ARR-seminar 1. november 2011 Arbeidsrettet rehabilitering i NAV Tron Helgaker, Seksjonssjef, Seksjon tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet

Arbeidsrettet rehabilitering Arbeidsrettet rehabilitering skal bidra til å styrke den enkeltes arbeidsevne og bidra til mestring av helserelaterte og sosiale problemer som kan være til hinder for deltakelse i arbeidslivet. Tiltaket finnes både som døgn- og dagtilbud Tiltaket kom i gang i 2007 og var fram til januar 2009 forbeholdt sykmeldte arbeidstakere. Tiltaket er fra 2009 tilgjengelig også for personer med nedsatt arbeidsevne. I tillegg foregår metodeutviklingsprosjekt innen arbeidsrettet rehabilitering i Møre og Romsdal, Aust-Agder og Telemark samt metodeutviklingsprosjekt innen arbeidsrettet rehabilitering for overvektige i Møre og Romsdal og Vestfold.

Arbeidsrettet rehabilitering er viktig! Arbeidsrettet rehabilitering vurderes som et nyttig tiltak i oppfølgingsarbeidet og som et viktig bidrag i gråsonen mellom arbeid og helse. Arbeidsrettet rehabilitering er det tiltaket NAV bruker mest penger på innenfor Raskere tilbake Med arbeidsrettet rehabilitering er tilbudet til sykemeldte utvidet og videreutviklet. I den siste IA-avtalen forplikter myndighetene seg til å utvikle og bruke Raskere tilbake Arbeidsrettet rehabilitering vurderes av NAV-kontorene som nyttige og hensiktsmessige for brukergruppen Tiltaket får også gode tilbakemeldinger fra samarbeidspartnere som leger og arbeidsgivere

Rammeavtalene – arbeidsrettet rehabilitering NAV har pr i dag avtale med fem leverandører i ulike tjenesteområder innen døgntilbudet; Attføringssenteret i Rauland, Sørlandets Rehabiliteringssenter Eiken, Catosenteret, Røros Rehabilitering og Valnesfjord Helsesportssenter. NAV har avtaler med til sammen i overkant av 40 leverandører innen dagtilbudet over hele landet. Fylkene anskaffer dagtilbudet innen arbeidsrettet rehabilitering, mens direktoratet anskaffer døgntilbudet. Innen døgntilbudet var nye avtaler på plass 1. september i år. De fleste fylkene vil inngå nye avtaler innen dagtilbudet til sommeren 2012. Interesserte må følge med på Doffin.

Arbeidsrettet rehabilitering - Budsjett NAV kan tildele tiltaket over to ulike budsjettposter i statsbudsjettet, kap 634, post 76 og kap 605, post 70. Kap 605, post 70 gis som tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykemeldte (Raskere tilbake). Tiltak over denne budsjettposten kan bare benyttes av sykmeldte. Innen Raskere tilbake inngår foruten arbeidsrettet rehabilitering; avklaring, oppfølging og behandlingstilbud for personer med lettere psykiske og sammensatte lidelser. Til Raskere tilbake er det for 2012 foreslått bevilget 195,290 mill kroner, som er en nedgang på om lag 30 mill kr sammenliknet med tidligere år. Kap 634 omhandler alle arbeidsrettede tiltak for alle NAVs brukere. Det er foreslått tildelt ca 7,27 mrd kr til dette formål i 2012. Fylkene kan også budsjettere med arbeidsrettet rehabilitering innenfor denne budsjettposten dersom fylkene har rom for det. Det er altså ikke egen øremerket budsjettpost for arbeidsrettet rehabilitering

Statsbudsjettet for 2012- konsekvenser for tiltaksgjennomføringen Det normale er at rammestyrte virkemidler er et knapphetsgode Tilsiktet og vurdert som ønskelig av våre oppdragsgivere Rammebevilgning innebærer ikke bare krav om at rammen ikke skal overskrides, men også krav om at pengene skal brukes Det er nettopp derfor virkemidlene er rammestyrte  En rammebetingelse som NAV og samarbeidspartnere må leve (godt) med Hvem skal få tiltak når alle med behov ikke kan få? Krever prioriteringer og grundige behovsvurderinger Rett bruker til rett tiltak til rett tid

Arbeidsrettet rehabilitering – Fylkenes autonomi Det er fylkene som tildeles alle midlene innen budsjettpostene. De skal planlegge aktivitet periodisert gjennom hele året. Fylkenes budsjettforslag godkjennes av direktoratet. Bruk av rammeavtaler innebærer at NAV ikke kan garantere et bestemt tiltaksnivå for leverandørene, men det er viktig at NAV søker å sikre så stor grad av forutsigbarhet for leverandørene som mulig innenfor tilgjengelige rammer. I direktoratets mål- og disponeringsbrev til fylkene i 2011 heter det at: ”God styring av midler og anbudsprosesser skal sikre at brukernes behov blir ivaretatt. Gjennom planlegging av bruk av midlene og samarbeid med leverandørene må fylkene tilstrebe så stor grad av forutsigbarhet for leverandørene som mulig. ”

Tiltaksgjennomføring – Raskere tilbake Innenfor Raskere tilbake har NAV ved utgangen av september hittil i år faktisk forbruk på ca 50 mill kroner på dagtilbudet innen arbeidsrettet rehabilitering. På døgntilbudet er faktisk forbruk for samme peridode ca 20 mill kroner. I 2010 var faktisk forbruk pr desember for arbeidsrettet rehabilitering innen Raskere tilbake ca 115 millioner kroner, hvor ca 83,5 mill gikk til dagtilbudet.

Tiltaksgjennomføring, kap 634 For arbeidsrettet rehabilitering på (både dag og døgn) kap 634 er det hittil i år gjennomført i gjennomsnitt 134 plasser i måneden med en gjennomsnittlig månedspris på litt over 22 000 kr.

Evalueringer Raskere tilbake har tidligere blitt evaluert av Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) i Bergen etter oppdrag fra Arbeidsdepartementet. Nå evaluerer International Research Institute of Stavanger (IRIS) ordningen på vegne av Arbeidsdepartementet. Sluttrapport vil foreligge høsten 2012. Vi håper evalueringen vil gi oss mange nyttige innspill til hvordan man kan arbeide med arbeidsrettet rehabilitering og andre Raskere tilbake-tiltak framover. ECON/Proba evaluerer metodeutviklingsprosjektene innen arbeidsrettet rehabilitering på vegne av Arbeidsdepartementet. ECON/Proba har på vegne av Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomført en kvalitativ undersøkelse av arbeidsrettet rehabilitering ved bla å sammenlikne dag- og døgntilbudet innen arbeidsrettet rehabilitering

Evalueringer Vi har fortsatt litt lite kunnskap om virkningene av arbeidsrettet rehabilitering. Dette er et område vi er svært opptatt av og vi imøteser mer forskning på dette området. Vi ser blant med stor spenning fram til erfaringene med metodeutviklingsprosjektene innen arbeidsrettet rehabilitering. Vi har store forventninger til hva disse prosjektene kan lære oss! Deltakerne selv opplever å ha nytte av tiltaket. SNF i Bergen fant i 2008 at flertallet mener de har fått en bedre mestringsevne- og vilje. Nesten alle deltakerne hadde positive erfaringer med tiltaket. Dette bekreftes av Proba (2010).

Spørsmål? Kommentarer?