Kurs Landbrukspolitikk

Presentasjon om: "Kurs Landbrukspolitikk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurs Landbrukspolitikk
Jordbruksavtalen Kurs Landbrukspolitikk 19. juni 2019 Anders J. Huus AJH, 1997 Sakkyndig Nær – LP, WTO, Tilskudd Glad LP satt på dagsorden Landbruket i Norge politisk styrt

2 Stortinget setter mål. Avtalepartene følger opp
Matsikkerhet og beredskap Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser Sikre forbrukerne trygg mat Sikre bruk av jord- og beiteressursene Utnytte markedsbaserte produksjonsmuligheter Redusere forurensingen og utslippene av klimagasser, økt lagring av karbon og klimatilpasning Økt matvareberedskap Sikre mulighetene for bosetting og sysselsetting Sikre en konkurransedyktig og kostnadseffektiv verdikjede for mat med en jevnere maktfordeling Bærekraftig bruk og et sterkt vern av landbrukets areal (jordvern) og ressursgrunnlag God dyre- og plantehelse Et mangfoldig landbruk med en variert bruksstruktur og geografisk produksjonsfordeling Sikre en effektiv og lønnsom utnyttelse av gårdens samlede ressurser Sikre kulturlandskapet og naturmangfoldet Satse på avl, forskning og utdanning for å øke bruken av de biologiske ressursene Sikre rekrutteringen Videreutvikle Norge som matnasjon God dyrevelferd Sikre bondens inntekter og evne til å investere i gården Lav sjølforsyning i Norge gjør oss sårbare for framtidige endringer i den globale matvaresituasjonen. Formålet til jordbruket er å skaffe til veie nok og trygg mat til egen befolkning gjennom å produsere mat på en bærekraftig, rasjonell og ressurseffektiv måte. Matproduksjon er et samfunnsoppdrag med politiske målsettinger som forutsetter bruk av jord i Norge. Forvaltning av jordbruksarealene må derfor ha et evighetsperspektiv. Inntekt er det viktigste virkemiddelet for å sikre flere av målene for jordbruket, som rekruttering, investeringer og økt norsk matproduksjon

3 Landbrukspolitiske verktøy
Markedsordninger Importvernet Juridiske virkemidler Økonomiske virkemidler Virkemidlene i verktøykassa er innrettet mot at Norge har et generelt høyt kostnadsnivå og stor variasjon i størrelsen og ressursgrunnlaget. I dette foredraget , fokus på fordelingshensyn. Da blir det de økonomiske virkemidlene som vi skal se nærmere på. Først en liten sveip innom jordbruksforhandlingene. Årlige jordbruksforhandlinger

4 Inntektsmål Arbeide for at næringsutøverne i alle produksjoner og på alle typer bruk skal ha reell mulighet til inntektsutvikling på linje med andre i samfunnet. For å sikre rekruttering og inntektsmuligheter for dem som bruker hele eller mesteparten av arbeidskraften sin i næringen, er det viktig å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet. En bærekraftig kostnadsutvikling, god markedstilpasning og produktivitets-utvikling vil være en forutsetning for inntekts-utviklingen. Målet er at inntekter for bonden i størst mulig grad hentes fra markedet. For å sikre rekruttering, og for å løfte inntekts-mulighetene i næringen, mener komiteen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet

5 Det forhandles om inntektsmuligheter Ikke garantert inntekt!
Forhandlingsretten Hovedavtalen av 1950 Forhandler om: - administrerte priser (målpriser) på råvarer - direkte støtte (tilskudd) - utviklingsprogram (miljø, økologi, bygde- og nær.utvikl.) Forhandler ikke om: - toll og importbestemmelser - skatter og avgifter - lover og forskrifter Gir oss en RETT, men også PLIKTER - de økonomiske organisasjonene har ansvarer for å ta ut satte prisene i markedet. Forhandlingsretten er utsatt, politisk. Selvstendig næringsdrivende Det forhandles om inntektsmuligheter Ikke garantert inntekt!

6 Vår Forhandlinger Jordbruksforhandlingens gang
Lokallag, fylkeslag og aktører i landbruksnæringa innspill til partene. Budsjettnemnda ferdigstiller grunnlagsmaterialet Representantskapet gir forhandlingsutvalget sitt mandat Norges Bondelag og Norsk Småbrukarlag sammenstiller felles krav- Jordbrukets krav Staten: Tilbud. Forhandlinger Forhandle eller ikke?? Forhandle: Partene argumenterer for forslagene Sonderinger for løsninger En eller alle partene kan velge å gå i brudd => forhandlingene fortsetter mellom gjenværende parter. Brudd - Tilbud til Stortinget. - Vi; aksjoner Uansett avtale eller brudd, det blir en ny jordbruksavtale

7 Ingen forhandlinger er like…..
X Ingen forhandlinger er like….. Gir bøndene økt innflytelse over egne rammevilkår, samtidig som det gir landbruket en forpliktelse til å stå inne for inngått avtale. Gir økte inntektsmuligheter til bøndene. Setter landbruket på den politiske dagsorden og øker kunnskapen om landbrukspolitikken. Næringsavtale for bønder. Til enhver tid forhandle innenfor det som er mulighetsområdet. Det er annerledes nå enn før. Brudd/avtale??? 2017: Brudd+ Fordelingsforhandlinger

8

9 Jordbruksavtale 2019 Det forutsettes at prisene økes med 195 mill kroner i 2020 for varer uten markedsbalanse For første gang siden de rødgrønne har vi fått en inntektsvekst utover kronemessig lik I tilbudet legger partene opp til en inntektsvekst på kr pr årsverk, etter kostnadsdekning, forutsatt bedra markedsbalanse

10 Finansiering av avtalen
Mill kr Endring i målpriser fra 249 Endret bevilgning på kap 1150 720 Utvida jordbruksfradrag 150 Overførte midler fra 2018 49 Endret verdi av jordbruksfradraget 72 Jordbruket har fått gjennomslag for skattelette gjennom økt jordbruksfradrag. Budsjettbevilgning har økt med 79 millioner kr fra tilbudet. Forventninger til bedra markedsbalanse er redusert fra 250 mill kr til 195 mill kr i 2020 i rammeoppsettet. Har passert kronemessig lik utvikling for første siden rødgrønn regjering.

11 Målpris I jordbruksavtalen blir det forhandla om målpris på følgende produkter: Korn og oljefrø Melk Svinekjøtt Epler Matpotet 10 grønnsaksslag

12 Markedsregulators roller
Jordbruksorganisasjonene påtar seg gjennom markedsregulerende tiltak og prisnoteringer å holde gjennomsnittsprisene på de enkelte varegrupper for avtaleperioden på eller under de avtalte målprisene. ” Ta ut målpris Gjennomføre markeds-regulering Vurdere markeds-balansen Jordbruks-avtalen Sammen med importvernet legger markedsreguleringa grunnlaget for at produsentene skal kunne ta ut de prisene som er framforhandla i jordbruksforhandlingene. Kostnadene ved markedsregulering blir fordelt på de produserte produktene gjennom ilegging av omsetningsavgift til et fond som omsetningsrådet disponerer. Markedsreguleringa kan bestå av avsetningstiltak, faglige tiltak og opplysningsarbeid. Avsetningstiltak er strakstiltak som blir satt i verk for å regulere markedet, mens faglige tiltak og opplysningsarbeid er forebyggende og mer langsiktig. ”Jordbruksorganisasjonene påtar seg gjennom markedsregulerende tiltak og prisnoteringer å holde gjennomsnittsprisene på de enkelte varegrupper for avtaleperioden på eller under de avtalte målprisene. ” L.dir senker toll L.dir kontrollerer Omsetningsrådet kontr og vedtar

13 Størstedelen av landbrukspolitikken handler om ?
INNTEKTSUTJEVNING !! Produksjoner Områder Størrelse Fordeling !!

14 Ca 84 % av totalt Gjelder avlsgris og verpehøns. De 10 andre dyreslagene har ikke distriktsdifferensiering. Ikke distriktsdifferensiering for kjøttfe Strukturdifferensiering ved at det er satt et maksimaltak Ulikt nivå på mellom fylkene. Troms og Finnmark har ikke tak. Ulike krav til beitetid mellom områder av landet. I 2018 utgjør disse tilskuddene i kroner 71 prosent av alle budsjettmidler over jordbruksavtalen.

15 Referansebruk. (2006 & 2016) Vederlag til arbeid og egenkapital pr årsverk

16 Endring i distriktsinnretning på tilskudd
 Eksempler på endringer i distriktsinnretning av tilskudd. Endring Pr enhet Prosent Distriktstilskudd Melk Sone D. Kr/liter 9 ør/liter 20 % Kjøtt. Sone 2. Kr/kg 70 øre/kg 15 % Epler, pærer, plommer, kirsebær. Sone 5. Kr/kg 2,55 kr/kg 52 % Driftstilskudd Melk AK-Sone 5. Kr/foretak 36050 kr/foretak 29 % Ammeku AK sone 5-7. Kr/dyr 1182 kr/ammeku 41 % Arealtilskudd grovfôr AK-sone 6. Kr/daa 67 kr/daa 28 % Ak-sone 5B. Kr/daa 93 kr/daa 44 % AK-sone 3. Kr/daa -25 kr/daa -23 % AK-sone 1. Kr/daa -75 kr/daa -100 % Sikre et landbruk over hele landet, og styrke arbeidsdelingen i norsk jordbruk slik at arealer til korn- og grøntproduksjon opprettholdes, mens tyngden av den gressbaserte husdyrproduksjonen blir liggende i distriktene.

17 Endring i strukturinnretning på tilskudd
Endringer i tilskudd med struktur for melk, ammeku og sau Inntektseffekter omregnet til kr pr ku 15 kyr 30 kyr 100 kyr Kumelk Driftstilskudd, husdyrtilskudd, tilskudd til små og mellomstore melkebruk, avløsertilskudd 4150 2560 530 Ammeku Driftstilskudd, husdyrtilskudd, avløsertilskudd 1190 450 50 v.f.sau 150 v.f.sau 400 v.f.sau Sau Husdyrtilskudd, avløsertilskudd 490 460 360 «Regjeringen ønsker et aktivt og lønnsomt jordbruk over hele landet, med produksjoner og foretaksstrukturer som bygger på lokale jord-, beite-, skog- og utmarksareal. Et jordbruk der inntektsmuligheten også sikres for ulike bruksstørrelser, er en viktig forutsetning for å nå dette målet.»

18 Terrorbalansen

19 Gir bøndene økt innflytelse over egne rammevilkår, samtidig som det gir landbruket en forpliktelse til å stå inne for inngått avtale. Gir økte inntektsmuligheter til bøndene. Setter landbruket på den politiske dagsorden og øker kunnskapen om landbrukspolitikken. Takk for meg

20 Nytt tilskudd til små og mellomstore melkebruk
Kyr

21

22 Tilskudd ammeku. Grasområder - kornområder

23 Norsk Bonde- og småbrukarlag
Regjering Norges Bondelag Norsk Bonde- og småbrukarlag 2019 H/Frp/V/Krf AVTALE 2018 H/Frp/V 2017 1) H/Frp BRUDD 2016 2015 2014 2013 AP/SP/SV 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006