Riktig og sikker legemiddelhåndtering

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ny forskrift… I kraft 1.mai 2008 Er hjemlet i: Erstatter:
Advertisements

Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter
Hva kan kommunehelsetjenesten gjøre for å sikre innleggelsesprosessen i sykehus slik at pasienten får et best mulig behandlingsforløp ? Lene L. Østebrøt.
”En pille for alt som er ille”
Elektronisk samhandling
HTV-konferanse 28. oktober 2013
Norsk sykepleierforbund Bodø
Samhandlingsstrategi for Møre og Romsdal
Bakgrunn for stillingen
”Åpen innleggelse” – Konsekvenser og utfordringer for samarbeid
Oppfølging av helsetilstand og legemiddelbehandling hos multisyke eldre   -implementering av modell for samhandling mellom fastleger og hjemmetjenesten.
et pilotprosjekt på Voss sjukehus og i Kvam kommune
Henvisninger Kari Jussie Lønning.
Pasientsikkerhet i samhandlingsrommet
GODE PASIENTFORLØP - REINNLEGGELSER
KØH Døgnopphold Østre Agder
Kurs i legemiddelhåndtering for
Kurs i legemiddelhåndtering for pleieassistenter/hjemmehjelpere i hjemmetjenesten Denne kan stå på når deltagerne kommer.
Farmasøytens rolle – og nyttige verktøy i arbeidet med å sikre ”riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjeneste” Solrun Elvik, Læringsnettverk Akershus;
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Pasientsikkerhet i et brukerperspektiv
Erfaringskonferansen februar 2011, Oslo.
Hvordan overleve i grenseland mellom økonomi og fag.
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Målet er å gi kronisk syke et kvalitativt bedre helsetilbud ved å etablere en systematisk samhandlingskjede mellom primær- og spesialist helsetjenesten.
Samstemming av medikamentlister og riktig legemiddelbruk
DEMENSFYRTÅRN LOFOTEN Berit Mosseng Sjølie Prosjektleder
Aust-Agder og Vest-Agder
Sykehusapotekene i Midt-Norge
TANKESMIA AS Medieanalyse for Helse Midt-Norge Stjørdal
Et forskningssamarbeid mellom SIV Kommunehelsetjenesten
AVIKSHÅNDTERING OG MELDEPLIKT
Ambulerende Rehabiliteringsteam ART - Drammen Sykehus -
Behandlingshjelpemidler - opplæring
Brukerstyrte helsetjenester - har vi råd til å la det være?
Henvisningsprosjekt ved Sykehuset i Buskerud Hensikten med prosjektet var å avdekke om det var mangler som var gjengangere på tvers av fagområder(barn,
Inspirasjon, nytt, veien videre Olav Thorsen Praksiskoordinator Stavanger Universitetssykehus.
Hvordan sikrer vi drift og hvordan organiserer vi meldingsovervåking?
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
Utsatte barn: Kommunenes tilrettelegging for samarbeid Funn fra landsomfattende tilsyn i 2008 Regional konferanse i Stavanger 2. desember 2009 Avdelingsdirektør.
Tiltak 4: Indikasjoner Av Line Hurup Thomsen, fagutviklingssykepleier, Eiganes hjemmebaserte tjenester.
Samstemming og riktig legemiddelbruk i hjemmebaserte tjenester. Kick-off samling tirsdag 19. mars 2013 I trygge hender.
Legemiddelhåndtering
Håndtering av avviksmeldinger
Hvordan holde orden i eget hus? Internkontrollforskriften
Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
MEDIKAMENTHÅNDTERING I HJEMMETJENESTEN
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
R IKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM OG H JEMMETJENESTEN 3. SAMLING I LÆRINGSNETTVERK B JØRGENE OMSORGS OG UTVIKLINGSSENTER
FOKUS PÅ TRAUMER Forståelse og behandling av PTSD og komplekse traumer.
Prosjekt Barn som pårørende SI somatikk 2014
Samhandlingsprosjekt psykisk helse Kick-off Midtre Namdal Samkommne 03
Kommunerevisjonens rapport - oppdrag fra Kontrollkomiteen 2014 Samhandlingsrutiner ved overgangsfaser.
Utskrivningsklare pasienter – Hvem er de og hvor hører de hjemme?
Riktig legemiddelbruk til eldre.
Møte i samhandlingsnettverket kommunene og St. Olavs Hospital Tema – Barn og unge Nye reviderte retningslinjer mellom St. Olavs Hospital og kommunene Ved.
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
1. 2 noe om hva slags tjenester sykehus yter mot andre helsetjenesteytere brukerne av disse tjenestene spesielt om fastlegens rolle, og.. hvilke arbeidsoppgaver.
Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark
Kommunalt ansvar for overgrepsmottak Høstkonferansen KS Sør-Trøndelag, Røros Leif Edvard Muruvik Vonen, ass. kommuneoverlege.
Tuberkulosekontrollen i Stavanger
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
1 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSE OG RUS Overordnet samarbeidsutvalg 7. desember 2015 Prosjektleder Kari Engen Sørensen.
Legemiddelbruk og pasientsikkerhet
God vakt. Konferanse, Tønsberg 16
Pasientens legemiddelliste
Pasientens legemiddelliste
Dialogmelding lege - lege
Utskrift av presentasjonen:

Riktig og sikker legemiddelhåndtering

Pasientbehandlingen i makroperspektiv Verdi for pasienten, og skal være styrende for alt vi gjør Pasientens egenomsorg Redusert egenmestring/ bekymring Gjenvunnet egenmestring/ redusert bekymring Primærhelsetjeneste Spesialisthelsetjeneste

Behandlingsprosessen Redusert egenmestring/ bekymring Gjenvunnet egenmestring/ redusert bekymring Undersøkelse Oppfølging Henvisning Vurdering Kontroll Diagnostikk Oppfølging Dette er behandlings-prosessen i helsetjenesten. Det faglig kunnskaps-grunnlaget skal ligge i denne prosessen. Behandlingsprosessen har en logisk sammenheng, men ytes ikke nødvendigvis sammenhengende Behandling

Pasientens ”forløp” Redusert egenmestring/ bekymring Gjenvunnet egenmestring/ redusert bekymring Dette er pasientforløpet for pasienten. Det inneholder faglige tiltak, service, ventetid, forflytning mm Vurdering Kontroll Diagnostikk Kontroll Begrepet forløp er verdinøytralt. Alle pasienter er i et forløp, ikke alle forløp er gode faglige, pasientopplevd, servicemessig etc For pasienten er pasientforløpet virkeligheten …… Behandling

Behandlingslinjer Redusert egenmestring/ bekymring Gjenvunnet egenmestring/ redusert bekymring ”Et godt behandlingsforløp” er et forløp som følger en kunnskapsbaserte behandlingsprosesses og som er organisert kosteffektivt, oppleves godt for pasienten og skaper verdi til oppfølgende prosess (feks primærhelsetjenesten) Vurdering Kontroll Diagnostikk Kontroll Planlegge behandlings tiltak Behandling

Behandlingslinjer Redusert egenmestring/ bekymring Gjenvunnet egenmestring/ redusert bekymring Vurdering ”Standardiserte behandlingslinjer” er et forhåndsdefinert forløp, med en forhåndsdefinert ressursplan for en pasientgruppe. Standarden har et teoretisk og til dels universelt grunnlag, men den krever implementering i en konkret organisasjon Kontroll Diagnostikk Kontroll Planlegge behandlings tiltak Behandling

Pasientens behandlingsforløp HBO Sykehus HBO

Feilmedisinering hos pasienter innlagt i sykehus Studie fra St.Olav tok for seg 2988 avviksrapporter ved sykehuset i perioden 2002-2006 610 (20,4%) rapporter omhandlet legemiddelfeil Nesten utelukkende sykepleiere som rapporterer feil

Når går det galt? Studien konkluderer med at den vanligste type av feilmedisinering er at pasienten får en annen dose eller et annet legemiddel enn det som er ordinert. (610 tilfeller rapportert over en 3 års periode) Utydelig kurveføring, vanskelig lesbar håndskrift og uklare telefonordinasjoner er typiske legerelaterte forhold som fører til feil. Teigen, Rendum, Slørdal og Spigseth 2006

Når går det galt? 610/3 = 104 tilfeller pr år av meldte feilmedisineringer St Olav hadde i perioden 150 000 innleggelser og over 900 000 somatiske liggedøgn Dette gir en feilprosent på 0,07%

Når går det galt? Er vi friskmeldt?

Uheldige hendelse i somatiske sjukehus, internasjonale rapporter Her er en viktig grunn: Gjennomsnittstall fra 8 rapporter Forekomst av innlagte 10% Dødelighet % av u.h. 5% Forebyggbarhet 50% Liggedøgn per u.h. 7 Om man ikke skjønner hvorfor det er nødvendig med systematisk forbedringsarbeid, er det bare å se på tall som dette: HSM hadde 25.000 innlagte pasienter i 2007. Stemmer estimatene har vi disse tallene 2500 opplevde u.h. 125 av disse døde hvorav halvparten kunne vært unngått (forbedringsarbeid) Uheldige hendelser førte til 17.500 ekstra liggedøgn Peter F Hjort, 2007

Stemmer estimatene har vi disse tallene for Helse Sunnmøre 25.000 innlagte pasienter i 2007 2500 opplevde u.h. 125 av disse døde, hvorav halvparten kunne vært unngått (forbedringsarbeid) Uheldige hendelser førte til 17.500 ekstra liggedøgn (dvs 9% av alle våre liggedøgn)

Ålesund sjukehus - dagens situasjon Innleggelse Utskrivning Opphold 87% avvik i kilder til lm-anamnese 50% av epikriser/ orientering til pasient inneholder minst 1 feil/mangel

Prosjekt legemiddelanamnese (2006) Metode Opplysninger om legemidler i kurve ble sammenlignet med informasjon fra andre kilder: Fastlege Hjemmesykepleie evt institusjon Pasientens egne medisiner

Prosjekt legemiddelanamnese pasienter Pasienter lagt inn som øyeblikkelig hjelp ved Med 1 eller med 6 i perioden april – august 2006 53 personer Gjennomsnittlig ant. legemidler: 8,4 (4-18)

Prosjekt legemiddelanamnese Resultater Doseringsavvik (legemiddel registrert i alle kilder, men ulik dosering) hos 60 % av pasientene (32), 1-3 avvik per pasient Legemiddelavvik (legemiddel mangler i en eller flere av kildene) hos 72 % av pasientene (38), 1-18 avvik per pasient Bare hos 13 % pasientene ble det ikke funnet avvik

Prosjekt legemiddelanamnese Øvrige funn Ingen skriftlige rutiner for opptak av legemiddelanamnese/mottak av pasient Ingen dokumentasjon av hvor opplysningene i kurven er hentet fra

Legemiddelhåndteringsprosessen

Legemiddelhåndteringsprosessen 13 administrative styrende dokument 29 styrende dokument knyttet til anamneseopptak og medikamenthåndtering

Legegemiddelhåndteringsforskriften 2008

Legegemiddelhåndteringsforskriften 2008 Hvem kan være ansvarlig for medikamenthåndtering på en enhet?

Legegemiddelhåndteringsforskriften 2008 Kompetansekrav Autorisert helsepersonell som har legemiddelhpndteringsoppgaver forventes å ha tilstrekkelig faglig kompetanse om følgende: Legemidlenes virkning og virkemåte Holdbarhet og oppbevaring Ulike legemiddelformer Byttbare legemidler Interaksjoner Bivirkninger Medikamentregning Viten om dosering Aseptisk arbeidsteknikk ved tilsetninger Dokumentasjon

Legegemiddelhåndteringsforskriften 2008 Kompetansekrav ved utdeling av ferdig istandgjort legemiddel til pasient

Ålesund sjukehus - dagens situasjon Innleggelse Utskrivning Opphold 87% avvik i kilder til lm-anamnese 50% av epikriser/ orientering til pasient inneholder minst 1 feil/mangel

Heis-underet Legevaktslege Fastlege Hjemmesykepleie Pasient Pårørende Funn på stedet Medbragt Sykehusjournal osv

mann 83 år, hjem med HBO Kurve siste dag Orientering til pasient → Amaryl 6mg 1x1 Amaryl 4mg 1x1 → Carduran depot 8mg 1x1 Carduran depot 8mg 1x1 → Burinex 1mg 1-1-0 Burinex 1mg 1,5x1 →Cordarone 200mg x 1 Cordarone 200mg 1x2 → Selo-zok 50mg x 1 Selo-Zok 100mg x 1 → Zestril 20mg x 1 Zestril 120mg x 1 → Glucophage 500mg 1-0-1 Glucophage 500mg 1-0-1 → Ventoline 5mg inntil x 4 Ventoline 2mg inntil x4 → Atrovent 0,25mg inntil x 4 Atrovent 0,125mg inntil x 4 → Mucomyst 200mg x 3 Mucomyst 200mg x 3 14/9 Ciproxin 500mg x 2 Ciproxin 500mg x 2 t.o.m. 23/9

Pasientsikkerhetskampanjen - Riktig og sikker legemiddelbruk Helse Sunnmøre HF og Sjukehusapoteket i Ålesund I trygge hender 27. januar 2011 ble pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender lansert av Helse- og omsorgsdepartementet. Kampanjen vil vare i tre år og involverer både spesialist- og primærhelsetjenesten Pasientsikkerhet får stadig økt oppmerksomhet, både på den internasjonale arena og i helseforetakene i Norge. En rekke land, som USA, Nederland, Danmark, England og Skottland, har gjennomført nasjonale kampanjer for å redusere pasientskader og uønskede hendelser i helsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har besluttet at det også skal gjennomføres en nasjonal kampanje for pasientsikkerhet i Norge. Kampanjen har oppstart i januar 2011, og vil vare til 2014.

www.pasientsikkerhetskampanjen.no (2011-2013) Kampanjen har 6 innsatsområder. Gjennom prosjektet ”Riktig og sikker legemiddelbruk i Helse Sunnmøre” er Helse Sunnmøre fremst i landet på samstemming av legemiddellister i sykehus og strukturert legemiddelinformasjon ved utskriving. I slutten av mai kommer kampanjeledelsen i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen hit til Ålesund for å studere arbeidet vi har gjort i forbindelse med samstemming av legemiddellister inn og ut av sykehus Vårt første fokusområde er samstemming av legemiddellister i tillegg til at vi jobber med pasientsikkerhet og sikkerhetskultur blant ansatte.

Samstemming av legemiddelliste inn i og ut av sykehus Opptak og dokumentasjon av legemiddelanamnese Overføring av legemiddelinformasjon til neste behandlingsledd

Bakgrunn 87% avvik i kilder til legemiddelanamnese2 50% av epikriser/ Kun 20% av fastlegene gir rutinemessig medisinliste til sine pasienter1 1. Når man sammenligner medisinlistene fra forskjellige kilder (fastlege, hjemmesykepleie, institusjon) ved innleggelse i sykehus, viser det seg at det er avvik for over 80% av pasientene. 87% avvik i kilder til legemiddelanamnese2 50% av epikriser/ orientering til pasient inneholder minst 1 feil/mangel3 1 Commonwealth Fund undersøkelsen i 2009 blant allmennleger 2 Prosjekt legemiddelanamnese (2007), Sjukehusapoteket i Ålesund 3 Prosjekt ”riktig og sikker legemiddelbruk i HSM – kartlegging” (2010)

Bakgrunn Prosjekt legemiddelanamnese 2006 Ny forskrift om legemiddelhåndering 2008 Prosjekt ”Riktig og sikker legemiddelbruk i HSM” 2009-2010 Pasientsikkerhetskampanjen 2011-2013 Si litt om disse 4 punktene

Beskrive prosessen med registreringsskjema

Beskrive prosessen med orientering til pasient

Hva er multidose? Multidose er ferdig doserte legemidler til den enkelte bruker ”Dose i pose”. Pasienten/brukeren mottar en pose til hvert klokkeslett for inntak. I posen kan det også pakkes kosttilskudd som for eksempel vitaminer og mineraler. Multidose pakkes som oftest for en eller to uker av gangen. Dette blir forskjellig fra vanlig reseptutlevering der legemidlene blir levert ut for tre måneder av gangen. For at multidose skal fungere kreves det gode rutiner for utveksling av informasjon om pasientenes/brukernes legemiddelbruk. Endringer/justeringer som er foretatt under sykehusopphold må være dokumentert og følge pasienten ved utskriving. Pasienten får deretter ny forpakning med multidose tilpasset den nye medikamentlisten. Kilde: Helsedirektoratet IS-1555

Tenke nytt