Vi får Norge til å gro! Fylkesårsmøte 2009 Jens Edv Kase ØSTFOLD 19 MARS

Disposisjon •”Landbruk på dagsorden” •Jordbruksforhandlingene 2009 •Ny markedsordning for kjøtt og egg •Dagsaktuelle problemstillinger 2

Landbruk på dagsorden 3

4

Med to tanker samtidig.. Stortingsvalget 2009 Mål: •Sikre et Storting som vil legge grunnlag for en landbrukspolitikk i tråd med Norges Bondelags målsettinger Jordbruksforhandlingene Mål: •Legge grunnlag for en jordbruksavtale som sikrer kraftig inntektsvekst i jordbruket

Hovedbudskap 1.Global matforsyning er ustabil, og gjør at norsk matproduksjon er viktigere enn på lenge. 2.Å sikre mat til egen befolkning er et politisk ansvar. 3.Landbruket gir verdiskaping og sysselsetting i hele landet 6

Vi produserer maten du spiser

Jordbruksforhandlingene

Den aktuelle situasjonen •Den realøkonomiske krisa •Kostnadsutvikling •rente •drivstoff •gjødsel •generell prisstigning •Politiske situasjon •valg •Markeds- og etterspørselsituasjonen •Inntektssituasjonen •Markedsordningene •Største endring på 50 år 9

Kort tilbakeblikk •Jordbruksforhandlingene 2008 •Kostnadsstigning •Pris – 1500 mill. kr – budsjett 400 mill. kr •Justeringsforhandlingene •Pris mill. kr – rest 115 mill. kr 10

Årets forhandlinger •I fjor: gode muligheter for prisøkninger •I år: trolig vanskeligere å øke prisene –Målprisene ble hevet relativt mye i jordbruksforhandlingene –Justeringsforhandlingene førte til ytterligere prisøkninger –Begynner å få problemer med tollvernet på enkelte produkter –Markedet internasjonalt har snudd. Prisene er redusert eller har stabilisert seg. –Finanskrisa hjelper heller ikke på kjøpelysten –Norske matvarekjeder presser prisene (se avisutklipp) •Konklusjon –Det må satses på budsjettmidler i årets jordbruksoppgjør 11

Prioriterte områder •Inntekt • budsjett •Struktur •dempe de strukturelle virkninger av prisøkninger •Velferd •bedre velferdsordninger •Kapital • investeringsvirkemidler 12

Regne-eksempel ramme 2010 (NB! Kun en illustrasjon) 13

Utfordringer framover for grovfôrbasert produksjon •Markedsdekning –For lite storfe –For lite sau/lam –= en mulighet!! •Framregnet vederlag til arbeid og egenkapital 2009 inkl. effekt av jordbruksfradraget og kostnadsvekst –Kumelk og storfeslakt (18 kyr) : kr/årsverk /bruk –Sau/lam (129 v.f.s): kr/årsverk –Storfeslakt/ammeku (17 ammekyr) : kr/årsverk •Investeringer –Stort etterslep –Nye krav til dyrevelferd (lausdriftsfjøs (utsatt)) –Finansiering (vanskelig å få lån) –Begrensa midler gjennom Innovasjon Norge 14

Prognoser for 2009 – Kjøtt (mars 09) Produksjon%Anslag import Salg%Markedsbalanse Storfe/kalv Sau/lam Gris Egg Kylling Kalkun

Utfordringer framover for kraftfôrbasert kjøttproduksjon •Markedsbalanse –Kylling: sliter med lager – markedsregulering fjernet –Kalkun: voksende marked –Gris: stadig usikkerhet om markedsbalansen –Egg: for mye egg fram mot 2012 og for lite egg etterpå •Framregnet vederlag til arbeid og egenkapital 2009 inkl. effekt av jordbruksfradraget og kostnadsvekst –Svin og korn 44 avlsvin og 333 daa korn: kr/årsverk –Egg og planteprodukter 4551 verpehøner og 151 daa korn: kr/årsverk –Fjørfe og planteprodukter fjørfeslakt: kr/årsverk •Investeringer –Eggproduksjon skal legges om fra tradisjonelle bur til enten frittgående eller miljøbur innen

Utfordringer framover for kornproduksjon •Kostnadsnivå –Gjødselpriser –Drivstoff •Målpris:+ 33 øre/kg inkl. justeringsforhandlingene –Bør målprisen heves mer? •Differensiering av arealtilskuddet –Over/under 800 daa, endres? –Differansen er kr/daa, endres? •Prisnedskrivingstilskudd: –- 6 øre/kg i 2008 – endres? •Økologisk kornproduksjon –Hvordan øke? •Bør det prioriteres mer RMP-midler til erosjonsutsatte områder? 17

Utfordringer framover for planteproduksjon •Kostnadsnivå –Gjødsel –Fyringsutgifter i drivhus •Målpris – bør den heves mer for potet, frukt og grønt? –Løk, hvitkål, kruspersille, isbergsalat, agurk, tomat og epler greide ikke å ta ut målpris 1. del av avtaleåret –Potet, purre, rosenkål, blomkål, reddiker, gulrot, knollselleri, rapidsalat, pærer og plommer låg over og til dels mye over målpris 1. del av avtaleåret •Plantevernmiddel –Gamle midler forbys uten erstatningsmidler –Resistens og nye skadegjørere med klimaendringer –Erstatning •Tilskudd –Distrikt - bør distriktstilskuddet på potet økes? –Kvalitetstilskudd - bør maksimalkvantumet for tilskudd økes? 18

Markedsordningen for kjøtt og egg - Forslag til endringer Hva skjer???????? 19

Markedsordningene - hvorfor endringer ? •WTO-avtala fra 1994 •Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. •I henhold til WTO 1994 og Norges bindingsliste: Målpris inngår i beregnet markedsprisstøtte. •Markedsprisstøtte er gul støtte (AMS). Begrenset. •Norges Bondelag mener dagens markedsordninger fungerer godt: –For bonden –For industrien (samvirke-eid og annen) –For forbruker •Norges forpliktelser i henhold til WTO-avtala fra 1994 som tvinger fram endringer 20

Hvorfor vurdere kun kjøtt og egg? •Grøntsektoren: –Ikke gul støtte. Fordi: ingen markedsregulering av betydning. •Korn: –Fôrkorn er internomsetning i landbruket. Endring ville ikke gitt redusert gul støtte (kun matkorn). •Melk: –Nylig skapt ro om markedsordningen, jfr div.rettssaker. Uklokt å åpne den diskusjonen igjen nå hvis det kan unngås. •Fjørfekjøtt: –Ikke lenger gul støtte fra 2007 •Kjøtt og egg: –Størst andel gul støtte. 21

Dagens markedsordning på storfe, gris, lam og egg Tidsakse Pris Verd. mrk.- pris + toll Øvre prisgrense MÅLPRIS Noteringspris Markedstiltak blir gjennomført Etter 2 uker: Pålagt tollnedsettelse Suppleringsimport 22

Forutsetninger for ny markedsordning: •Må gi mulighet for økte inntekter til bonden gjennom høgere priser i markedet. •Innenfor gjeldende landbrukspolitikk –Landbruk over hele landet –Jordbruksforhandlinger •Legge dagens WTO-avtale til grunn •NB! Ikke endring i tollsatser/importvern •Langsiktig løsning, ikke nye endringer om få år 23

Forslag til ny markedsordning Tidsakse Pris Verd. mrk.- pris + toll Øvre prisgrense Noteringspris • Produksjonsregulering • Sesonglagring • Eksportavlastning • Prisnotering • Administrering av tollvern 24

DAGENS MODELL OG FORSLAG •Dagens markedsordning  Målpris  Mottaksplikt  Forsyningsplikt  Prisnoteringsansvar/-funksjon med informasjonsplikt  Importvern/øvre prisgrense – utløsing av suppleringsimport  Sikkerhetsnett A)Produksjonsregulering B)Markedsregulering •Sesonglagring (ikke volumbegrensing) •Reguleringslagring også ved overskudd •Eksportavlastning – løpende (WTO-kvote)  Videreført unntak fra Konkurranseloven  Målpris i jordbruksavtalen og beslutninger i Omsetningsrådet • Ny markedsordning, volumbasert  Ikke målpris  Mottaksplikt  Forsyningsplikt  Prisnoteringsansvar/-funksjon med informasjonsplikt  Importvern/øvre prisgrense – utløsing av suppleringsimport  Sikkerhetsnett A)Produksjonsregulering B)Markedsregulering •Sesonglagring (innenfor gitt årlig volum) •Ikke reguleringslager ut over dette (normalt) •Eksportavlastning ved større markedsforstyrrelser (ikke løpende) (WTO- kvote)  Videreført unntak fra Konkurranseloven  Videreført viktige forhold i Jordbruks-avtalen og Omsetningsrådet 25

Ny markedsordning vs avvikling •Ny markedsordning, volumbasert  Mottaksplikt  Forsyningsplikt  Prisnoteringsansvar/-funksjon med informasjonsplikt  Importvern/øvre prisgrense – utløsing av suppleringsimport  Sikkerhetsnett A)Produksjonsregulering B)Markedsregulering •Sesonglagring (innenfor gitt årlig volum) •Eksportavlastning ved større markedsforstyrrelser (WTO-kvote)  Videreført unntak fra Konkurranseloven  Videreført viktige forhold i Jordbruks- avtalen og Omsetningsrådet • Avvikle markedsregulering (Kylling)  Mottaksplikt  Forsyningsplikt  Prisnoteringsansvar/-funksjon med informasjonsplikt  Sikkerhetsnett A)Produksjonsregulering B)Markedsregulering •Sesonglagring (innenfor gitt årlig volum) •Eksportavlastning ved større markedsforstyrrelser  Videreført unntak fra Konkurranseloven  Videreført viktige forhold i Jordbruks-avtalen  Importvern/øvre prisgrense

Konsekvenser •Ikke stengt for prisøkning •Nortura får større ansvar for prisen i forhandlinger med kjedene - ikke drahjelp fra forhandlingene. •Større prissvingninger (mindre reguleringslagring) •Lavere volum – for å unngå overproduksjon 27

Jordbruksforhandlingene •Hovedavtalen videreføres •Jordbruksforhandlingene videreføres 28

Trinnvis eller samlet omlegging? •Noen argumenter for trinnvis  Hensyn til AMS/WTO  Vinne erfaring med ny ordning  Beholde mest mulig drahjelp fra jordbruksforhandlingene lengst mulig  Beholde mest mulig av markedsregulering lengst mulig.  Hvilke dyreslag skal i så fall velges først og sist? •Noen argumenter for samlet  Alle dyreslag må uansett legges om etter noen år. Politisk risiko for at ikke volum-modellen velges neste gang.  Forankre bredt politisk nå at det ikke rokkes ved jordbruksforhandlingene selv om målpriser for hele sektoren fjernes  Enklere forvaltning med en felles markedsordning  29

Framdrift •Arbeidsgruppa anbefaler ”Volummodellen”. –HSH: helst avvikling. Støtter volummodellen hvis trinnvis innføring –KLF: støtter volummodellen, gitt trinnvis innføring •LMD legger til grunn at forskrifter (bl.a. om administrative tollnedsettelser og om markedsregulering) kan sendes på høring uten at det er trukket endelig konklusjon om valg av dyreslag. •Representantskapsmøtet i februar konkluderte på valg av modell og hadde en første drøfting av spørsmålet om antall dyreslag. •Representantskapet i mars gir de endelige føringer for valg av antall dyreslag. •Bestemmes i jordbruksforhandlingene 30

Dagsaktuelle problemstillinger 31

Prinsipprogram

Organisasjonsmessig behandling fram til årsmøtet •Høringsutkast sendt fylkes- og lokallag i uke •Fylkeslagene bestemte arbeidet i lokallagene •Mulighet for innspill for alle på •Fylkeslagene samordner lokallagenes innspill gjennom årsmøte- eller styrebehandling våren •Frist for uttale til Norges Bondelag er 24. april •Styret innstiller overfor årsmøtet på nytt prinsipprogram Styremøte 20. mai •Tema på utsendingsmøtene •Årsmøtebehandling i Bodø i juni 33

Rammevilkår for personlige næringsdrivende generelt! •Fortsatt mest utbredt foretaksform – men glemmes ofte –Aksjeselskap og NUF i sterk vekst •Skattereformen i 2006 økte skattekostnadene med 1,3 mrd eller kroner pr foretak for gruppen personlige næringsdrivende •En personlig næringsdrivende betaler 29% mer skatt av inntekt enn en lønnsmottaker. Differansen er økt fra 22% i •Selvstendige næringsdrivene har dårligere sosiale rettigheter fra folketrygden (sykdom og alderdom) •Formuesskatt på egen (og andres) arbeidsplass må vekk 34

Mat og reiseliv •Flere markedstilpassede og kvalitetsikrede produkter for salg med basis i gårdens ressurser •Sikre lønnsomhet i det tradisjonelle landbruket •Sikre forståelse i samfunnet for sammenhengen mellom tradisjonelt landbruk og satsing på grønt reiseliv og lokale matspesialiteter 35

Inn på Tunet •Utvikle lønnsomme, kvalitetsikrede og markedsrettede tjenester •Markedsføre IPT som et godt supplement for offentlige tjenester innen oppvekst-, helse- og sosialsektor •Behov for nasjonal organisering for å sikre IPT produsentens faglige og næringspolitiske interesser 36

Energi og klima •Klimaendringer en av verdens største utfordringer •Landbruket vil være en helt sentral aktør i produksjon av fornybar energi (Biobrensel, Biogass, Biodrivstoff, Småkraft, restprodukter fra landbrukets foredlingsindustri) •Reduksjon i utslipp fra landbruket •Mulighet for økt binding av CO2 i landbruket? •Lønnsomhet og forutsigbarhet i produksjon av landbruksbasert fornybar energi •Sikre bondeeid eierskap i hele verdikjeden 37

Forbedret skattesystem •En må bruke personfradraget, ikke minstefradraget til utjevning •Foretaksmodellen må bli mer fleksibel, rentefradraget må gjøres om til kan-regel, ikke skal-regel •Formuesskatt på næringsformue må avvikles •Deler av overskudd i næringsvirksomhet må kunne avsettes betinget skattefritt når det skal dekke framtidige investeringer •Risikotillegg i skjermingsrenten for å kompensere for personlig økonomisk risiko 38

Skatteendringer særskilt for landbruket •Doble avskrivningssatsen for driftsbygninger fra 4 til 8 %, dette harmonerer med NILFs beregninger og med avskrivningstiden i våre naboland •Flere typer realisasjonsgevinster må kunne reinvesteres i drifta uten å skatte 50% av beløpet først (eksempel frivillig eller tvungen grunnavståelser) •I tillegg som for øvrige personlige næringsdrivende –Avvikle formuesskatten –Mer fleksibel foretaksmodell – sosiale rettigheter –Risikotillegg i skjermingsrenten 39

Utenlandsk sesongarbeidskraft 2009 Norske overgangsregler som i korthet pålegger arbeidsgiver å betale tarifflønn til arbeidstakere fra de ”nye EU-landene” vil etter all sannsynlighet bli opphevet f.o.m. 1.Mai 2009

Vi kan da tenke oss ett av følgende tre alternativer: 1.Overgangsordningene oppheves uten noen form for reguleringer. 2.Stortinget vedtar en form for nasjonal minstelønn. 3.LO/Fellesforbundet (eller LA) krever at tariffavtalen allmenngjøres helt eller delvis.

Arbeidstakere fra 3. Land 1.Forenkling av søknadsprosedyre. 2.Forenkling av søknadsprosedyre vedrørende forlengelse av arbeidstillatelse. 3.Problemer i forbindelse med flere arbeidsgivere. 4.Forekling av søknadsprosedyre av utlendinger som har arbeidet i Norge tidligere.

Andre spørsmål •Lang saksbehandling i UDI. •Uklarhet i forhold til skatte og ligningsmessige forhold.

Evaluering av handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler i perioden

Mandatet for evalueringsgruppa har vært: •Evaluere gjennomføring og effekt av tiltakene i nåværende handlingsplan •Vurdere måloppnåelsen •Kartlegge utfordringene videre •Utarbeide forslag til ny handlingsplan, inkludert forslag til målsettinger knyttet til plantevernmiddelbruken og risikoreduksjon

Målene i Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2004 – 2008) er: •Gjøre norsk landbruk mindre avhengig av kjemiske plantevernmidler •Risiko for helse og miljøskader ved bruk av plantevernmiddel skal i planperioden reduseres med 25 %, slik at den samlede reduksjonen i perioden 1998 – 2008 blir minst 50 % •Forekomsten av plantevernmiddel i næringsmiddel og drikkevann skal reduseres så mye som mulig, og ikke overskride vedtatte grenseverdier •Planteverniddel i grunnvann bør ikke forekomme, og skal ikke overskride grenseverdiene for drikkevann •Forekomsten av plantevernmiddel i bekker og overflatevann skal reduseres så mye som mulig, og ikke overskride verdier som kan gi skade på

Tiltakene i handlingsplanen er: •Godkjente plantevernmiddel med minst mulig ugunstige helse- og miljøprofil, og med merking som gir tilstrekkelig informasjon •Bedre kunnskapen hos brukeren om biologi og forebyggende tiltak, plantevernmiddel og alternative bekjempingsmetoder, sprøyteteknikk m.m., integrert produksjon og økologisk landbruk •Optimale rammevilkår for å redusere risiko ved bruk av plantevernmiddel, godt sprøyteutstyr m.m. •Overvåking av plantevernmiddelrester i næringsmidler og miljø •Langsiktig kunnskapsoppbygging Under disse hovedtiltakene lister handlingsplanen opp en rekke undertiltak og virkemiddel. Mange av tiltakene og virkemidlene er videreført fra tidligere handlingsplaner.

Hvorfor Øko-Bønder gir opp?

Mandatet til Bondelagets arbeidsgruppe •Det oppnevnes en intern arbeidsgruppe som med bakgrunn i rapporten fra Bioforsk og NILF skal komme med forslag til tiltak som kan bidra til at flere av de som har lagt om fortsetter som økologiske produsenter. Arbeidet skal være avsluttet innen 15. desember Følgende personer oppnevnes til arbeidsgruppa:

Undersøkelse fra Bioforsk og NILF viste: •For mye byråkrati med Debiosertifisering og –kontroll. •For små tilskudd til økologisk landbruk •Uforutsigbare politiske rammevilkår for økologisk landbruk •For lav merpris på økovarer

Sentrale faktorer for å lykkes i økologisk drift •Økonomi •Regelverk •Agronomi •Marked •Politikk

•Rådgivning og oppfølging •Forskning •Samarbeid/Produsentmiljø

Tiltak i Norges Bondelag •Arbeidsgruppa foreslår at det opprettes et eget ”utvalg for økologisk produksjon/landbruk” •Arbeidsgruppen foreslår at medlemmer i Norges Bondelag som driver økologisk kartlegges gjennom registrering i medlemsregisteret.

•Arbeidsgruppa oppfordrer Norges Bondelag til å prioritere arbeidet og deltakelsen i Mattilsynets regelverksutvalg. •Arbeidsgruppa mener videre at Norges Bondelag må vurdere å melde seg inn i IFOAM. (International Federation of Organic Agricultural Movement) •Det er viktig at Norges Bondelag, gjennom sin representant i Debios styre, inntar en aktiv rolle i Debios arbeid.

Potetsystenamatode •Vi har nylig fått nye tilfeller av aggressiv potetsytenamatode i Østfold. •Dette har store konsekvenser fordi de gjelder. •Vi må diskutere og bestemme oss for hvordan vi skal handtere dette i Norge •Stor mulighet for nye tilfeller

Blåtunge •Fredag 20. februar 2009 ble det påvist smitte av blåtunge for første gang i Norge, besetninger av storfe i Vest-Agder er rammet. •Blåtunge (Bluetongue) er en virussjukdom. Blåtungevirus overføres med arter av sviknott (Culicoides) og kan i tillegg overføres med sæd. •Sykdommen rammer drøvtyggere (storfe, sau, geit, elg, hjort, osv) og medfører stor lidelse for både ville og tamme dyr og store produksjonstap i husdyrholdet. 56

Blåtunge •Vi har full tillit til Mattilsynet – de tar saken meget alvorlig. Næringa er representert i staben til Mattilsynet. •Viktig å kartlegge nå og vurdere tiltak. Sette i gang eventuell vaksinasjon når en har bedre oversikt. •Det offentlige må ta kostnadene. Meir info finn du på nettsidene til Mattilsynet: sjukdommer/bluetongue 57

Takk for oppmerksomheten! 58