Alt henger sammen her også, gitt!

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
I.
Advertisements

Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Vi har to typer tekster i fagplanen i norsk.
Skriftlig vurdering på barnetrinnet formål, bakgrunn, historikk
VG3 – norsk: Pensum og lærebok
Laget av Kristoffer F. Kristoffersen
Opprinnerlser, språk debatt, forskjeller og likheter.
Velkommen til kurs i Noch Einmal 1 – 3
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for norskfaget i lærarutdanninga ved HSF? Utgangspunkt i nye emne i Kunnskapsløftet.
=HS Bok + Nett • Bøker og nettsted henger nært sammen • Kapitlene i bøkene har tydeligere tilknytning til læreplanen • Nettstedet er inndelt i kapitler.
Signatur 3.
Skriveprosessen Fra tanke til tekst.
GNU Science A Bergartenes kretsløp.
H. Aschehoug & Co. På eksamensdagen H. Aschehoug & Co.
RLE uke 4 og 5 Livet og døden.
ILS, Oslo  Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen?  Grammatikkinnsikt knyttes mer til skriftlig.
ILS, Nesodden, 8.sep Er det slik? Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen? Grammatikkinnsikt knyttes.
”Framtida nå – les og forstå!” Uke 41
Yngvild Nilsen, seksjonssjef
Vurdering for læring på Linderud skole
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Læring av grunnleggende ferdigheter!
Den autentiske læringsdialogen
Bokpresentasjon Bergen
Bokpresentasjon Oslo.
Analyser en sakprosatekst
Muntlige presentasjoner
Sammensatte tekster.
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Læreplanen Historie Vg2.
Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
PORTEFOLIO Ekrom skole.
Onsdag 13. mars Sam Eyde vgs
GNU Science A Bergartenes kretsløp.
Signatur 3.
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Boknytt Hva er nytt i Panorama Vg1?
Og.
skriftlig eksamen i norsk
Velkommen til Spydeberg ungdomsskole. Lov om grunnskolen Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ….god allmenkunnskap.
Digitalt prosjektrom og samarbeidsteknologi Muligheter for meningsskaping og relevans i et «kombinert klasserom» Jorunn Thortveit og Hans Erik Bugge IGIS.
Fortelling Novelle Roman
Gilbert Engelsk 5. – 7. trinn, spesialundervisning ungdomstrinnet.
Eksempeltekst høst 2014 Når du skal svare på oppgaven:
Lesing og lesestrategier
Forrådt Av Amalie Skram.
Skriving i begynneropplæringa
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Skrivepedagogikk POS som metode
Skrivepedagogikk A1A. Grunnleggende ferdigheter i faget (LK06 s. 43) ”Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det.
Sjangerlære Husk A-bok, 8. klasse og B-bok 10. klasse.
Skriverammer og stillasbygging i historiefaget
In Use Engelsk for unge og voksne
INTRO GRAMMATIKK A1A/B
Komponenter i Saga en grunnbok pr. årstrinn en lesebok pr. årstrinn digitalbok nettside lærerveiledning digital og papir grammatikkbok 8-10.
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
BLOOMS Bygdøy 24.sept-08. Begreper i vurdering 1.Kompetanse det man gjør og får til i møte med utfordringer 2. Kompetansemål angir hva elevene skal kunne.
LNU: Teksttyper versus sjangere Bente Heian Utdanningsdirektoratet.
Mappevurdering Mappe innebærer at elevene tar vare på ulike former for arbeid, slik at de kan dokumentere både den kompetansen de Definisjon Mappevurdering.
Saktekster Skriving i norskfaget. Kompetansemål fra læreplanen skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne.
Fagdag norsk, Fylkesmannen i Hedmark Hvorfor skal DU melde deg som sensor? Kompetanseheving Lærende nettverk Erfaringsdeling Du vet hvor elevene.
Sakprosa A1, Marit Skarbø Solem. Oversikt over forelesningen Hva er sakprosa Å skrive sakprosa Læreboka som sjanger.
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Å lese og lære Læreplanen sier at faget skal stimulere elevene til å
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Basis Lesing Panorama Vg3 Læreplanmål:
Hvordan vi skriver – sjanger Fokus på kapittel 3.2
Utskrift av presentasjonen:

Alt henger sammen her også, gitt! Kontekst Alt henger sammen her også, gitt!

Kunnskapsløftet: norsk Muntlige tekster, skriftlige tekster, sammensatte tekster, språk og kultur i endring Fokusområder i faget: lesing, skriving, muntlig og digital ferdighet. Samt utvidet tekstbegrep (litt.hist dysset ned, tekstene i fokus) Saktekster frenhevet Leselyst Linjer i utviklingen: kultur, språk, litteratur globalitet

Kontekst basisbok- oppbygging 9 kapitler og en oppslagsdel Hvert kapittel starter med målene i kunnskapsløftet Hvert kapittel er inndelt i kurs. (Alle elever må ikke gjennom dem) Hvit ramme: tilleggsstoff Blå: oppgaver/ noe å bryne seg på/test deg selv (rekkefølgen av oppgavene er lagt opp etter vaskelighetsgrad) Grønn ramme: tips/råd til foredrag og taler Gul side til slutt: oppsummering Eksempel: for noen elever kan det holde å gå gjennom grønne og gule sider. Samt ta et kurs grundig? Oppslagsdel: grammatikk, rettskriving, tegnsetting, å analysere, å arbeide med språklige og litterære emner, sjangertrekk, ordforklaringer, kilder, stikkord

Tekstsamling 1 (kronologisk frem til 1980) De eldre tekstene 750-1350 1350-1600 1600-1800 1800-1900 1900-1980

inndeling Impulser: samfunn, kultur, litteratur, språk Litteratur i Norge Blå oppgaver (det enkleste først): i teksten og ut av teksten Eks til undervisning, 1 time (alt kan foregå i et rom): dramatisere teksten (kjennetegn: noe fra teksten), tegne (hvorfor tegner du det du gjør) Tegneserie/Tablå/ tema, analyse av teksten (bruk analyseprogrammet i basisboka). Alle noterer.

Tekstsamling 2, etter 1980 (Sjangerinndelt) Noveller Tegneserier Romaner- utdrag Dramatiske tekster Dikt/poplyrikk Saktekster Andre saktekster

Oppgaveboka Temaoppgaver du kan benytte når du bruker tekstsamlingene Og masse meire, da

Ressursperm Oversikt over kopieringsoriginaler og lysark Konkrete undervisningsforslag Fasit til basisbok og oppgaveboka: på nettet. Til nynorsk og gramm/rettsk: i papirutgave Eks: stuntforedrag på 30 sek. Se på kap 1. ta utgangspunkt i ”rare fakta” Vurderingsskjema Rollekort: finne fagstoff, øve og skride til debatt for eksempel

Undervisningsplanlegger Verktøy til planlegging og dokumentasjon (elev flytter, permisjon osv) Kan fylles ut av elev også!

Kurskvittering Bevisstgjøring for elevene Dokumentasjon overfor gud og hvermann

Eksempler fra nettet www.gyldendal.no/kontekst/2008 Dialektspillet, lesestrategier (gå inn på og gul ut/ strek under….) Gode utgangspunkt for samtaler, oppgaveløsninger, dramatiseringer.. Lek deg! Og elevene..

Kompetansemål: skriftlige tekster Lese og skrive tekster i ulike sjangrer, både skjønnlitterære og sakpreget, på bokmål og sidemål Forklare hvordan mening og uttrykk videreføres og endres når enkle fortellinger, tegneserier og poplyrikk oversettes til norsk

Eit døme til korleis ein kan arbeide med eit tema: Basisbok, kap 8: språk i endring, kurs 2, s 294 Nettsted, kap 8: språk i endring- fagoversetting: http//www.gyldendal.no/kontekst/basisbok Tekster 2, s 302: når du griner på dansk, hva gjør du da? Oppgavebok s 107, kurs 2: å oversette språk CD: Tekster 1 og Tekster 2, innleste tekster på svensk Ressursperm: kopioriginaler fra s. 269

Måloppnåelse og vurderingspraksis God vurderingspraksis: Vurdering av eleven kompetanse Underveisvurdering- prosess Mestringsvurdering Tydelige kjennetegn (tidligere; kriterier) på måloppnåelse

1.Vurdering av elevens kompetanse Standpunktkar: ikke ”gjennomsnitt” Eleven skal måles etter siste test, for eksempel på en artikkel. Skriver eleven et kåseri, og får dårligere karakter enn på artikkelen, blir det et snitt av de to. Innsats teller ikke ved karaktersetting (står ingenting om det i KL..)

2. Underveisvurdering- prosess Elevmappe: med tydelige kjennetegn, eleven velger ut tekster på grunnlag av kjennetegnene, redegjøring for valget, egenvurdering. Til sist: Lærers vurdering?

3. Mestringsvurdering Tidsbruk og arbeidspress, hvordan tenkte jeg før jeg kom i gang, hva fikk jeg til, hva var vanskelig, hva er jeg spesielt fornøyd med. Til slutt en totalvurdering

4. Tydelige kjennetegn på måloppnåelse Vurderingsskjema, ligger flere i ressurspermen

Mål på arbeidsplanen Nedbryting av mål fra KL Kjennetegn på måloppnåelse Vurdering: i timen/muntlig (dokumentasjon), vurderingsskjema for oppnådd skrivekompetanse

Konklusjon Vi var alle tre enige i at det hadde vært et fint kurs. Godbit på godbit ble oss presentert! Matnyttig! Ingrid, Gustav og jeg var også enige i at vi var glade for at vi har valgt Kontekst. Soft-is og god lunsj inkludert;)