Å sette pris på biblioteket – er biblioteket verdt prisen? Svanhild Aabø Høgskolen i Oslo Bakgrunnen og konteksten for min undersøkelse er de store utmaningene for bibliotekene i dag, i info- og kunnskapssamfunnet: 1) virkningene på bibliotekene og på bibliotekbruk av digitalisering av samfunnet, og 2) the continuing economic pressure on public budgets in general and – for oss – library budgets specifically. These challenges for the libraries are studied from different angles, varying in both theoretical perspective and methodology.

Virkninger av ulike aspekter ved folkebibliotekvirksomhet: Lesing (Toyne and Usherwood, 2001) IT tilgang og tjenester til sluttbrukere (Brohy et al., 2000; Eve and Brophy, 2001) Prosjekter i lokalsamfunnet (Matarasso, 1998) Folkebibliotekets rolle ved e-borgerskap (Department for Culture, Media and Sport, 2003; Johansson, 2004) One subgroup of this research area explores Overskrift.. READING is studied by .. They investigated impact on adults of reading fiction. Veronica Johansson, doktorand ved Högskolan i Borås, har sett på folkebibliotekets forpliktelse og mulighet til å utvide sin demokratiske rolle (i New Library World 2004, 105:47-59. En annen undergruppe av forskningen studerer: n.s.

Folkebibliotekets virkninger på spesielle grupper: Sosialt ekskluderte (Muddiman et al., 2000) Ungdom som dropper ut av skolen (Proctor and Bartle, 2001) Barn, ungdom, eldre, personer med handikap, fremmedspråklige, osv. En annen undergruppe av denne forskningen er studier som ser på Folkebibliotekets virkninger OG VERDI FOR spesielle grupper: Sosial ekskluderte: - flyktninger og asylsøkere; enkelte minoriteter; langtids arbeidsledige, sosialklienter osv. Ungdom….og som ikke får noen formell utdanning.

Overordnete eller samfunnsmessige virkninger av folkebiblioteket: Samfunnsmessig rolle Bygge opp selvtillit hos individer og lokalsamfunn Tiltro og tilhørighet i lokalsamfunnet Likhet – alle har rett til bibliotekets tjenester Utdanningsmessig rolle Lesing og kunnskap Økonomiske virkninger (Linley and Usherwood, 1998) Prosjektet mitt kan ses på som et supplement til forskning som undersøker hvilken overordnet rolle og verdi folkebibliotekene har. Det forsøker å måle hvilken nytte folkebiblioteket gir innbyggerne. Den øk.situasjonen i off.sektor er fortsatt veldig presset, og spørsmålet om hvordan en skal prioritere de off.midlene blir stadig hardere. I en slik situasjon synes det nødv.å kunne redegjøre for hvilken verdi bibliotekene har, også i pengeverdi. Forskningsprosjektet mitt er motivert av behovet for å vise folkebibliotekenes øk.betydning i en tid hvor den øk.presset øker. Hensikten er å gi en bedre forståelse av den samlede verdien av folkebibliotekene, både deres bruks- og ikke-bruksverdi, sett fra befolkningens side. For å være i stand til å anslå denne verdien var det naturlig å se på metoder som er utviklet i øk.faget. Utg.pkt er det øk.verdibegrepet:

Økonomisk verdi Er ikke synonymt med finansiell eller kommersiell verdi, selv om den kan uttrykkes i pengeverdi Omfatter all direkte bruksverdi som det kulturelle godet har Pluss all eventuell ikke-markedsverdi det kan gi opphav til (Throsby, 2003)

Grunnleggende monetære verdimål i økonomi Basert på muligheten til å substituere, erstatte, å sette noe i stedet for noe annet Kan uttrykkes i form av - Betalingsvillighet (WTP) - Kompensasjonsvillighet (WTA) Dette øk.verdibegrepet bygger på velferdsøkonomisk teori. Det er forbundet med valg. Baseert på – og begrenset av – hans eller hennes øk.situasjon, kan hvert individ/hver enkelt person velge å konsumere private, offentlige eller andre ikke-markedsgoder, inkl. bibliotektjenester. Vurderingene som folk gjør når de velger mindre av et gode og erstatter det med mer av et annet gode, viser noe om hvilken verdi folk gir disse godene. Den overordnede eller samfunnsmessige verdien av folkebibliotekene som jeg har belyst i mitt prosjekt, baserer seg på disse målene, altså betalingsvillighet (WTP) og kompensasjonskrav (WTA). Øk.analyse baserer seg i de fleste tilfeller på markedspriser som en første tilnærming til relativ verdi. Siden bibliotektjenester ikke omsettes i markeder som private goder og ikke har noen markedspris, kan vi ikke bruke denne tilnærmingen her. Informasjon om etterspørsel og nytte kan i stedet fås gjennom metoder for å verdsette ikke-markedsgoder. Slike metoder er utviklet i økonomifaget for å anvendes innenfor miljø-, transport- og helsesektorene, og også innenfor kultursektoren. Gjennom slike metoder er det mulig å nå fram til estimater for hvordan innbyggerne verdsetter ulike typer ikke-markedsgoder. Ved å kunne sette en pengeverdi på nytten av folkebiblioteket, kan de balanseres mot kostnadene ved å drive biblioteket. Men – før vi går inn på en slik kost-nytte-analyse, er det nødvendig å stille noen:

Grunnleggende forskningsspørsmål Kan økonomiske modeller for å verdsette ikke-markedsgoder brukes på folkebibliotek? Kan slike metoder være et tillegg til det teoretiske og metodologiske arsenalet i bibliotek- og informasjonsvitenskap? Implisitt er det nødvendig å

To sentrale problemområder Er det mulig å definere rasjonell oppførsel som et videre begrep, slik at det inkluderer oppførsel om ikke er motivert av direkte egeninteresse? Kan en slik videre definisjon brukes i forhold til de forutsetningene som økonomiske modeller er basert på? Økonomiske modeller baserer seg på at folk opptrer rasjonelt. Med ”en rasjonell aktør” mener økonomer en person som søker å maksimere sin nytte. Det er derfor nødvendig å klargjøre begrepet nytte og også hvilket syn på mennesket som ligger under. Amartya Sen er en indisk økonom som fikk Nobel-prisen i øk.i 1998. Han er en krass kritiker av et menneskesyn som baserer seg på at individer er motivert bare av egeninteresse. Med utgangspkt i Sen’s kritikk Diskuterer jeg mulige motiver for å verdsette folkebibliotek. Jeg argumenter med at en persons økonomiske vurdering kan være basert på et kompromiss mellom egeninteresse, moralske vurderinger, sosiale normer, altruisme og også andre motiver. Et sentralt spm. er om det er mulig å dekomponere eller dele opp de dimensjonene av nytte som ikke er relatert til egen bruk og snever egeninteresse, til variabler som kan fange opp den sammensatte verdien av folkebibliotek – og som så kan integreres i en nyttefunksjon basert på rasjonalitet.

Basert på begreper utviklet av Amartya Sen 1) Sympati 2) Forpliktelse (commitment) - som minsker personlig nytte 3) Forpliktelse - som øker personlig nytte 4) Egeninteresse på lang sikt <Les:> OVERSKRIFT kan en verdi – i tillegg til egeninteresse - være motivert av: 1)-4) LESE 2: En datatekniker, som lett kan få seg høytlønnet arbeid i privat sektor, velger å jobbe i bibliotek eller den offentlige skolen, fordi hun synes dette er viktigere enn det lønnstillegget hun kunne ha fått. 3) Å ta seg godt av sin gamle mor, det tar tid og ressurser, men øker også egen velferd fordi det er viktig for en selv at mor har det bra. Vår teoretiske diskusjon konkluderer med at det prinsipielt er mulig å utvide øk.modeller basert på rasjonalitet til å inkludere verdier begrunnet med 1, 3 og 4 i en kost-nytte analyse, mens verdier begrunnet med 2) ikke kan tas med (de må altså ekskluderes). I tillegg diskuterer jeg verdier som er basert på altruisme. Innenfor økonomi er altruisme vanligvis forstått som at en person eller gruppe i befolkningen er opptatt av andres velferd – og er villig til å betale for å forbedre den andres situasjon. Flere som ikke selv bruker biblioteket, støtter likevel at det brukes offentlige midler på det og altruisme kan være motiv for noen av disse. Altruisme har også øk.implikasjoner. (HER: hoppe over neste altru-lysbilde)

Mitt prosjekt – Verdien av folkebibliotekene i Norge Mål - Måle verdien som de norske folkebibliotekene gir befolkningen i kroner og øre. - Slå fast om nytten av folkebibliotekene er større enn kostnaden ved å drive dem. - Avdekke motiver, hvorfor verdsetter de norske innbyggerne, både bibliotekbrukere og ikke-brukere, folkebibliotekene. Formålet - Å få en bedre forståelse for bibliotekenes samlede verdi. - Å vise den instrumentelle så vel som den demokratiske og kulturelle verdien. Da: Spm. om hvilken metode:

Valg av metode En metode for å verdsette ikke-market goder Bibliotektjenester har ikke priser. Bibliotektjenester omsettes ikke i markeder. En metode som er i stand til å omfatte både bruksverdier og ikke-bruksverdier. LES hele lysbilde, og forts.: fordi tidl.forskning har vist at folk verdsetter biblioteket av sammensatte grunner, inkl. ikke-bruksverdier. AND: What is Non-use value? For instance because they are part of kulturarven vår, Or are important for the national literature. These values can be important also for those who don’t use the libraries themselves. Samfunnets behov for å verdsette – sette en verdi på – goder som ikke omsettes i markeder og som dermed ikke har en pris, har ført til at det er utviklet spesielle metoder innenfor økonomifaget. Det fins erfaringer med slike fra siste 30-40 årene. Det er flere slike metoder. En mye benyttet slik metode er:

Metoden betinget verdsetting (BV) / The Contingent Valuation Method Direkte og eksplisitt metode Bruker spørreskjema Skal avdekke hvilken verdi intervjuobjektet setter på en forandring Konstruerer en markedssituasjon OVERSKRIFT, SÅ: “..er en metode for ikke-markedsgoder som inkl.også ikke-bruksverdier. LES …. “…en forandring” av kvantitet eller kvalitet av tilbudet av et fellesgode, som f.bibl. OSV. Siste punkt. Det er imidlertid også vanskeligheter med å bruke en slik metode som er basert på et konstruert/laget marked, fordi de støtter seg på intervjuobjektets intensjon og hypotetisk og ikke faktisk oppførsel. – altså det de sier. Det er derfor viktig å utforme spørsmålene så realistisk som mulig (som vi skal se seinere), og det er laget internasjonale retningslinjer for god bruk av metoden. BV er en metode som er svært mye brukt internasjonalt. På 1990-tallet ble det lagd en bibliografi som inneholdt over 2000 studier – de fleste om miljøvern, men flere også innenfor transport, helse – og også kultur. Vel 60 kulturstudier med denne metoden er beskrevet i en annotert bibliografi fra 2004 (Noonan). Jeg vil viser noen eksempler:

Betinget verdsettingsstudier av kulturgoder Kulturarv Nidarosdomen, Durham og Lincoln Cathedrals Historiske monumenter i Frankrike Teater Det Kgl. Teater i København, Teatro Colon i Argentina Museum og galleri Canada , Sveits og Australia Nasjonale tv-program Australia

Betinget verdsettingsstudier av bibliotek The Public Library of St.Louis, USA (1999): Respondenter trukket blant de som hadde lånekort Tre metoder, inkl. BV Alle tjenester Resultat: Kost-nytte forhold 1:4 Universitetsbibliotek i Virginia, USA (1999): - Både studenter og lærere - Både brukere og ikke- brukere - Referansetjenesten Resultat: Kost-nytte forhold 1:3.5 FØRST: Da jeg startet mitt prosjekt, var bare 2 bibliotekstudier med denne metoden kjent:

British Library ”Measuring our Value”, basert på BV 2000 respondenter fra ulike brukergrupper og også befolkningen generelt Ble spurt både - Betalingsvillighetsspørsmål - Kompensasjonskrav Kost-nytte forhold 1: 4,4 (WTP) Hvor mye er du villig til å betale for at biblioteket skal kunne fortsette å eksistere? (WTA) Hva er det minste beløp du er villig til å akseptere for å godta at biblioteket ikke lenger skal finnes? Denne BL-studien er gjort i et samarbeid mellom 2 eksterne konsulentselskaper. Resultatet indikerer at BL genererer verdi for 4,4 ganger mer enn det nasjonalbiblioteket får i offentlige bevilgninger.

Et nasjonalt befolkningsutvalg Et stratifisert 3-stegs design: Kommunene trukket tilfeldig Startadressene trukket tilfeldig Personen i husholdningen – regel Alder, kjønn, yrke, økonomi, geografi og urbanitetsgrad, My study is a national study of public librarries in Norway. The population sample is therefore national, based on LES ”A stratified..”. 1).. From clusters based on industrial and demographic structure and geography. 3) The individual to represent the household was the person above 15 years with the most recent birthday. Then the sample was made largely representative with respect to age osv. NB: The sample consists of 1000 respondents. They were interviewed in their homes, by a professional opinion company, who used a survey instrument, that the resarch team had constructed. The first part of the questionnaire used a top-down design, starting with a description of overall municipality level services, moving down to cultural goods, and then to public libraries. The intention was to put libraries in a context of more general local public goods and indirectly remind the respondents of their budget constraint whereby other goods and services compete for scarce private and public resources.

Eiendomsrett til folkebiblioteket Mener du at du har rett til å ha tilgang til et bibliotek i kommunen der du bor? Ja: 94% Nei: 2% Vet ikke: 4% The answers were almost unanimous<junanimos>: 94 % saying ”Yes”, a much higher fraction than those who stated to be library users, which in our study was 60 %. This unambiguous result and the importance of the property rights question in non-market valuation have implications for the value estimate of the Norwegian public libraries.<, and I shall return to this point later on.> Strukturen i min undersøkelse er basert på at de 1000 intervjuobjektene ble tilfeldig inndelt i 4 delutvalg for å teste ulike versjoner av verdsettingsspm. Alle respondenter ble stilt 2 ulike verdsettingsspm. Det første varierte mellom de 4 delutvalgene, mens det andre var formulert likt (i prinsippet) for alle. Dette forskningsdesignet gjør det mulig å sjekke for konsistens og fjerne feilkilder. Jeg vil vise dere hvordan det første verdsettinsspm.var utformet i de 4 delutvalgene. Men først skal jeg lese opp for dere den scenariebeskrivelsen som intervjuobjektene ble presentert. Det skulle være så realistisk som mulig, som nevnt: LES <This scenario descibes an economic situation which forces the local politicians to suggest a choice between closing down the local public library OR increase the local taxes.>

Verdsettingsspørsmål 1, alt.A Ville du være for eller imot et forslag om å nedlegge dagens bibliotektilbud i kommunen der du bor Dersom det ville medføre en økning i årlig kommunal skatt for din husstand? (WTP) dersom det førte til økte midler til andre kommunale oppgaver som da ville komme din husstand til gode? (WTA) Delutvalg 1 (WTP) Delutvalg 2 (WTA) De skulle ikke svare ja/nei, men:

Sett et kryss på hver linje Kr. pr husstand pr år Helt sikkert FOR Nesten sikkert FOR Usikker Nesten sikkert IMOT Helt sikkert IMOT 100 300 500 700 1000 2000 5000 10000

Verdsettingsspørsmål 1 – WTP, alt.B Støtter du opprettholdelse av dagens bibliotektilbud og er villig til å betale .... kr. i økt årlig kommunal skatt for å forhindre at biblioteket blir nedlagt? (Beløpene varierte tilfeldig mellom 100, 300, 500 and 1000 kr.) Delutvalg 3. This means that 25% of these respondents were asked if they were willing to pay 100 NOK, the next 25% were asked for 300NOK, and so forth. Også her: Ikke svare ja/nei, men velge mellom flere svaralternativ:

Hvilket av disse utsagnene vil du si best beskriver ditt svar? 1) Jeg støtter opprettholdelse av dagens bibliotektilbud og er villig til å betale skatten på ….. kr. 36 % 2) Jeg støtter opprettholdelse av dagens bibliotektilbud og bruk av skatt, men det er verdt mindre enn ….. kr. for meg 10 % 3) Jeg støtter opprettholdelse av dagens bibliotektilbud, men er uenig I at det kreves økt kommunal skatt 39 % 4) Jeg støtter ikke opprettholdelse av dagens bibliotektilbud selv om det ikke koster meg noe 3 % 5) Vet ikke/Vil ikke svare 9 % LES:Overskrift 1)LES …NOK (that is the bid, either 100, 300, 500 or 1000 NOK) 36% were willing to pay the bid they were posed. 2) 10% were willing to pay – but not so much as the bid. 3) 39% (the highest) LES: 4) 3% LES 5) 9 % LES The tricky response option in 3). Here we do not get any indication of how much value they place on the public library. Therefore we posed them a follow-up question. <MER VITENSK.om protest bids>

Oppfølgingsspørsmål til svar 3 Jeg ville betale … kr. for å beholde bibliotektilbudet hvis jeg var overbevist om at kommunen ikke kan klare å betale kostnadene - innenfor sitt budsjett - uten å måtte redusere tjenestetilbudet på helse- og skoleområdet. - Jeg har ikke råd til å betale noe for å opprettholde bibliotektilbudet. This follow-up question should be answered by a skala: Helt enig, delvis enig, usikker, delvis uenig, helt uenig.

Verdsettingsspørsmål 1 – WTA, alt.B Tenk deg at kommuneledelsen vurderer to alternativer: Å nedlegge kommunens bibliotektilbud og bruke de sparte midlene til å øke innsatsen på andre kommunale oppgaver som vil komme din husstand til gode. Å opprettholde kommunens bibliotektilbud og også andre kommunale tjenester på dagens nivå. Nå er vi kommet til det siste delutvalget.

Hvilket av utsagnene beskriver ditt syn best? Jeg støtter opprettholdelse av biblioteket i kommunen dersom alternativet er å nedlegge biblioteket 1) og overføre …. kr. i sparte midler til andre kommunale områder som kommer min husstand til gode 39% 2) uavhengig av hvor store midler som da frigjøres til andre kommunale områder som ville komme min og andres husstander til gode. 51% 3) Jeg støtter nedleggelse av biblioteket i kommunen, dersom det medfører at … kr. blir overført til andre kommunale områder som kommer min husstand til gode. 3% 4) Vet ikke/Vil ikke svare 7% 5) SUM 100% LES LYSBILDE. I alle 4 delutvalgene blir ett av kost-nyttanalysens sentrale prinsipper godt illustrert: For å sikre at et politisk forslag som har innvirkning på folks velferd, virkelig blir som man ønsker, så må en finne måter å måle både det en vinner og det en taper ved å gjennomføre denne forandringen. Et sentralt prinsipp for kost-nytte-analyse er at ”[…] den samfunnsmessige effekten av en endring er - ikke mer og ikke mindre enn - den samlede effekten av endringen på enkeltindividene som utgjør samfunnet” (Portney, 1993). Dette tilsier at samfunnet bare bør gjøre en endring i tildelingene til biblioteket dersom resultatet er verdt mer for innbyggernes velferd enn hva de mister når ressursene blir omfordelt. - Se på tallene over – folk svarer at de vil ha biblioteket! Å kutte i bibl.bevilgningene for å bruke de sparte midlene på andre tiltak i kommunen og slike forsøke å øke innbyggernes velferd, får IKKE støtte i befolkningen. > Gjennomsnitt og median, mål for sentraltendensene i datamaterialet, ble beregnet for alle respondentene i alle delutvalgene og for begge verdsettingsspørsmålene. Estimatene våre er basert på flere ulike modellvarianter. Her kan jeg ikke gå i deltalj, men viser til dr.avh. og til at den empiriske studien min er publisert i et internasjonale økonomitidsskriftet Information Economics and Policy. Her hopper jeg rett til konklusjonen:

Verdien av norske folkebibliotek pr husholdning Innenfor området: 1 2 3 4 5 |--------|---------|---------|---------| 400kr. 2000kr. WTP WTA Kost-nytte forhold, ca. 1:4 LES Overskrift Den samfunnsmessige verdien ligger i området mellom 400 og 2000 kr. Den nedre grensen, based on WTP estimates, is close to the average library costs per household at the time of the survey. The upper bound, based on WTA estimates, is five times higher. Studien vår avdekket også intervjuobjektenes holdninger til bibl. og hvor oppmerksomme de var på at de hadde rett til f.bibl. For fellesgoder som innbyggerne mener de har sterk eiendomsrett til, er estimater basert på kompensasjonskrav, WTA, extra viktige. Og a solid conclusion of this study is that an overwhelming majority of the Norwegian population (94 percent) perceive they have such rights to their public libraries. It is therefore grunn til å anta at the population’s “true” value is considerably higher that the lower bound – og konklusjonen er a cost-benefit ratio of approximately 1:4. For each NOK of the taxes that is used on public libraries, the population gets about 4 times back in benefits from them. Dette er et gjennomsnitt. Noen innbyggere verdsetter bibl.høyere, andre lavere. Det er også forskjell mellom kommunene. Men på landsbasis kan vi konkludere med at innbyggerne synes at bibliotekene er vel verdt sin pris.

Betinget verdsettingsstudier av bibliotek Kost-Nytte forhold St.Louis PL, US, 1999 1:4 University Library, Virginia, 1999: Ref.desk 1:3.5 National Library, NZ, 2002: Bibl.db&UnionCat. British Library, 2004 1:4.4 Florida Public Libraries, 2004 1:6.6 3 Univ.Libraries, South Carolina, 2005 1:4.5 Note, that there are important differences between these studies, some use several methods, others only CV; some include both users and non-users, others only users, some investigate the whole library service, others only a specific service, etc – so they cannot be directly compared. In addition, they are too few still to draw general conclusions. But, as we see, the number of studies are growing in the last few years, and there are ”heavy” participations. My Norwegian study lies within these results and adds to the body of studies – and it appears to be the first CV study of public libraries at a national level. The number of CV studies of libraries is growing. – Economic models for valuing non-market goods seem to be fruitfully applied to libraries. And such approahes do contribute to the theoretical and methodologial arsenal of LIS. The results in the Norwegian study fits well in here. <PUST> Er det så mulig å si noe om hvem som verdsette biblioteket høyt og hvem lavt? La oss kort se på de objektive forklaringer i den norske studien:

Hva forklarer høy verdsetting? Faktorer som IKKE er statistisk signifikante: Kjønn Alder Familiestørrelse FØRST – <lese:>Faktorer som IKKE stat.sign. Trodde Kvinner verdsatte bibl. høyere enn menn. Trodde yngre verdsatte bibl. mindre enn middelaldende og eldre. Trodde familier med barn mer enn barnløse/utflyttede barn. TrTrodde Y Trodde

Hva forklarer høy verdsetting? Aktiv bruker av lokale kulturtilbud Husholdningsinntekt Avstand til biblioteket Høy utdanning Bibliotekbruk Bibliotekbruker som barn At biblioteket har kvalifisert biblioteksjef Disse forklaringsfaktorene er objektive trekk ved intervjuobjektene. Til slutt: La oss til slutt se på subjektive grunner. Først RAu – som spurte om hvilke begrunnelser folk synes er de viktigste for å bruke knappe kommune-midler til f.b. : neste lysbilde

Samlet verdi fordelt på motiver % Jeg eller andre i familien bruker biblioteket 40 Jeg eller andre i familien kan få bruk for biblioteket senere i livet 20 Andre i samfunnet bruker biblioteket 16 Biblioteket sprer kultur og kunnskap og tar vare på litteraturarven vår 17 Biblioteket fremmer demokrati og likhet 5 Annet 1 Sum 99

Motiver for å verdsette folkebibliotek Egeninteresse - Direkte bruksverdi 40 % - Opsjonsverdi 20 % Samfunnsinteresse - Andres bibliotekbruk 17 % - Kulturell og samfunnsmessig verdi 19 % Fra Pressemelding