Landsorganisasjonen i Norge Kompetansebehovet i arbeidslivet – framtidas behov Tor-Arne Solbakken Landsorganisasjonen i Norge Landsorganisasjonen i Norge

Kompetansebehovet i arbeidslivet SSB: Sysselsetting etter utdanningslengde, 1986-2025, andel av total sysselsetting

Kompetansebehovet i arbeidslivet Generelle trender som påvirker Demografisk utvikling Globalisering Mobilitet i arbeidsmarkeder Teknologisk utvikling Lokal innovasjon – global produksjon Kunnskapsøkonomien i norsk versjon Til å begynne med vil jeg vise noen funn i offentlig arbeid med framskrivinger som et bakteppe og introduksjon til mer lokale betraktninger etter hvert. Noen faktorer som påvirker: Demografisk utvikling – hvordan løser vi arbeidskraftunderskuddet? – ved innvandring? Ved oppgradering av nasjonal kompetansebeholdning? Begge deler? Hvilke konsekvenser må dette få for våre planer lokalt og nasjonalt? Globalisering – ikke bare handel og markeder – men også ”kunnskapsproduksjon og utdanningsproduksjon” – hvor stiller vi der i ”konkurransekraft”? Mobilitet i arbeidsmarkeder – hvilken effekt har det på nasjonal kompetanseutvikling – både offentlig utdanning og kompetanseutviklingen arbeids- og næringslivet står for? Hvilken kompetanse skal vi utvikle hvis vi designer i Norge og produserer i Kina? Hva mener vi med norsk kunnskapsøkonomi – høy produksjon av høyskole og universitetesutdannede eller fra og med fagbrev og alle utdanningsnivåene igjennom?

Kompetansebehovet i arbeidslivet ”Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde i gjennomsnitt for åra 2002–2006, vil det bli færre i arbeidsstyrken fram mot 2030 som har vidaregåande utdanning som høgaste fullførte utdanning. I 2030 vil det vera fleire i arbeidsstyrken med byggfagleg utanning på vidaregåande nivå som høgaste fullførte utdanning. Det vil også vera fleire med utdanning som hjelpepleiarar, medan det vil bli færre med andre pleiefaglege utdanningar. Også for maskin– og mekaniske fag vil det vera en nedgang i arbeidstyrken samanlikna med situasjonen i 2007.” Jeg kunne gjort kort prosess med innledning og presentert Næringsbarometeret sine funn for Hordaland men LO er ikke deltaker i dette partnerskapet som ellers omfatter Innovasjon Norge Hordaland Innovasjon Norge Sogn og Fjordane NAV Hordaland NAV Sogn og Fjordane NHO Hordaland NHO Sogn og Fjordane Hordaland fylkeskommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Sparebanken Vest Og dessuten har LO selvstendige oppfatninger av tema framtidige kompetansebehov….. (Barometeret utarbeides i samarbeid med Asplan Analyse) Kilde: Jorunn Furuberg, Arbeid og velferd Nr 2-2011

Kompetansebehovet i arbeidslivet Demografisk utvikling Antall personer i brede aldersgrupper. Registrert 1900-2007 og framskrevet til 2060 ( NOU 2008:18). Vi har hatt perioder med uvanlig høye fødselstall, sist rundt 1970, som et ekko av de høye fødselstallene rett etter krigen. Disse svingningene i fødselstallet skaper bølger i aldersfordelingen, som forplanter seg oppover i aldrene etter som årene går - se figur over Slike bølger påvirker mange forhold i samfunnet, som antall barn og unge som trenger skole- og studieplasser, tilbudet av arbeidskraft, og behovet for plasser i eldreomsorgen, for å nevne noe. Perspektivet da Karlsen-utvalgets innstilling ble ført i pennen var følgende: ” 4.1.2 Yrkesdeltakelse - aktuelle utviklingstrekk i arbeidsstyrken og behovene for arbeidskraft Den sterke veksten som har funnet sted i norsk økonomi i de siste årene, har bidratt til en kraftig økning i behovet for arbeidskraft. Ifølge tall fra Nasjonalregnskapet økte sysselsettingen med 270 000 personer fra 2. kvartal 2005 til 2. kvartal 2008, og det er registrert en klar mangel på en del typer arbeidskraft. Sysselsettingsveksten i de siste to årene har særlig funnet sted i forretningsmessig tjenesteyting (blant annet på grunn av økt utleie av arbeidskraft), bygge- og anleggsvirksomheten, helse- og sosialtjenestene og varehandel og reparasjon av kjøretøyer, og delvis også i industrien. De økte behovene for arbeidskraft har ført til økt arbeidsinnvandring. Dette har trolig gjort seg sterkest gjeldende i næringene med økt behov for arbeidskraft (særlig i bygge- og anleggsvirksomheten) og har bidratt til å begrense pressproblemene i norsk økonomi.

Kompetansebehovet i arbeidslivet Framskriving av behov for arbeidskraft på videregående nivå 2008-2030 (i tusen) Kilde: SSB 2010 Her ser vi spesielt på videregående nivå I hvilken grad sammenfaller disse generelle framskrivingene med det lokale bilde? Framskrivinger må brukes som et diskusjonsgrunnlag i det lokale planleggingsarbeidet med dimensjonering av utdanningstilbud for både unge og voksne og i tilknytning til nærings- og utviklingsplaner om de skal ha noen funksjon.

Kompetansebehovet i arbeidslivet Figuren viser sysselsettingsbehovet i pleie- og omsorgssektoren (2005-2050) ved ulike forutsetninger i befolkningsframskrivingen. ( NOU 2008:18). Figuren viser sysselsettingsbehovet i pleie- og omsorgssektoren (2005-2050) ved ulike forutsetninger i befolkningsframskrivingen. Dette er en framskriving av sysselsettingsbehovet i pleie- og omsorgssektoren i de neste knappe 50 årene. På samme måte som figuren som viste den generelle befolkningsutviklingen er det også her tre alternative modeller. Ungdomsalternativet forutsetter høy fruktbarhet og lav vekst i levealder i befolkningen, aldringsalternativet forutsetter lav fruktbarhet og høy vekst i levealder, og middelalternativet ligger omtrent midt mellom de to. Alle tre alternativene forutsetter middels nettoinnvandring. St.meld. nr. 25 (2005-2006) baserer seg på middelalternativet som gir en økning på 54 000 årsverk fram mot 2030 og nesten 130 000 årsverk fram mot 2050. Dette estimatet tar ikke hensyn til noe annet enn den demografiske utviklingen. I tillegg er også sysselsettingsbehovet i pleie- og omsorgssektoren avhengig av forhold som helsetilstand og funksjonsevne, grad av familieomsorg og standarden på det tilbudet som tilbys brukerne.

Kompetansebehovet i arbeidslivet Yrker som består enkle og rutinepregede oppgaver og som ikke stiller krav til utdanning (ISCO9) i utvalgte land. Prosent av arbeidsstyrken i 2006. Kilde: OECD, EAG 2008 Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy produktivitet og det er færre og færre jobber som ikke stiller krav til utdanning eller spesifikk kompetanse.

Kompetansebehovet i arbeidslivet Globale tendenser Vårt forsprang minsker i det globale utdanningssamfunnet – Kina og India ”produserer” mange langtidsutdannede. 660 000 voksne (20-66 år) har ikke fullført vgo Av disse er 435 000 under 50 år 350 000 voksne under 50 år har svake ferdigheter i lesing, regning og problemløsning – derfor må det satses på tiltak for voksne gjennom bl.a. BKA-programmet og påfølgende mål om fagbrev.

Kompetansebehovet i arbeidslivet Hvorfor ? Inkludering, verdiskaping og fordeling! OECD: Education at a Glance 2010: ”Utdanning har ikke bare økonomiske effekter men påvirker blant annet helse, politisk interesse og mellommenneskelig tillit hos den enkelte. ” Det er mange senere forskningsresultater som dokumenterer flere effekter enn den opplagte økonomisk gevinsten som følger med utdanning, og dette gjør at spørsmålet om hvem som skal få tilgang til utdanning og livslang læring til et samfunnstema og ikke bare et spørsmål for arbeidsgiverne når de skal ansette eller utvikle eget personell.

Kompetansebehovet i arbeidslivet Hvorfor er vi med i dialog? For å få god datainngang må partsdialogen omkring kompetansebehov økes på begge sider av bordet! LO har fremmet initiativ om kompetansetillitsvalgte i norsk arbeidsliv som virkemiddel for bedre og mer kompetent dialog! LO har ment at: Hvorfor dialog? For å få et helhetlig bilde trengs kvalitativ informasjon som supplerer det statistiske bildet og analyse/framskrivinger Denne informasjonen må komme fra brukerne selv - som her er alt fra arbeidstakere og bedrifter/virksomheter til forvaltningsorganer på ulike nivåer. Dersom vi skal få treffsikre prognoser/framskrivinger må vi evne å sette navn på den kompetansen vi trenger – evne å gjennomføre gode kompetanseanalyser på bedrift/virksomhetsnivå slik at bestillingene til utdanningssystemet blir klare! Dette er en av oppgavene der kompetansetillitsvalgte kan bidra og gjøre en viktig jobb – ikke bare for kolleger og medlemmer men også for samfunnet. Ved å stimulere til diskusjon om kompetanseutvikling vil man også kunne fange opp kompetansebehov som kan være skjulte i mange systemsammenheng fordi tillitsvalgte også kan nå fram til grupper av ansatte som ikke har for tradisjon å forbruke mest av samfunnets utdanningsgoder.

Kompetansebehovet i arbeidslivet LO er invitert til å spille inn hvordan grunnlaget for et system for framskrivinger og analyse bør se ut: ”Aktører som er sentrale som utviklere og brukere av systemet må involveres i utredningsarbeidet slik at systemet får relevans som utviklingsverktøy for bedre kompetansebeslutninger.” VOX arbeider i disse dager med en utredning av grunnlaget for et system for framskrivninger og analyse på bestilling av Kunnskapsdepartementet. Dette er en oppfølging av tiltak som ble meldt i St. Meld. 44 Utdanningslinja.

Kompetansebehovet i arbeidslivet Hvilke virkemidler prioriterer bedriftene? Tiltak for rekruttering: For å sikre mest mulig kvalifiserte utdannings- og yrkesvalg i befolkningen må det produseres gode framskrivninger som et av flere datagrunnlag for god rådgiving og livslang karriereveiledning. LO har nylig gjennomført en enkel status analyse av tilgangen på rådgiving og livslang karriereveiledning. Vi ser behov for ytterligere styrking av disse tjenestene i kommunene og fylkeskommunene og tilgang for en bredere del av befolkningen enn den som ytes i dag. Kilde: Næringsbarometeret for Hordaland og Sogn og Fjordane

Kompetansebehovet i arbeidslivet Treffsikre data om framtidige kompetansebehov må ikke bare samles inn og forbli i lokale og sentrale forvaltningsorganer. De må spres gjennom mange kanaler og tas i bruk også i rådgiving og i livslang karriereveiledning For å sikre mest mulig kvalifiserte utdannings- og yrkesvalg i befolkningen må det produseres gode framskrivninger som et av flere datagrunnlag for god rådgiving og livslang karriereveiledning. LO har nylig gjennomført en enkel status analyse av tilgangen på rådgiving og livslang karriereveiledning. Vi ser behov for ytterligere styrking av disse tjenestene i kommunene og fylkeskommunene og tilgang for en bredere del av befolkningen enn den som ytes i dag.

Kompetansebehovet i arbeidslivet ”LO krever at det innføres en allmenn rett til livslang karriereveiledning. Denne må være uavhengig av alder, sammenheng og privat status og supplere dagens lovgiving innen feltet. Dette betyr at alle grupper av innbygger må få tilgang til en slik tjeneste fra det offentlige”. www.lo.no/s/Utdanning/Karriereveiledning/   For å sikre mest mulig kvalifiserte utdannings- og yrkesvalg i befolkningen må det produseres gode framskrivninger som et av flere datagrunnlag for god rådgiving og livslang karriereveiledning. LO har nylig gjennomført en enkel status analyse av tilgangen på rådgiving og livslang karriereveiledning. Vi ser behov for ytterligere styrking av disse tjenestene i kommunene og fylkeskommunene og tilgang for en bredere del av befolkningen enn den som ytes i dag.

Kompetansebehovet i arbeidslivet Da har dere et lokalt dilemma…. Fagutdanning 41,5% Alternativer Prosent Verdi 1 Fagutdanning 41,5 % 95 2 Bachelorgrad eller tilsvarende 38,9 % 89 3 Mastergrad eller tilsvarende 35,4 % 81 4 Doktorgrad 3,5 % 8 5 Planlegger ikke rekruttering 6,6 % 15 Total 229 Mange bedrifter oppgir å ønske å rekruttere fagarbeidere… Kilde: Bergens Næringsråd, Questback – Kompetansebehov hos bedrifter i bergensregionen – 17.10.2011

Kompetansebehovet i arbeidslivet For få har tenkt å bidra med utdanne arbeidskraften? Mange bedrifter oppgir å ønske å rekruttere fagarbeidere… men bare halvparten deltar i samfunnsoppgaven med å utdanne fagarbeidere… Selv om 29.3% oppgir at det er spesielt vanskelig å få kvalifisert arbeidskraft med fagarbeiderbakgrunn Og selv om 65.6% oppgir det som utfordrende for sin bedrift å dekke rekrutteringsbehovet… Men det hører også med til bildet at 52.1% oppgir at kvaliteten på lærlingene i dag er svakere enn for 15 år siden. 14.6% oppgir bedre kvalitet – ( utvalget /antall respondenter er svært begrenset her) Kilde: Bergens Næringsråd, Questback – Kompetansebehov hos bedrifter i bergensregionen – 17.10.2011

Situasjonen på arbeidsmarkedet i Hordaland september 2011 5.767 ledige (2.2% ledighet) Flest ledige innen industri (761), bygg og anlegg (681) og serviceyrker (594) Høyest ledighet blant de unge (3,5 % i aldersgruppen 20-29år) Høyest ledighet: Stord (4,7%), Øygarden (3,3%), Fitjar (2,7%) Lavest ledighet: Modalen, Austevoll, Ullensvang (alle 1% eller mindre) 18

Topp 5 yrker Helt ledige og utlyste stillinger i september 2011Hordaland Topp 5 yrker blant helt ledige 1. Butikkmedarbeidere (410) 2. Rengjøringspersonale (316) 3. Barne og ungdomsarbeid (249) 4. Støpere, sveisere, platearbeidere (238) 5. Adm salgsarbeid, salgsrepr. (228) Topp 5 utlyste yrker 1. Selger (detalj) (289) 2. Annet pleie og omsorg (130) 3. Barne- og ungdomsarbeid (122) 4. Grunnskolelærere (120) 5. Sykepleiere (109) Regioner Antall ledige sep 2011  Endring i % Prosent ledige av arbeidsstyrken Bergen 3210 -14% 2,3% Sunnhordland 880 +13% 3,0% Voss og Hardanger 325 -2% 1,5% Midthordland 278 -7% 1,9% Region Vest 665 2,2% Nordhordland 407 +30% 2,0%

Utdanning, utdanning, utdanning Takk for oppmerksomheten