Ny forskrift… I kraft 1.mai 2008 Er hjemlet i: Erstatter:

Presentasjon om: "Ny forskrift… I kraft 1.mai 2008 Er hjemlet i: Erstatter:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp

2 Ny forskrift… I kraft 1.mai 2008 Er hjemlet i: Erstatter:
Spesialisthelse-tjenesteloven Kommunehelse-tjenesteloven Helsepersonelloven Legemiddelloven Erstatter: Forskrift om legemiddelforsyning i den kommunale helsetjenesten Forskrift om legemiddelforsyningen mv. ved sykehus og andre helseinstitusjoner Denne nye forskriften vil, sammen med Internkontrollforskriften, bidra til sikre og gode rutiner for legemiddelhåndtering i virksomheter og av helsepersonell som yter helsehjelp. Samtidig vil den bidra til en mer enhetlig utforming av prosesser rundt legemiddelhåndtering, uansett om dette skjer i den kommunale helsetjenesten eller i spesialisthelsetjenesten. Det anbefales å lese rundskrivet som følger med forskriften nøye. Rundskrivet finnes i utskriftsvennlig versjon (pdf fil) på Helsedirektoratets hjemmeside ( I rundskrivet finnes mange eksempler som kan brukes som utgangspunkt for diskusjon ved institusjon, avdeling mv. Veiledning er utarbeidet – i rundskriv, i tilknytning til forskriften

3 …ny forskrift - mange spørsmål…
”Hva menes med legemiddelkompetanse?” ”Vår institusjon mangler skrevne rutiner for legemiddelhåndtering - finnes det en ”mal”? ”Hva med farmasøytisk tilsyn?” ”Kan tilsynslege på sykehjem delegere oppgaver innen legemiddelhåndtering til sykepleier?” ”Hva kan studenter utføre av legemiddelhåndtering?” Så snart forskriften var vedtatt og lagt ut på Lovdata begynte spørsmålene å komme inn til Helsedirektoratet (tidl. Sosial- og helsedirektoratet). Og dette er en helt naturlig – og forventet – prosess. I arbeidet med forskriften har man forsøkt å vurdere flest mulig problemstillinger. Men det sier seg selv, at når forskriften kommer ut i det virkelige liv, vil man kunne oppleve situasjoner hvor det ikke umiddelbart er enkelt å anvende denne forskriften. Da er det viktig at direktoratet som forvalter denne forskriften, får alle spørsmål, kommentarer og uklarheter belyst. På den måten kan direktoratet arbeide videre med å avklare, presisere osv. På direktoratets hjemmesider er det allerede lagt ut en rekke spørsmål og svar på disse som tolkningsbidrag til forskriften.

4 Hva er nytt? Ansvar kanalisert til virksomhetsleder Dynamisk forskrift
”Lege-delegering”-systemet har falt bort Ikke kun krav til formalkompetanse, men også realkompentanse Farmasøytisk tilsyn faller bort som obligatorisk krav Farmasøyten får nye roller Tydeligere krav til internkontroll Forskriften er hovedsakelig en systemforskrift som stiller krav til internkontroll og implementering av gode rutiner. Alle prosesser i legemiddelhåndteringen skal være beskrevet i prosedyrene og gjenspeiles i praksis. Det er virksomhetsleder som skal sørge for at dette er på plass. Systemansvaret hviler derfor på virksomhetsleder. Det enkelte helsepersonell har sitt profesjonsansvar etter helsepersonellovens bestemmelser. Dynamikken i forskriften ligger i at den skal kunne tilpasses ulike behov og ulike tjenester både i størrelse og ytelser, fra store institusjoner til små klinikker, osv. Det er derfor lagd en forskrift som ikke detaljstyrer legemiddelhåndteringen, men setter ganske klarer rammer for internkontroll og nødvendige og forsvarlige rutiner. Det er ikke lengre slik at for eksempel tilsynslege kan delegere ansvar til personell på institusjon alene i kraft av sin rolle som lege og uten om de vanlige styringslinjene. Forskriften stiller krav til at det er virksomhetsleder som skal sørge for en forsvarlig fordeling av arbeidsoppgaver knyttet til legemiddelhåndtering. Virksomhetsleder kan imidlertid bestemme at legen har instruksmyndighet over for personalet. Denne forskriften presiserer kravet om at helsepersonell ikke bare har – men også opprettholder – nødvendige kvalifikasjoner og kompetanse slik at de er i stand til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte. Virksomhetsleder må sikre at helsepersonellet har de nødvendige kvalifikasjoner i forhold til de oppgavene de blir gitt, og den oppfølging de får. Med kvalifikasjoner siktes det til formelle og reelle kvalifikasjoner, det vil si helsefaglig utdanning, tilleggsutdanning og erfaring. Det er ikke lengre krav til at farmasøyt skal føre tilsyn med legemiddelhåndteringen 4 ganger årlig. Det er virksomhetsleders ansvar å vurdere behovet ut fra en risikoanalyse, men er behovet til stedet, skal ekstern kontroll utføres. Tanken bak denne endringen er både å tilpasse forskriften til de mange ulike behov den skal dekke (små institusjoner/klinikker kontra store sykehus) og å gjøre denne vurderingen til en ledelsesoppgave. I mange institusjoner i dag blir den eksterne kontrollen utført som ledd i virksomhetens egen internkontroll. Forskriften gir på denne måten mulighet til ulike modeller for ”egen-kontroll”. Farmasøyten kan ha 3 ulike roller i henhold til den nye forskriften: Faglig rådgiver, jf. § 4, 2. ledd. Farmasøyt som jobber på oppdrag fra tjenesten eller er fast ansatt og som har til oppgave å kvalitetssikre interne rutiner (som ledd i virksomhetens interne kontroll system). Ekstern kvalitetskontroll – farmasøyt som på ”konsulentbasis” fører kontroll med virksomhetens legemiddelhåndtering, jf. § 4, 6. ledd. Internkontrollforskriften er sentral i alle virksomheter som yter helsehjelp. Også for legemiddelhåndtering har internkontrollforskriften hatt betydning de senere år. Den nye forskriften stiller mer konkrete krav til innternkontroll – hva leder bør sørge for i forhold til kvalitetssikring av legemiddelhåndteringen og hva de lokale prosedyrer og retningslinjer bør inneholde.

5 forsvarlighet kompetanse Fokus på
Fokus på kompetanse og forsvarlighet. Tilstrekkelig og god kompetanse er nødvendig for å ha en forsvarlig tjeneste. Forskriften presiserer kravet om at helsepersonell ikke bare har – men også opprettholder – nødvendige kvalifikasjoner og kompetanse slik at de er i stand til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte. Med kvalifikasjoner siktes det til formelle og reelle kvalifikasjoner, det vil si helsefaglig utdanning, tilleggsutdanning og erfaring. Her inngå det – for virksomhetsleder – å vurdere blant annet: Hvilken type kompetanse det er behov for Hvilke kompetansehevende tiltak / opplæring personellet må gis.

6 En gjennomgang av forskriften

7 å bidra til sikring av riktig og god legemiddelhåndtering
§ 1 Formål å bidra til sikring av riktig og god legemiddelhåndtering Formålet er å fremme riktig og god legemiddelhåndtering til pasient. Dette oppnås ved forsvarlighet i helsetjenesten i form av bl.a. nødvendig og tilstrekkelig kompetanse, tydelige prosedyrer og gode rutiner, nødvendig opplæring, kontroll og tilsyn.

8 § 2 Virkeområde Bredt virkeområde - i alle virksomheter der helsehjelpen ytes av helsepersonell. Forskriften kommer ikke til anvendelse ved ”egenhåndtering”. Til § 2: Forskriften favner bredere enn tidligere. Både private og offentlige virksomheter er omfattet, eksempelvis sykehus, sykehjem, hjemmesykepleie, skolehelsetjeneste, helsestasjonsvirksomhet, legekontor, ambulansetjeneste, fengselshelsetjenesten og tannlegevirksomhet, men også andre virksomheter som har ansvar for legemiddelhåndteringsoppgaver i for eksempel aldershjem, omsorgsboliger, barneboliger, avlastningsboliger for barn og unge under 18 år, barnevernsinstitusjoner o.l. Flere av de nevnte institusjoner vil typisk ikke ha helsehjelp som sitt primærområde, men likevel vil en del av de tjenester som tilbys der være helsehjelp enten i regi av spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten eller f. eks fordi det utføres av ansatt autorisert helsepersonell. Forskriften regulerer legemiddelhåndtering som ledd i helsehjelpen som definert i helsepersonellovens § 3 tredje ledd. Dette gjelder uavhengig av om helsepersonellet utfører helsehjelpen i helseinstitusjoner som hører under spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten eller virksomheter som hører under sosialtjenesten, tannhelsetjenesten mv. Siden helsepersonelloven § 3 tredje ledd forutsetter at den som yter helsehjelpen er definert som helsepersonell, vil virkeområdet for forskriften ikke omfatte tjenestene til personell ansatt utenfor helsetjenesten som ikke er autorisert personell etter helsepersonellovens § 3 første ledd nr. 1. Det betyr f. eks at forskriften i forhold til sosialtjenesten og barneverntjenesten kun regulerer tjenestene til ansatt autorisert helsepersonell, annet personell ansatt i sosialtjenesten reguleres ikke av forskriften. Helsehjelp som utføres av kommunehelsetjenesten i boliger som faller inn under sosialtjenesten vil omfattes av forskriften, for eksempel der pasienten har vedtak fra kommunehelsetjenesten. Dersom uautorisert personell fra kommunehelsetjenesten yter helsehjelp til beboere i for eksempel sosialtjenesten, vil også forskriften gjelder. Dette personellet er å anse som helsepersonell i henhold til helsepersonelloven. Til 2. ledd: Pasienten har for eksempel selv ansvaret for egen legemiddelbruk og - håndtering når denne ikke har inngått avtale eller fått et vedtak om hjemmesykepleie som omhandler legemiddelhåndtering. Det forutsettes at pasienten selv doserer og tar sine legemidler. Bestemmelsen utelukker ikke at pasient kan få noe praktisk hjelp f. eks ved at pasientens hjelper henter frem medisiner og hjelper å lese bruksanvisning.

9 § 3 Definisjoner: Legemiddel: Legemiddelhåndtering: Rekvirering:
Legemidler og farmasøytiske spesialpreparater som definert i §§ 2-1 til 2-6 i forskrift av 22. desember 1999 nr om legemidler Legemiddelhåndtering: Enhver legemiddelrelatert oppgave som utføres fra legemidlet er rekvirert til det er utdelt. Rekvirering: Muntlig, skriftlig eller elektronisk bestilling av legemidler ved resept eller rekvisisjon jf. forskrift av 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek § 1-3. Ordinering: Når rekvirent bestemmer individuell bruk av legemiddel samt dosering og dette journalføres. Istandgjøring: Tilberedning eller annen klargjøring av legemiddel for utdeling til pasient. Forskriften har en del nye definisjoner, og enkelte som er hentet fra eksisterende regelverk. Ord som er nye og brukes i forskriften er ord som ”legemiddelhåndtering”, ”legemiddelkompetanse”, ”virksomhetsleder”. Fra merknadene til § 3 står følgende presisering om begrepet legemiddelhåndtering: Legemiddelhåndtering omfatter både rekvisisjon til lager og ved resept, oppbevaring, ordinering, istandgjøring, bytte mellom byttbare legemidler og utdeling. Også håndtering av legemiddelrester/avfall er omfattet av definisjonen, siden dette er rester /avfall som kan oppstå på ethvert ledd i legemiddelhåndteringskjeden. 

10 § 3 Definisjoner (forts)
Tilberedning: Klargjøring av legemiddel som på grunn av holdbarhetsforhold må gjøres bruksferdig umiddelbart eller kort tid før utdeling til pasient. Utdeling: Utdeling av legemiddel til pasient, administrering av legemiddel som pasienten ikke kan administrere selv, overvåkning av legemiddelinntak og observasjon av eventuelle umiddelbare reaksjoner på tilført legemiddel. Dobbelkontroll: To personer som hver for seg og ved å signere, bekrefter at en oppgave er utført korrekt, og i henhold til eventuelt fastsatt prosedyre. Helsepersonell: Personell som definert i lov om helsepersonell § 3 første ledd nr. 1 til nr. 3. Virksomhetsleder: Den som er ansvarlig for helsehjelpen som ytes i den enkelte virksomhet. Legemiddelkompetanse: Medisinsk- eller farmasifaglige kvalifikasjoner. Direktoratet har fått en del spørsmål særlig til hvem er virksomhetsleder i sykehus og hvilken formalkompetanse kreves for å være faglig rådgiver med legemiddelkompetanse. I sykehus vil sykehusdirektøren være virksomhetsleder i forskriftens forstand. Pliktsubjektet i forskriften er knyttet til den leder som har system- og arbeidsgiveransvaret og overordnet ansvar for helsehjelpen og legemiddelhåndteringen i bedriften. På sykehus vil det være upraktisk om direktøren personlig skal sørge for at det utarbeides rutiner og prosedyrer i de enkelte enhetene under sykehuset. Slike konkrete arbeidsoppgaver vil ofte delegeres videre til avdelingsledere. Direktøren vil imidlertid være ansvarlig i henhold til forskriftens § 4 at det er gode rutiner på plass på alle nivåer, jf. også prinsippet om enhetlig ledelse i Spesialisthelsetjenesteloven § 3-9. Plikten etter § 4 kan altså ikke delegeres bort. Med legemiddelkompetanse forstås den kompetanse som innehas av lege, farmasøyt (både provisorfarmasøyt og reseptfarmasøyt) - eller tannlege i tannhelsetjenesten. Dersom for eksempel en sykepleier eller tannpleier innehar stilling som virksomhetsleder må vedkommende ha utpekt en faglig rådgiver med slik kompetanse, jf. forskriften § 4, 2. ledd.

11 § 4 Virksomhetsleders ansvar
Ansvaret er et systemansvar, virksomhetslederen har plikt til å sørge for: å utpeke en faglig rådgiver dersom han/hun ikke selv har legemiddelkompetanse forsvarlighet i arbeidet som utføres at rutiner er utarbeidet at rutiner er implementert at avvik rapporteres at de ansatte får nødvendig opplæring at det føres narkotikaregnskap at det er noe kontroll med innkjøp og utlevering av B-preparater at studenter gis oppgaver i opplæringsøyemed å vurdere ekstern kvalitetskontroll (tidl. farmasøytisk tilsyn) Systemansvaret: At virksomhetslederes ansvar er et systemansvar betyr at han/hun må sørge for at gode og forsvarlige rutiner blir innarbeidet i virksomheten. Leder er ansvarlig for at dette blir gjort og for innholdet i prosedyrer osv, selv om han/hun overlater andre å utarbeide rutiner og foreta andre faglige og administrative vurderinger. Virksomhetsleder kan altså ikke delegere bort sitt ansvar etter § 4. Virksomhetsleder er administrativt og faglig ansvarlig for legemiddelhåndteringen og kan stilles til ansvar ved overtredelse av regelverket. Virksomhetsleders ansvar etter denne forskriften fratar ikke helsepersonellet sitt individuelle ansvar for en forsvarlig yrkesutøvelse jf. helsepersonelloven § 4. Her redegjøres for noen av disse pliktene til leder: Kravet til leders kompetanse: Bestemmelsen stiller krav om at det sørges for at det er tilstrekkelig legemiddelkompetanse til rådighet dersom lederen ikke selv innehar slik kompetanse. Virksomhetsleder må sørge for at den faglige rådgiveren har både formell og reell legemiddelkompetanse. Det er virksomhetsleder som er ansvarlig selv om det benyttes faglige rådgivere. Lignende bestemmelse finnes også i spesialisthelsetjenesteloven § 3-9. Kompetanse til å utføre legemiddelhåndteringsoppgaver: Med kompetanse menes det den kunnskap og ferdighet som det enkelte helsepersonell har, ikke kompetanse i meningen myndighet. Helsepersonellet som gis legemiddelhåndterings-oppgaver må ha de nødvendige reelle kunnskaper (realkompetanse) for å kunne håndtere oppgaven. I vurderingen av dette legges det ikke bare vekt på formell utdanning, men også reell kompetanse opparbeidet gjennom erfaring, kurs mv. sett opp mot hva slags type oppgaver personellet skal utføre. Kravet til kompetanse forutsetter at det tilrettelegges for nødvendig og kontinuerlig opplæring. Bruk av studenter: Bestemmelsen presiserer at studenter som hovedregel bare skal utføre oppgaver ut fra hensynet til egen læring jf. helsepersonelloven § 5 annet ledd. Kravet til forsvarlighet gjelder også for den helsehjelp studenter yter. Det følger av forarbeidene til helsepersonelloven § 5 annet ledd at bestemmelsen gir mulighet for elever til å delta i rutinepregede aktiviteter, samt at elever og studenter bør gis ekstra oppfølgning.

12 § 5. Informasjon om legemiddelbruk
”Der en pasient har vedtak som omhandler legemiddelhåndtering, skal kommunen i forståelse med pasienten, sikre at fastlegen til enhver tid får informasjon om pasientens bruk av legemidler rekvirert av andre en pasientens fastlege.” Til § 5: Fastlegen har etter § 7 i forskrift av 14. april 2000 nr. 328 om fastlegeordning i kommunene ansvaret for allmennlegetilbudet til innbyggerne på sin liste. Av merknadene til fastlegeforskriften § 7 går det frem at ansvaret for allmennlegetilbudet omfatter ”ansvaret for planlegging og koordinering av individrettet forebyggende arbeid, undersøkelse og behandling”. Dette inkluderer også pasientens legemiddelbruk. Det følger videre av fastlegeforskriften at fastlegen i tillegg har ”ansvaret for personens journal med oppdatering av sykehistorie og bruk av legemidler”. Bestemmelsen i denne forskriften § 5 er ment å skulle bidra til gjensidig informasjonsflyt for å sørge for en best mulig oppfølgning av pasientens legemiddelbruk. Bestemmelsen betyr at kommunen, ved f.eks. hjemmesykepleien eller liknende omsorgstjenester, sørger for at opplysninger omkring pasientens legemiddelbruk tilkommer fastlege, der andre rekvirenter har vært involvert. Opplysningene bør videreformidles i den skriftlige og signerte formen de er mottatt. Hjemmesykepleien formidler også legemiddelskjemaet som benyttes ved daglig medisinering, til sykehuset der dette er nødvendig. Bestemmelsen forutsetter at bestemmelsene om taushetsplikt og samtykke i helsepersonelloven kapittel 5 overholdes, herunder at pasienten ikke har motsatt seg at slike opplysninger gis videre jf. helsepersonelloven § 25. PLO sender informasjon om pasientens legemiddelbruk, samt eventuelle andre varer som skal pakkes i multidose til fastlegen. Fastlegen oppdaterer sin liste over legemidler i bruk og ev. andre varer pasienten bruker, slik at det blir samsvar mellom listene hos henholdsvis fastlege og PLO. Legens legemiddelliste er gyldig som resept i ett år.

13 § 6. Oppbevaring Legemidler skal oppbevares i henhold til produsentens anvisninger i preparatomtalen. Legemidler skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende. Til § 6: I veiledningen til forskriften er det gitt en liste over oppbevaringskriterier som direktoratet anbefaler tas med i virksomhetens interne prosedyrer.

14 § 7. Krav til istandgjøring og utdeling
skal skje på grunnlag av ordinering gjort av lege eller annet helsepersonell med rekvireringsrett til pasient og i samsvar med virksomhetens skriftlige prosedyrer riktig legemiddel gis til riktig pasient, i riktig dose, til riktig tid og på riktig måte. istandgjort legemiddel skal som hovedregel være merket rutiner vedr. generisk bytte Til § 7: Ang. Istandgjøring og utdeling: Det fremgår av veiledningen til forskriften at helsepersonell forutsettes å ha faglig kompetanse og erfaring innen flere områder for å kunne istandgjøre legemidler. Områdene er følgende: Lese og forstå legens ordinering, klargjøring og evt. utregning av legemiddeldose (medikamentregning). Dette forutsetter videre en rekke kunnskap som er listet opp i veiledningen (bl.a. legemidlers virkning og virkemåte, holdbarhet og oppbevaring, etc.). For å kunne dele ut ferdig istandgjorte legemidler må helsepersonell ha følgende kompetanse: Kunne identifisere pasient, observere at pasienten inntar legemidlet og dokumentere at legemidlet er tatt. Av merknadene til § 7 fremgår at når det gjelder legemidler til injeksjon og infusjon tilrådes det at det gjøres dobbelkontroll av legemiddel og utregning av dose. Ved infusjoner bør utregning og innstilling av infusjonshastighet inkluderes i kontrollen. Holdbarhet kan variere fra timer til år og må derfor merkes særskilt. Bestemmelsen gir adgang til bytte mellom legemidler i samsvar med Legemiddelverkets bytteliste. Virksomheten må ha en forsvarlig praksis ved bytte og sikre dokumentasjonskravene til legemiddelbehandlingen.

15 § 8. Narkotikaregnskap og kontroll med legemidler i gruppe A
dokumentere innkjøp og uttak oppbevaring av regnskap i minst 3 år Statens helsetilsyn har innsynsrett Der § 4 stiller krav til noe overvåkning på B-preparater, er det i denne bestemmelse et direkte krav til regnskap av innkjøp og utleverte A-preparater. Regnskapet oppbevares min. 3 år. Det er Statens helsetilsyn som skal kunne be om innsyn i regnskapet som ledd i sin tilsynsrolle.

16 § 9. Rekvirering til lokalt legemiddellager
Virksomhetsleder kan rekvirere legemidler til lokalt legemiddellager i samsvar med liste godkjent av lege. Virksomhetsleder kan delegere denne oppgaven. Til § 9: Bestemmelsen betyr at andre enn lege kan bestille (rekvirere) til lager. Adgangen er lagt til virksomhetsleder med mulighet til delegasjon til bestemte personer. Lokalt legemiddellager vil typisk være å finne på post i sykehus og sykehjem eller som et felles legemiddellager for flere poster i sykehuset. Også andre virksomheter kan ha organisert lokalt legemiddellager f. eks i fengsel. Rekvirering (bestilling) til lokalt legemiddellager omfatter også løpende bestillinger fra f. eks sykehusapotek. Det vil si at apoteket er gitt en rekvisisjon (bestilling) som innebærer at apoteket til enhver tid er ansvarlig for at legemidlene finnes på lokalt lager.

17 § 10. Rekvirering til farmasøytisk avdeling på sykehus
”Rekvirering til farmasøytisk avdeling må skje i samsvar med forskrift 27.april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek kapittel For oppbevaring og kontroll av legemidler i farmasøytisk avdeling gjelder de samme bestemmelser som for apotek, jf, forskrift 26. februar 2001, nr 178 om apotek §21 til §24.” Utviklingen går i retning av at flere og flere sykehus har sykehusapotek tilknyttet, men siden det fortsatt er noen farmasøytiske avdelinger igjen i Norge, var det nødvendig å sørge for at disse ikke er uregulert. De farmasøytiske avdelingene har store likhetstrekk med sykehusapotek, og reguleringen av dem er derfor gjort lik med lovgivningen for apotek og utlevering fra apotek.

18 Veiledning til forskriften – hva bør være med i prosedyrene?
Rutiner for innskrivning og opptak av pasientenes legemiddelanamnese Bruksanvisning for føring av legemiddelkurve/kardex Medisinering etter generelle direktiv/prosedyrer Rutiner for istandgjøring og utdeling av legemidler til faste tidspunkt og ved behov, Rutiner for dobbeltkontroll Rutiner for dokumentasjon Rutiner for tilberedninger/tilsetninger Bytte mellom byttbare legemidler Narkotikaregnskap (A-preparater). B-preparater? Identifisering av riktig pasient Rutiner ved utskrivning og ved overføring til annet behandlingsnivå Oppbevaring av pasientens private legemidler Utlevering av legemidler ved permisjon Utlevering av legemidler til pårørende etter dødsfall Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten stiller krav om at virksomheten skal ”utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen”. Den nye forskriften er tuftet på internkontroll og et følgende ansvar for å ha implementert gode systemer i virksomheten. For å få til en god internkontroll, har direktoratet utarbeidet en veiledning for hva disse prosedyrer/rutiner bør inneholde. Listen ovenfor er hentet fra veiledningen til forskriften og er anbefaling av hva som bør tas med i de beskrevne prosedyrer og rutiner.

19 Innholdet i prosedyrene (fortsatt)
Hvem skal håndtere legemidler (fortrinnsvis navngitte personer) Hvem skal ha tilgang til legemiddellager Når og hvilken opplæring skal gis? Rapportering av avvik og oppfølging av disse Kontroll av etterlevelse av rutinene Rutiner for rekvirering til lager (bestilling) og mottak av legemidler Rutiner for oppbevaring av legemidler Rutiner for retur og kassasjon av legemidler Legemiddelberedskap utenom apotekets åpningstid Rutiner for lån fra annen avdeling/post Denne liste er også hente fra veiledningen til forskriften og er anbefaling av hva som bør tas med i de beskrevne prosedyrer og rutiner.

20 Det viktigste ved ny forskrift
Systemforskrift. Virksomhetsleder har det helhetlige ansvaret. Fokus på forsvarlighet og kompetanse. En forskrift som kan tilpasses ulike lokale behov.