på forskjellen mellom Warhol og Rosenquist bare fordi du har en kaffebordbok om popkunst liggende.» (filosofen Lars Fr. H. Svendsen i programmer/tv_arkiv/store_studio/ html; lesedato )

«Interiørboka er en neglisjert påfugl på bokmarkedet. En påkostet utgivelse uten faglig eller litterær prestisje. På samme måte som ekte litterater mistror folk som ser bra ut, er de skeptiske til storformatbøker med flotte omslag, glanset papir og gilde fargebilder. Mye utstyr vitner om lite innhold, og “praktbok” klinger omtrent like ille som “praktforfatter”. Puritanisme og snobbisme forenes i en glorifisering av det skrevne ord: Bøker er til for å leses, og lesningen skal være et slit. Men du verden så godt det føles etterpå! Bøker som bare er ment å blas i, som byr seg fram, blott til lyst og atspredelse, som en lekker konfekteske, kan man ikke ta på alvor som litteratur. Javel, kanskje er interiørboka de voksnes svar på titte- og pekeboka. Kanskje er vi dypt inne i borgerligheten, der kombinasjonen av lettfordøyelighet og luksusfølelse hører hjemme. Vakre bøker med vakre bilder av vakre ting. Gjerne henslengt på salongbordet, for å bevitne eierens sans for skjønnhet og formålsløst velbehag. To fluer i ett bind: Du kan på vikarierende vis tilegne deg gjenstander du ikke har råd til å anskaffe materielt, samtidig som boka selv utgjør et smykke i ethvert hjem!» (fra “Litteraturen vi elsker å hate”; Kjetil Rolness i Dagbladet 22. oktober 2007)