Folkehelsemeldinga Implikasjoner for samfunnsmedisinere i kommunene Betty Pettersen Kommuneoverlege Trondheim kommune

Utfordringene Fysisk aktivitet 1993: Psykososiale problemer, belastningslidelser 2003: Dårlig kosthold, fysisk inaktivitet og røyking, Sosial ulikhet og helse Etter 2003 i økende grad: Sosial ulikhet og helse 2013: Levevaner – kosthold, fysisk aktivitet, alkohol, tobakk – og sosial ulikhet i helse

Fem prinsipper Hva kan samfunnsmedisineren ha innflytelse på? Utjevning Utdanning, tilgjengelighet til tjenester og muligheter for gode valg Helse i alt vi gjør Helsekonsekvensutredninger, politikkutvikling Bærekraftig utvikling Forebygging og riktig/balansert ressursbruk Føre-var-prinsippet Kunnskap, MRHV Medvirkning I forhold til befolkningen (og kolleger!!)

”Sterkere virkemidler” Først: data om helse og påvirkningsfaktorer, faglig støtte og rådgivning Dernest: frivilligheten, privat næringsliv og øvrig sivilsamfunn Internasjonalt ansvar

Data om helse og påvirkningsfaktorer § 5 i Folkehelseloven Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne Basert på opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter §§ 20 og 25, kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Særlig oppmerksomhet på som sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

Samfunnsmedisinsk kompetanse § 27 i Folkehelseloven Kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter loven her. Det skal ansettes en eller flere kommuneleger som medisinsk-faglig rådgiver for kommunen for å ivareta blant annet: samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid, jf. §§ 4 til 7, herunder epidemiologiske analyser, jf. § 5 annet ledd, hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap andre oppgaver delegert fra kommunestyret       

Forskrift om oversikt over folkehelsen FOR 2012-06-28 nr 692. § 3. Krav til oversiktens innhold Oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: befolkningssammensetning oppvekst- og levekårsforhold fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø skader og ulykker helserelatert atferd helsetilstand

Hva skal man med slik helseovervåkning? Kommunen har ansvar for folkehelsearbeidet Kommunen må skaffe seg oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Dette skal inngå som grunnlag for kommunens planstrategi, med drøfting av kommunens FH-utfordringer Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens FH-utfordringer Kapittel 2. Kommunens ansvar § 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid        Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.        Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting.        Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. § 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen        Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a)opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter §§ 20 og 25, b)kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 og c)kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.        Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.        Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt. § 6. Mål og planlegging        Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1.        Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter § 5 annet ledd. § 7. Folkehelsetiltak        Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. § 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.        Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom.

Helsekonsekvensutredning Folkehelseloven kap. 3 MRHV; § 11. Kommunen kan pålegge den som planlegger eller driver virksomhet, eller den ansvarlige for forhold ved en eiendom, for egen regning å utrede mulige helsemessige konsekvenser av tiltaket eller forholdet. Klageinstansen har ved behandling av klagesaker tilsvarende rett til å kreve helsekonsekvensutredning. Samfunnsmedisineren blir kommunens fremste aktør i forhold til helsekonsekvensutredning i forhold til egne tiltak? http://www.helsedirektoratet.no/finansiering/samfunnsokonomiske-analyser/om-samfunnsokonomiske-analyser/Sider/helsekonsekvensutredninger.aspx

Sør-Trøndelag Fylkeskommune Folkehelse i kommuneplaner i Sør-Trøndelag Velkommen til Jon Tore Vik Sør-Trøndelag Fylkeskommune Folkehelse i kommuneplaner i Sør-Trøndelag

Tydelig tale: Meldinga s. 152 nederst: Folkehelseloven stiller krav om en el. Flere kommuneleger ....innen rådgivning i kommunens folkehelsearbeid. ”Kommunelegen er en viktig ressurs i folkehelsearbeidet” ANSVAR OG MULIGHET!

Til diskusjon Helseovervåkning – hvordan gjøre det/er det gjort i din kommune? Helserådgivning - Hvordan få resultatene av helseovervåkning inn i planarbeidet i kommunen? Hvordan få planene ut i praksis? Hvem kan/må du/dere som samfunnsmedisiner(e) samarbeide med? Har du/dere de ressurser du/dere trenger? Tverrfaglig samarbeid Datakilder / analysekompetanse – fortolkningskompetanse Sentrale helseregistre, Befolkningsundersøkelser, Ungdata, Statistikkbank, Folkehelseprofiler, Barnebarometeret, Kunnskapsoppsummeringer Innovasjon – forskning/partnerskap/, Plansirkelen Kjenner dere http://www.kommunetorget.no/ med http://www.kommunetorget.no/Temaomrader/Folkehelse/: Folkehelse og kommunal planlegging Flere eksempler fra ulike typer / størrelser på kommuner

Samfunnsmedisinere må være med å peke på viktigheten av folkehelsearbeidet, være med å vekte dette i forhold til pasientrettet arbeid – som samhandlingsreformen til nå har bidratt til svært stort fokus på …. Frisklivsentraler og andre tiltak: passe på profilen: ikke akseptere at all fokus blir på høyrisikoprofil / sekundært forebyggende til rehab. arbeid. FLS – ulike konsepter for ulike komm størrelser og tilgjengelige ressurser, men viktigst er koordinering og mobilisering av frivillig og profesjonelt helserelevant aktivitet og kunnskap. Helse i alt vi gjør – helse i all politikk: bygge idrettshaller? Eller løyper, stisystemer, gang og sykkelsti i nærmiljø? NFK: Andelen av den voksne befolkning som tilfredsstiller nasjonale anbefalinger om helserelatert fysisk aktivitet er meget lav (20%) og er i verste fall fortsatt synkende. Norge er det land innen OECD som har størst vekst i andelen med fedme. Ulike følge-sykdommer til inaktivitet og fedme som type-2 diabetes, muskel- og skjelettlidelser og også psykiske lidelser, øker tilsvarende. Skal vi greie å redusere disse negative utviklingstrekk i folkehelse, for deretter å snu utviklingen, vil det kreves en helt annen tyngde og struktur i det helsefremmende arbeid enn det vi hittil har greid i Norge. Vi må bygge økt politisk mobilisering, økt tverrsektorielt engasjement og samarbeid og investere gjennom økt ressursbruk. Arbeidet må drives fram gjennom forpliktende mål i forhold til helseutvikling og påvirkningsfaktorer.