Pensjon og regnskapsmessige utfordringer. Vidar Nilsen Deloitte Presentere meg selv Vidar Nilsen fra Deloitte Fortelle om erfaring og prosjekter i NRS -regi

Agenda Driver NRS/IFRS bedriftene fra ytelse- til innskuddsordninger? Regnskapsmessig behandling av ny AFP-ordning Oppdatert Veiledning 31. oktober Vil foretakene kunne vente seg overraskelser? Er innskuddsordningen en innskuddsordning? Diskusjonsutkast endring av IAS 19 ansatteytelser

Overgang til innskuddsordninger Skyldes overgangen fra ytelsesordninger til innskuddsordninger regnskapsreglene? Påstand: Det foreligger andre drivkrefter av større betydning enn regnskapsreglene! Lov om innskuddspensjon trådte i kraft i 2001. Før dette ingen skattefavorisering av innskuddsordninger Lovendring likestilte innskudd og ytelse skattemessig Lovendringen utgjør i seg selv en drivkraft Velg Vis topp/bunntekst for å endre denne

Overgang til innskuddsordninger Større mobilitet blant ansatte nå enn for bare ”få” år siden Ytelsesordninger er i stor grad basert på at den ansatte følger virksomheten i hele yrkeskarrieren Innskuddsordninger er bedre tilpasset mobilitet i arbeidsstokken Reduksjonen av grunnlagsrenten de seneste årene Medført betydelig økning av premienivået for ytelsesordning Skapt usikkerhet med hensyn til forutsigbarhet på kontantstrømmen Ytelsesordninger er vanskelige å forstå vanskelig å forholde seg til premienivået og endringer i dette Innskuddsordninger oppfattes som mer forståelige enklere etterkontrollerbare med hensyn til premien og således også enklere å administrere Mobilitet: sluttlønnsordning er en utfordring for mobilitet. Selv om overgangen til linearitet har redusert virkningen noe, har dette ikke fullt ut fjernet utfordringen. Fripoliseutfordringer er også ett stikkord Innskudd bedre tilpasset, særlig sett fra arbeidstakers ståsted Velg Vis topp/bunntekst for å endre denne

Overgang til innskuddsordninger Ansatte verdsetter ikke i tilstrekkelig grad en ytelsesordning Ser ikke hvilket bidrag arbeidsgiver yter årlig og forstår ikke verdien av et garantert nivå på fremtidig pensjon Incentivverdien for den ansatte står ikke i forhold til kostnaden for arbeidsgiver Regnskapsvirkninger av ytelsesordning De siste årene har regnskapsmessig kostnad og forpliktelse økt betydelig Regnskapet skal kun reflektere finansielle resultater og stilling innenfor rammen av regnskapsloven og god regnskapsskikk Kompleksiteten i regnskapsreglene følger til en viss grad av kompleksiteten i ytelsesordningene Regnskapet skal reflektere forpliktelsen i ordningen sett fra foretakets ståsted ”Tell it like it is” Kritikk på at regnskapsreglene ikke gjør det i dag? Regnskapsreglene representerer i dag ett sort/hvitt syn Risikodelingen i ytelsesordningen mellom arbeidsgiver/livselskapet/livselskapets portefølje er ikke i tilstrekkelig grad hensyntatt (men hvordan kan dette hensyntas på en pålitelig måte?) Velg Vis topp/bunntekst for å endre denne

Overgang til innskuddsordninger Vil finanskrisen føre til en revitalisering av ytelsespensjonsproduktet? Investeringsrisikoen for de ansatte på innskuddsordninger er tydeliggjort Verdien for den ansatte av fastsatt nivå på pensjonsytelsen Velg Vis topp/bunntekst for å endre denne

Endring av AFP

Ny AFP-ordning Ny AFP-ordning i privat sektor, trolig fra 2011 Vil utgjøre et påslag på folketrygden og er således ikke lenger en rendyrket førtidspensjonsordning Hva er ny AFP-ordning regnskapsmessig? Ytelsesordning eller innskuddsordning? Årlig livsvarig påslag til alderspensjonen basert på en to-nivåmodell Nivåene defineres som prosentandel i forhold til lønn ved 40 års opptjening. Ytelsen skal være livsvarig, men kan ha høyest nivå de første årene Nivå på pensjonsregulering er angitt I det medlemmene er gitt ett løfte både om nivå og varighet på ytelsen, anses det klart at dette er en ytelsesbasert ordning. Med henblikk på hvordan ordningen er organisert og hvordan bidragsnivået er fastsatt, er dette en flerforetaksordning Klassifiseringen som for nåværende AFP-ordning innenfor LO-NHO-området. For AFP-ordning tilhørende finansnæringen (og Spekter ), vil ordningen skifte karakter fra å være en foretaksspesifikk ytelsesordning til å bli en ytelsesbasert flerforetaksordning I og med at den ansattes forventede AFP-pensjon er angitt ut fra et nivå, tilfredsstiller trolig ikke den nye ordningen kriteriene for å klassifiseres som en innskuddsordning: 25. Pensjonsordninger klassifiseres som enten innskuddsbaserte eller ytelsesbaserte, avhengig av det økonomiske innholdet i pensjonsordningen, slik det kan utledes av ordningens hovedvilkår. I innskuddsbaserte pensjonsordninger   (a)er foretakets juridiske eller underforståtte plikt begrenset til det beløp som foretaket avtaler å bidra med til fondet. Derfor er størrelsen på pensjonsytelsene som de ansatte får utbetalt etter ansettelsesperioden lik størrelsen på bidragene som innbetales av foretaket (og eventuelt også av den ansatte) til en pensjonsordning eller til et forsikringsselskap, sammen med avkastningen som oppstår av disse, og (b)følgelig faller den aktuarielle risikoen (at ytelsene vil bli mindre enn forventet) og investeringsrisikoen (at investerte eiendeler ikke vil være tilstrekkelig til å oppfylle forventede ytelser) på den ansatte. NB: forskjell her mellom flerforetaksordninger og lovpliktige offentlige ordninger Flerforetaksordninger klassifiseres ut fra løftet til ansatte, mens lovpliktige offentlige ordninger klassifiseres ut fra foretakets løfte til ordningen. Lovpliktige offentlige pensjonsordninger anses etter sin art som ytelsesbaserte eller innskuddsbaserte, avhengig av foretakets forpliktelser i henhold til ordningen. Definisjon av lovpliktige offentlige pensjonsordninger: 37. Lovpliktige offentlige pensjonsordninger er opprettet ved lov for å omfatte alle foretak (eller alle foretak i en bestemt kategori, for eksempel i én næring), og drives av nasjonale eller lokale myndigheter eller av et annet organ (for eksempel et frittstående organ som er opprettet spesielt for dette formålet) som ikke er underlagt det regnskapspliktige foretakets kontroll eller innflytelse. Noen pensjonsordninger som er opprettet av et foretak, sørger for både lovfestede ytelser som erstatter ytelser som ellers ville være omfattet av en lovpliktig offentlig pensjonsordning, og for frivillige tilleggsytelser. Disse pensjonsordningene anses ikke som lovpliktige offentlige pensjonsordninger. Ut fra denne er nok ikke AFP en slik ordning

Ny AFP – konsekvenser for 2008? Endringen av dagens AFP – hva er dette regnskapsmessig? Planendring? Oppgjør for ansatte født etter 1. januar 1949 og etablering av ny plan? Men opptjening i ny AFP følger jo opptjeningsreglene for folketrygden; således godskrives tidligere års opptjening kontinuitet? ”partene er enige om at det samlede økonomiske omfang av den nye AFP-ordningen er nåverdien av dagens AFP-ordning, regnet i faste 2007-kroner” IAS 19.114 ”Avviklingen av en ordning er imidlertid ikke en avkorting eller et oppgjør dersom ordningen erstattes av en ny ordning som tilbyr ytelser som i realiteten er identiske.” Regnskapsmessig konsekvens i utgangspunktet avhengig av hva endringen defineres som Fortsatt under diskusjon

Ny AFP – konsekvenser for 2008? Ny AFP-ordning ikke vedtatt av alle parter I realiteten tre parter; LO, NHO og Staten mangler Stortingets sanksjonering av statens bidrag til finansieringen Lovarbeidet ikke ferdig før våren 2009 Regelverket for ny ordning ikke ferdigstillet Regnskapsføring av planendring/oppgjør/avkorting Regnskapsføring når endringen skjer, ikke når endringen gjennomføres Innebærer at regnskapsføringen for 2008 blir som tidligere (dvs uendret) Men regnskapsføring skal skje før 2011 (som er forventet gjennomføringstidspunkt) Hvordan regnskapsføres etter vedtakstidspunktet? Som ytelsesbasert flerforetaksordning må en vurdere om den er målbar og allokerbar på deltakerne På nåværende tidspunkt foreligger det ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne ta stilling til dette forholdet Dersom ikke målbar, vil da måtte regnskapsføres som innskuddsordning med noteinfo NB: eventuell virkning av om endringen defineres som planendring eller oppgjør/avkorting!

AFP-ordning Gjeldende NRS 6 og Veiledning IAS 19 åpner allerede i dag for regnskapsføring av AFP-ordningen innenfor LO/NHO som en innskuddsordning Avsette fullt ut på pensjoneringstidspunktet for foretakets egenandel for førtidspensjonsperioden MEN – ikke anledning til dette for øvrige private AFP-ordninger! Vedlegg NRS 6 punktene 71-73 samt Veiledning IAS 19. punkt 22-24 Ordningens administrator forventes ikke, av praktiske årsaker, å være i stand til å foreta disse beregningene Inntil disse beregningene eventuelt foreligger, vil ordningen kunne innregnes som en innskuddsordning og noteinformasjon om forholdet gis, jf. IAS 19.30. Som et likestilt alternativ inntil pålitelig måling foreligger, kan forpliktelsen til å betale egenandel innregnes som en foretaksspesifikk ytelsesordning. Foretakets finansieringsandel knyttet til premien innregnes da som en innskuddsordning og noteinformasjon om forholdet gis, jf. IAS 19.30. Når pålitelig måling som flerforetaksordning foreligger, skal effekten av dette behandles som en endring av regnskapsestimat. I henhold til IAS 8.37 innebærer dette umiddelbar innregning i resultatregnskapet.

Oppdatert Veiledning pensjonsforutsetninger

Basis for fastsettelse av forutsetninger 19.72 aktuarielle forutsetninger skal være objektive (unbiased) og konsistente 19.77 økonomiske forutsetninger skal baseres på markedets forventninger på balansedagen NB: 19.56 ikke avvike vesentlig fra beløpene som ville blitt fastsatt på balansedagen Gjenspeile de økonomiske sammenhengene mellom faktorer som inflasjon, lønnsvekst, avkastning på pensjonsmidler og diskonteringsrenter Forutsetninger må baseres på de faktiske forholdene i hver enkelt pensjonsordning Innledningsvis angir IAS 19 følgende hovedkrav til forutsetningene. Punkt 72 er ”hovedparagrafen” for forutsetninger og det uttales der at forutsetningene skal være objektive og konsistente. Med andre forventningsrette estimater De økonomiske forutsetningen skal være markedsbaserte. Naturlig nok ikke samme kravet til aktuarielle forutsetninger. Det finnes jo ikke et marked for sannsynligheter!, i hvert fall så vidt jeg vet Det er ikke konkretisert særlig i IAS 19 vedrørende de aktuarielle forutsetninger, utover objektivitetskravet. Indirekte kan man imidlertid si at ut fra punkt 56 er det tydelig at også disse forutsetningene må være mest mulig oppdaterte

Dødelighetssannsynlighet Tidshorisont - illustrasjon Idag 67 år død Lønnsregulering Fratredelse Uførhet (KU) G-regulering Pensjonsregulering Dødelighetssannsynlighet Diskonteringsrente kilde: Storebrand

Veiledning pensjonsforutsetninger - per 31 Veiledning pensjonsforutsetninger - per 31. oktober 2008 – finansielle parametre 31. oktober 31. august Gj.sn. diskonteringsrente ved 25 års vektet varighet på pensjonsforpliktelsen Risikopåslag for NRS 6 Avkastning i livselskap Gj.sn. lønnsvekst inkl karrieretillegg Regulering av pensjonsopptjening i Folketrygden Pensjonsreg. ved min. reg. Pensjonsreg. ved maks. reg. 4,3% Ca 1,5%-poeng Ca 6,3% Ca 4,5% Ca 4,25% Ca 2,0% 4,5% Ca 1,5%-poeng Ca 6,5% Ca 4,5% Ca 4,25% Ca 2,75% Økonomiske parametre fra Veiledningen 15

Vil foretakene kunne vente seg overraskelser fremover?

Innskuddspensjon og AFP NB: Dersom innskuddspensjon i kombinasjon med AFP og det er avtalt at det skal betales innskudd i AFP-pensjoneringsperioden Prinsippielt er innskuddspensjonsavtalen da en ytelsesplan (løfte om ytelser på ett gitt nivå fra foretaket etter pensjoneringstidspunkt) Vurdere hvorvidt forpliktelsen er betydelig eller ikke Hvis betydelig, en mulig praktisk løsning kan være å beregne forventede tilskudd i AFP-perioden og deretter allokere dette over ansettelsesperioden (behov for involvering av aktuar) ?

DP – foreslåtte endringer av IAS 19 – viktigste punkter Eliminering av utsatt innregning av estimatavvik og planendringer Avkastning på pensjonsmidler ikke lenger splittes i forventet avkastning og estimatavvik Ikke tatt stilling til hvordan dette skal presenteres i årsregnskapet Angir tre forslag til metoder, direkte egenkapitalføring er ikke en av disse Endring av definisjonene for ytelsesplaner og innskuddsplaner Introduserer begrepene ”contribution based promise” og ”defined benefit promise” Ny målemetode for contribution based promise - måles til ”fair value assuming the terms of the benefit promise do not change” Innebærer ulike målemetoder for innskuddsbaserte løfter kontra ytelsesbaserte løfter Betydelig kritikk av forslagene i høringssvarene. ED ventes neste år. Endret standard forventes i 2011. Velg Vis topp/bunntekst for å endre denne

Deloitte Statsautoriserte Revisorer AS Member of Deloitte Touche Tohmatsu