Miljøpakken for transport i Trondheim Status for prosjekter i Trøndelag Miljøpakken for transport i Trondheim 19.09.12 Henning Lervåg Prosjektleder

Både investeringsprogram og politiske forpliktelser Politiske virkemidler: Investeringsprogram: Mål/forpliktelser: Hovedveger E6 sør (Tonstad – Jaktøyen) Oslovegen m/Sluppen bru Byåsen tunnel Koll/sykkel/miljø Lokale veger Kollektivtiltak (>=20 %) Miljø og sikkerhet Sykkelvegnett (800 mill kr) Redusert CO2-utslipp Redusert bilbruk Kollektivprioritering Arealbruk/lokalisering Parkering Miljøvennlige kjøretøy Reiserådgivning Trafikksikkerhet 50 % 50 % Miljøpakken for transport i Trondheim legger vekt på helhetlig virkemiddelbruk. Den skiller seg fra den tidligere Trondheimspakken ved at den ikke bare er en finansieringsplan for utbygging, men også inneholder bypolitiske virkemiddel. Samordnet virkemiddelbruk med både positive og restriktive tiltak. Eksempelvis etablering av kollektivfelt og bomstasjoner i kombinasjon med lavere kollektivtakster, bedre anlegg for fotgjengere og syklister, fjerning av flaskehalser i vegnettet og tilrettelegging for bruk av elbiler/miljøvennlige kjøretøy. Den inneholder i tillegg mål og retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging: Utvikling av en miljøvennlig bystruktur med fortetting og lokalisering av virksomheter på rett sted. Samarbeid med nabokommunene.

10 klare og etterprøvbare mål CO2 utslipp fra transport reduseres med minst 20 % Andelen reiser med privatbil reduseres fra 58- til 50 % Et helhetlig gang- og sykkelvegnett skal på plass (800 mill kr) Framkommelighet for kollektivtransport bedres med 25 % (2010) Alle nasjonale forskrifter for lokale bymiljø ivaretas Antall personer som plages av trafikkstøy reduseres med 15 % 80 % av nye boliger innenfor eksisterende tettstedsstruktur, 60 % av nye arbeidsintensive arbeidsplasser innenfor Kollektivbuen Klimautslipp fra transport i egen virksomhet reduseres med 40 % Arbeide for at andre private og offentlige aktører gjennomfører tilsvarende tiltak Antall trafikkulykker reduseres med minst 20 % med Nullvisjonen som rettesnor CO2 utslipp fra transport reduseres med minst 20 % Andelen reiser med privatbil reduseres fra 58- til 50 % Et helhetlig gang- og sykkelvegnett skal på plass (800 mill kr) Framkommelighet for kollektivtransport bedres med 25 % (2010) Alle nasjonale forskrifter for lokale bymiljø ivaretas Antall personer som plages av trafikkstøy reduseres med 15 % 80 % av nye boliger innenfor eksisterende tettstedsstruktur, 60 % av nye arbeidsintensive arbeidsplasser innenfor Kollektivbuen Klimautslipp fra transport i egen virksomhet reduseres med 40 % Arbeide for at andre private og offentlige aktører gjennomfører tilsvarende tiltak Antall trafikkulykker reduseres med minst 20 % med Nullvisjonen som rettesnor Utviklingen skal evalueres årlig

Tett samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og stat SVV STFK TK Kontaktutvalg Politisk styringsgruppe SVV STFK TK Prosjektråd Administrativ styringsgruppe SVV STFK TK Arbeidsutvalg Koordinering/ledelse SVV STFK TK SVV STFK TK SVV STFK TK SVV STFK TK SVV STFK TK SVV STFK TK SVV STFK TK Den politiske samordningen mellom kommune og fylkeskommune skjer i et Kontaktutvalg der ordfører, fylkesordfører og direktøren i styringsstaben i Vegdirektoratet møtes. Her har det vært hyppige møter for koordinering av politiske prosesser og oppfølging av prosjektporteføljen. De administrative samarbeidsorganene omfatter: et prosjektråd (administrativ ledelse), et arbeidsutvalg (for daglig oppfølging) og samarbeidsgrupper innenfor ulike satsingsområder. I alle disse fora samarbeides det tett om felles løsninger innenfor de ulike fagområdene. Det mest spesielle med organiseringen av Miljøpakken, sammenlignet med den tidligere Trondheimspakken og andre tilsvarende samarbeidsprosjekter, er den tette oppfølgingen fra politisk nivå og det avtalefestede samarbeidet mellom tre parter. Dette har vært en avgjørende forutsetning for å få Miljøpakken på plass, og for å etablere et likeverdig samarbeid mellom kommunen, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Derfor framstår også Miljøpakken langt på veg som ett felles prosjekt med en felles ledelse til tross for at ansvaret er fordelt mellom tre selvstendige aktører/beslutningstakere. Faggrupper Faglig samarbeid Informasjon Kollektiv Sykkel Sikkerhet Støy Vegprosjekt Andre prosjekt

Trafikkbegrensende tiltak Reservering av 5 km kjørefelt for kollektivtrafikk Hovedinnfart sør: 40 - 50 % reduksjon i bilkapasiteten 15 % reduksjon i biltrafikken 16-/25 % kortere kjøretid med buss i morgen-/ettermiddagsrush Bussen har nå mer enn 68 % av motorisert persontransport i rush. Eksist. koll.felt Nye koll.felt 2008 Det første, viktigste og kanskje også modigste tiltaket i Miljøpakken var etableringen av 5 km nye kollektivfelt i sentrale deler av byen. Ikke bygging av nye kollektivfelt, men omdisponering av tidligere bilfelt (og 2+ felt) i juni 2008. Det var avgjørende for at Trondheim ble kåret til landets modigste klimaby i 2008, og sannsynligvis også avgjørende for det sterke statlige engasjement og samarbeid om å få Miljøpakken vedtatt i Stortinget allerede i 2009. Kollektivfeltene har ført til redusert biltrafikk i sentrum (15 %) og bedre framkommelighet for kollektivtrafikantene (16-/25 %). Transportkapasiteten inn til sentrum er øket og bussene har nå sannsynligvis over 70 % av den motoriserte transporten til/fra byen i rushtidene på sørinnfarten/Elgeseter bru.

Frigjort bilkapasitet tas til andre formål Sykkelveg Kollektivfelt Åpning NAV: Ca 30 % reduksjon i biltrafikk til/fra sentrum Ved åpningen av Nordre avlastningsveg (omkjøringsveg på nordsiden av sentrum) i mai 2010 ble to kjørefelt i Søndre Ilevollen ombygd til sykkelveg. Dette ble gjennomført både for å få et bedre sykkeltilbud, men også for å hindre at ledig kapasitet inn mot byen skulle utløse mer biltrafikk. Videre innover mot sentrum ble ett bilfelt (900 m) omdisponert til kollektivtrafikk slik at en nå har sammenhengende kollektivfelt i begge retninger.

Bomstasjoner med tidsdifferensierte takster har gitt redusert trafikk Trafikk: 26 600 kjt/d - 2 400 kjt/d (- 8 %) Trafikk: 24 100 kjt/d + 1 700 kjt/d (+ 8 %) Trafikk: 64 500 kjt/d - 13 500 kjt/d (- 17 %) Effekter 2010: I bomstasjonene: - 19 % Over snittene (inkluderer mulig omkjøring): - 16500 kjt/d = - 10 % Utvikling 2011/2012: I bomstasjonene: + 0,4 %/-0,6 % Bomsystemet ble etablert 31. mars 2010. Bomstasjonene danner tre snitt hvor det betales i alle snittene, begge veger, hele døgnet alle dager. I de to mest trafikkerte timene morgen og kveld (7-9 og 15-17) betales dobbel avgift. Taksten er 10/20 kr med unntak av en stasjon som har fast takst 5 kr hele døgnet. Trafikken gjennom i bomstasjonene ble i 2010 redusert med 19% i gjennomsnitt. Når vi tar hensyn til trafikkutviklingen langs mulige omkjøringsruter har det vært en gjennomsnittlig reduksjon på 10% over de tre bomsnittene. Dette er bilturer som delvis har valgt andre reisemål, delvis er slått sammen, slik at for eksempel to handleturer i uka er blitt en, og delvis overført til andre transportmidler. Veksten gjennom bomstasjonene i 2011 har vært 0,4 % og lavere enn befolkningsveksten (ca 1,1 % korrigert for Sluppen bru) Trafikk: 30 400 kjt/d - 2 300 kjt/d (- 7 %)

Kraftig økning i antall kollektivtrafikkreiser 2008 2009 2010 2011 2012 1. Halvår 2008 - 2012 Bybuss/trikk + 4 % + 4- 5% + 8 % + 10 % 10,5 % 37 % Regionbusser + 13 % 17 % 40 % Forklaringsfaktorer Kollektivfelt innført sommer 2008 Utvidet rutetilbud Elektronisk billettering Bomstasjoner Takstreduksjoner Utvidet takstområde periodekort

Sykkelvegnett

Utvidelse av totalrammen fra 5,5 mrd kr Fra trinn 1 til trinn 2: Utvidelse av totalrammen fra 5,5 mrd kr mill kr

Nytt bomsystem Tidsdifferensierte takster Bom type 1: takst kr 10/20 Bom type 2: takst kr 8 m/u rabatt Differensierte tungbiltakster Rabatter 10 % m/brikke (høy takst) -/20 % m/avtale (lav takst) Timesregel i snitt Maksimaltak per mnd

Økonomisk ramme Miljøpakken Ny totalramme: 9 650+ millioner kr Bompenger: 6 640 millioner kr NTP/staten: 1 730 millioner kr* Lokale midler: 915 millioner kr Belønningstilskudd: 370 + millioner kr *Uavklart: Statsbidrag E6, NTP: 140 mill/år 2014-24 Belønningsmidler etter 2012

Avlastende hovedvegnett E6 sør Jaktøyen – Tonstad: 2 mrd Sluppen bru/Oslovn: 0,65 mrd Byåstunellen: 0,95 mrd + Avlastende lokalveger: 0,49 mrd Miljøpakken inneholder en balansert fordeling der 50% av ressursene går til fullføre og fjerne flaskehalser på det avlastende hovedvegnettet og 50 % til kollektiv-, sykkel-, sikkerhets- og miljøtiltak. Det er svært viktig med et akseptabelt spleiselag for å få fullfinansiert utbyggingen. Dette må blant annet innebære statlig medfinansiering av E6 sør som er den eneste funksjonelle vegforbindelsen mellom Sør-Norge og Nord-Norge.

Trafikksikkerhet: 500 mill KSSM: Kollektiv, sikkerhet, sykkel og miljø Trafikksikkerhet: 500 mill Sykkel: 1,3 mrd Miljø: 300 mill Kollektiv: 2 mrd

Aktiv informasjonsvirksomhet

E6 sør:1,6 – 2,75 mrd kr Første byggetrinn: 430 mill kr Åpnes 2013 City Syd E6 sør:1,6 – 2,75 mrd kr Første byggetrinn: 430 mill kr Åpnes 2013 Tidligste ferdig: - til Klett 2017 - Klettkrysset 2017 - til Jaktøyen 2016 - Det er planlagt byggestart på E6 sør i år. Første etappe fram til Sentervegen koster ca 400 mill kr og kan være ferdig om tre år. Det er sterkt press fra innbyggere, næringsliv og nabokommuner om å få realisert hele E6 sør raskt.

Byåstunellen: 0,8 – 1,4 mrd kr Trinnvis utbygging: Tidligst åpning av 1. trinn: 2023/24 Sluppen har vært en av de store flaskehalsene i transportsystemet. Med ny bru bedres kapasiteten samtidig som en legger til rette for en ny forbindelse til Byåsen (Byåstunellen). Oslovegen ombygges som del av den nye hovedvegnettet fram til Nordre avlastningsveg. Byåstunellen, Sluppen bru og Oslovegen må planlegges sammen

Sluppen bru/Oslovegen: 550 - 990 mill. kr Første byggetrinn: 240 mill kr, åpnes i 2012 Sluppen bru: Tidligst ferdig i 2016 Oslovegen: Utbedring eller helt ny vegtrase Sluppen har vært en av de store flaskehalsene i transportsystemet. Med ny bru bedres kapasiteten samtidig som en legger til rette for en ny forbindelse til Byåsen (Byåstunellen). Oslovegen ombygges som del av den nye hovedvegnettet fram til Nordre avlastningsveg.