Eierskap og styring i høyere utdanning Toril Johansson, ekspedisjonssjef Lars Vasbotten, avd.direktør

Eierskap og styring Aktører i UH-sektoren Private institusjoners rolle og betydning Departementets rolle overfor private institusjoner Endringer i høyere utdanning Sektorstyring og etatsstyring Departementets eierstyring (etatsstyringen) Nærmere om utviklingen i privat sektor Endring i departementets rolle

Sentrale aktører Universitets- og høyskoleavdelingen, KD ca. 75 medarbeidere Seksjon for budsjett og økonomi Seksjon for eierskap og styring Seksjon for utdanning og kvalitetssikring Seksjon for forskning og innovasjon Norges forskningsråd NOKUT SIU UHR forvalter enkelte samordnings- og forvaltningsoppgaver på vegne av KD

Universitets- og høyskolesektoren Statlige institusjoner 7 universiteter 5 vitenskapelige høyskoler 2 kunsthøyskoler 24 høyskoler Forsvarets høyskoler og Politihøgskolen Private institusjoner 1 vitenskapelig høyskole 24 høyskoler med statstilskudd 9 høyskoler uten statstilskudd 26 studentsamskipnader 4 aksjeselskaper (UNIS, UNINETT, NSD, SIMULA) Ca. 90 selskaper med statlige eierskap (Fagskoleutdanning)

Private institusjoners rolle i høyere utdanning Utgangspunkt Skal være et alternativ/supplement til statlig sektor Privat autonomi… Frihet til å fastsette eget faglig og verdimessig grunnlag Uavhengighet og autonomi er avgjørende for å sikre at lovens intensjon oppfylles Ulik finansiering gir ulikt samfunnsansvar ….og ansvar Statlige tilskudd gir særlige forpliktelser Offentlige interesser i regulering av rettigheter og plikter Akademiske krav må følges

Departementets rolle overfor private institusjoner Sektorstyring ikke instruksjonsmyndighet målstruktur regelverksutvikling budsjettprioriteringer Tilskuddsforvaltning og legalitetskontroll Forsterket fokus på målstyring skal sikre: bedre kontroll med måloppnåelse bedre kunnskap om sektoren bedre politikkutforming Tettere oppfølging av privat uh-sektor årlige dialogmøter med sektoren fra 2008 sektoranalyser

Høyere utdanning i endring – prosesser i gang Evaluering av Kvalitetsreformen St.meld. høsten 2007 Stjernøutvalget Innstilling desember 2007 Rekruttering til høyere utdanning St.meld. våren 2008 Internasjonalisering St.meld. høsten 2008 Endringer i uh-loven Ot.prp. i 2008

Departementets styring Sektorstyring (både statlige og private) lovgivning etablering av og endringer i målstruktur incitamentsstyring (finansieringssystemet) krav til bevilgningen (tildelingsbrev) rapporteringskrav (indirekte styring) tilsyn Etatsstyring (kun de statlige institusjonene) Formelle styringsmøter hvert år Løpende oppfølging av institusjonene

Departementets etatsstyring (statlige institusjoner) Utgangspunkt og begrunnelse: Samfunnets eierskap Konstitusjonelt og politisk ansvar Stortinget og Riksrevisjonen Bevilgningsnivå Økonomi- og bevilgningsreglement Skjer gjennom: Tildelingsbrev (utvidet målstruktur) Etatsstyringsmøter Regnskapsoppfølging (Riksrevisjonen) Håndtering av enkeltsaker (instruksjon)

Departementets etatsstyring etter Kvalitetsreformen Mer overordnet styring Større frihet – større ansvar og forventninger: Ansvarliggjøring av styrene som strategiske organ Forventninger om at det etableres robuste ledelses- og organisasjonsmodeller Forventninger om bedre faglig styring Krav om tydeligere prioriteringer Resultatbasert omfordeling av ressurser Forventninger og krav om økt kvalitet og aktivitet Krav om økt relevans for samfunns- og næringsliv

Departementets oppfølging av private institusjoner Nye forventninger/krav Ny universitets- og høyskolelov, fokus på økt kvalitet og relevans, og planmessig oppfølging av ny målstruktur Mer direkte oppfølging fra departementets side Økt kontroll/tilsynsbesøk Nye rapporteringskrav Tettere dialog/bedre informasjon Større krav til oppfølging fra institusjonenes side Mer rapportering Behov for økt omstillingsevne?

Utvikling i privat sektor ”Frivillig” oppfølging av Kvalitetsreformen Også gjennomført elementer som ikke er lovpålagt (omlegging av studieprogrammer, tettere oppfølging av studentene m.v.) Privat sektor er mer åpen og synligere enn tidligere Tydeligere deltakere i de utviklingsprosesser som går nasjonalt (UHR m.m.) Lik budsjettmodell og overordnet målstruktur Endringer i kategorisering i St.prp. nr. 1 Stilles de samme lovmessige krav og forventninger Akademisk anerkjennelse

Utvikling i privat sektor II Omorganisering og omstilling Krever oppfølging i forhold til forutsetninger for tilskudd og akkreditering Loven krever ryddigere organisatoriske forhold (krav til styre m.v.) Nye administrative utfordringer Økonomi, regnskap, Personal (ny budsjettmodell) Juridisk kompetanse (utarbeidelse av forskrifter, håndtering av klager etc) De private institusjonene har fulgt opp Kvalitetsreformen og nye krav på en god måte

Endringer i departementets rolle Behov for tettere oppfølging: Presisering og intensivering av departementets tilsyn (oppfølging av målstruktur, lovkontroll og økonomiforvaltning) Bedre sektor- og institusjonskunnskap Bedre systematisert dialog med sektoren Intern omorganisering i KD Utfordring å ”rekke over alt” Erfaring med sektoranalyser