Relasjonens betydning i lys av ny elev og lærerrolle.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kari Pape Den gode assistenten
Advertisements

Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Vennskap Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke.
Arbeid med atferdsproblemer Med LP-modellen i verktøykassa
- Et samtaleverktøy for styrking av sosial og emosjonell kompetanse
Pedagogisk analyse.
Veiledning av elever / lærlinger
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
KLASSELEDELSE.
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
Læreren som læringsleder
Lørenskog Idrettsforening
Kroppsøvingsdidaktikk
Levanger kommune enhet Relasjonelle faktorer i læringsmiljøet Bunntekst 1 Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, U.dir, StåstedsanalysenElevundersøkelsenForeldreundersøkelsenFaktorer.
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Aktivitet på Mestringssenteret
Vennskap mellom to-treåringer i barnehagen
Rolighetsmoen barnehage
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
MØTE FOR SKOLELEDERE TEMA: REKTOR OG SKOLELEDELSENS ROLLE I PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID – MED UTGANGSPUNKT I VURDERING FOR LÆRING.
Læringsmiljø Bunntekst.
Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Barns læring, voksnes ansvar!
Den gode lærer Elevrådskonferansen 2009 Petter Hagen 4. november 2009.
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
Tanker om barnehagens læringsmiljø
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
Strilatun, Seim 5.Februar 2010
Ulikheter og variasjoner
Sola Strand hotell 17/ Frode Jøsang
Etikk i pedagogisk arbeid
Oppgaver Hva er hovedforskjellen mellom barnehage- og skoletradisjon?
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Videreutdanning i klasseledelse og vurdering 2. samling Grete Sevje
Finsk skole møter svesk
Opprettholdende faktorområder
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Lek og Læring i barnehagen
Velkommen til et nytt skoleår!
Skolevandring.
Berit Bratholm: LÆRER SOM VEILEDER
Pedagogikk og elevkunnskap
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
EKSAMEN I PEL Marthe Gangsø,
Eksamen Hva har jeg lært?.
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
KLASSELEDELSE.
YrkesetikkYrkesetikk Førstelektor Knut-Rune Olsen Undervisning A1ab høst 2008.
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Polen Italia Norge Belgia Spania. Trygghet Faglig mestring Relasjoner Motivasjon og selvrespekt Forutsigbarhet The golden 5 Målet vårt i prosjektet har.
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Plankontoret for Groruddalen Metodeutvikling i Groruddalssatsingen Nasjonal konferanse om områdeløft Hotell.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
KLASSELEDELSE Rakel K. Rohde Næss. Kilder:  Hilde Damsgaard (2007) ”Når hver time teller”  Gunn Imsen (2006) Lærerens Verden (kap 15)  Åse Strandbu.
Lekens egenverdi.
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Relasjonskompetanse på Skeie skole
Skole- hjem samarbeid.
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Finsk lærer i svensk skole
Metodeutvikling i Groruddalssatsingen
Hagaløkka skole Hagaløkka skole, verden i miniatyr.
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Relasjonens betydning i lys av ny elev og lærerrolle. HVA ER EN RELASJON? Sosiale forhold eller følelser som utvikles mellom mennesker i sosialt samspill. En relasjon består av fibre som kan være uniplekse eller multiplekse. Relasjoner kan være balanserte eller ubalanserte. Relasjoner kan være komplementære eller ikke. Relasjoner vurderes i forhold til : 1. Intensitet 2. Varighet 3.Innhold 4.Frekvens 5. Struktur 6. Nettverk. EN GOD RELASJON ER BASERT PÅ KOMPLEMENTARITET-MULTIPLEKSITET- OG PÅ GJENSIDIG ATTRAKSJON. Jeg kan noe, du kan noe annet, jeg liker deg og du liker meg, vi treffes i flere sammenhenger.

Hva består endringene i ? Fra frontalundervisning med vektlegging av fellesundervisning, forelesning,oppgaveløsning,klasserommet som læringsarena, og med elevene i den ” arbeidende elevrollen”. Klare rolle- forventninger.Innføringsundervisning og forklaringssamarbeid. Fra pålagt ansvar….. Over til : Den lærende elevrollen med økt vektlegging av elevansvar og medvirkning,læreren i en veileder- og tilretteleggerrolle. Uklare roller og rolleforventninger. Avtalt ansvar og Selvvalgt ansvar.

Relasjonsnivåer mellom lærer og elev : 1. PROFESJONELT : Der innholdet i relasjonene er knyttet til fag og der lærer i første rekke bruker teori som refleksjons- grunnlag og kolleger som refleksjonpartnere. 2. PERSONLIG : Der innholdet i relasjonene knytter sammen det faglige og personlig utvikling.Økt vektlegging av sosial kompe- tanseperspektivet. 3. PRIVAT : Der relasjoninnholdet knyttes opp til personlige interesseområder,personlig engasjement og involvering, der en også åpner opp for emosjonelle sider ved læring og relasjoner,. 4. INTIMT : Der lærer- elevroller utviskes, relasjonen er grense- overskridende.Dette er en vær varsom relasjon i pedagogisk sammenheng.

SAMMENHENG MELLOM LÆRER-ELEVRELASJON OG KVALITETSKRITERIER I ET LÆRINGSMILJØ. REF. Bru & Thuen : Læringsmiljø og konsentrasjon, SAF, 1999. 1. Grad av akademisk støtte : ( kvalitet på tilpasset læring) 2. Grad av emosjonell støtte. ( kvalitet på lærer-elevrelasjon) 3. Strukturell støtte : ( forutsigbarhet, kartlegging, strukturer rutiner, rammer,oppfølging etc) 4. Relevans : ( utgangspunkt i elevenes interesser og hverdagserfaringer) 5. Medvirkning : ( elevansvar, deltakelse,innflytelse) Problematferd Konsentrasjon

Den ” nye” metodikken,tilpasset læring og veilederrollen. Danielsen 2000, 3 grunnleggende perspektiver : 1. Berikelses-perspektivet Ulikheter ses på som en styrke. Glede ved mangfoldet. 2. Empowerment-perspektivet Elevdeltakelse og innflytelse Elevansvar 3. Den konkrete andre Personlige møtet mellom lærer og elev. Nærhet og stabilitet i relasjoner Komplementaritet i relasjon mellom elev og lærer.

Ulike lærerroller-elevroller og ulike klasserom. Basert på : Ludvigsen , BEDRE SKOLE 2/99 Lærerrolle Elevrolle Klasserom Relasjon 1. Tradisjonelt 1. Arbeidende 1. Tradisjonelt 1.Asymmetrisk Innføringsundervisning Avklarte oppgaver Oppgaveløsning Objektivt Frontalundervisning Underordning perspektiv. Forklaringssamarbeid Pålagt ansvarsnivå Strategisk ledelse. 2. Elevsentrert 2. Den lærende elev 2. Konstruktivistsk 2. Symmetrisk Relevans Nysgjerrighet Individuell læring Subjektivt Hverdagserfaringer Engasjement Tilpasset læring perspektiv Elevinteresser Aktør Arbeidplaner Avtalt-Selvvalgt Kommunikativ ledelse ansvarsnivå. 3. Elevsentrert 3. Den lærende elev 3. Klasserommet 3. Symetrisk ( se ovenfor) (se ovenfor) som læringsfelles- ( se ovenfor) skap. Prosjektarbeid Gruppearbeid Temaundervisning

ULIKE PÅSTANDER OM ELEV-LÆRERRELASJON OG NY METODIKK . 1.Problembasert læring og grupperelaterte aktiviteter har mer usynlige atferds- og vurderingskriterier enn tradisjonell undervisning.(Wiese,1999) 2.Elevenes læringsmiljø får større betydning med endrede arbeids- former. ( Nordahl & Overland 2001) 3. Nye arbeidsformer baserer seg på romslige prosesser og anerkjennende kommunikasjon. ( Bae, 1999) 4.Jenter ser ut til å profittere mer enn gutter på et samarbeidsklima basert på problemløsning og gruppearbeider. ( Manger,2001) 5.Elever på barnetrinnet opplever en bedre relasjon til sin lærer enn på ungdomstrinnet. ( Bru & Thuen,1999) 6.Den sterkeste sammenheng mellom faktorer i læringsmiljø og elever opplevde trivsel finner vi i relasjonen mellom lærer og elev.( Haugen, 1994)

7. Det er klar sammenheng mellom lærer-elevrelasjoner og Ark 2 7. Det er klar sammenheng mellom lærer-elevrelasjoner og A. Hvordan eleven liker et fag. B. Hvordan eleven liker seg på skolen. C.Hvordan elevens faglige fremgang er? D.Om eleven er involvert i problematferd. (Sørlie & Nordahl 2000) 8. Det er en klar sammenheng elevers vurdering av den gode lærer og lærerens relasjonelle ferdigheter. ( Ogden, 1990) 9. Lærere som er flinke til å bygge relasjoner til marginale elever, er også flinke til å byggerelasjoner til normalelevene, men det er ikke alltid omvendt.( Ogden, 1990) 10.Lærere som er flinke til å bygge relasjoner til enkeltelever, legger grunnen for at elever kan bygge relasjoner seg imellom. (Heider, 1958- Roland, 1995) 11. Ny lærerrolle innebærer økt fokus på omsorgsperspektivet, derfor blir lærernes samarbeidskompetanse viktigere enn noensinne. (Bratholm & Thulin, 2001)

Lærers evne til sosial kapitalbygging : 3 primærområder : 1. Evne til å se elever i klasserommet som sliter faglig og sosialt.Bekrefte og se elevene i hverdagen.(SIGNALISERE OBSERVASJON) 2. Evne og vilje til å signalisere/ tilkjennegi at du har sett og at du er tilgjengelig.( SIGNALISERE STØTTE) 3. Evne og vilje til å følge opp over tid. ( SIGNALISERE OPPFØLGING OG KONTINUITET)

Relasjonsskapende strukturer i klasserommet : 1. Bruk av sosial og/eller faglig logg. 2. Systematiske elevsamtaler. 3. Bruk av klassemøtet. 4. Systematiske veiledningssamtaler 5. Samtalegrupper, refleksjonsgrupper, feedbacks- grupper, responsgrupper,basisgrupper. 6. Positiv profilering av elever. 7. Systematisk bruk av elevvurdering ( ukeslutt- sosiometri - trivselsundersøkelser - innovativt lærerfokus ( hele tiden på jakt etter forbedringer)

LÆRER OLSEN, Relasjonsbryteren. 1. Legger egg 2. Har ikke interesse av isfjellet.Skulle fått seg noen nye briller 3. Er synlig, men ikke tydelig. 4. Er rituell heller enn problemløsende. 5. Er slettes ingen linedanser. 6. Setter ikke sosiale innskudd i banken. 7. Står på hodet, får mer av det han ikke ønsker. 8. Jobber strategisk med utgangspunkt i egen rolle heller enn kommunikativt. 9. Bør reflektere over system heller enn individ. 10. Bør lære seg å spille kort. 11. Skulle vært inne til en liten sjekk hos legen sin.

Elevenes læringsmiljø . 1. Relasjoner mellom elever. ( Nordahl, Overland 2001) 1. Relasjoner mellom elever. 2. Relasjoner mellom elev og lærer. 3. Normer og verdier. 4. Elevsyn og læringssyn. 5. Klima,kultur og ledelse. Lærerens relasjonelle rolle :(Omsorgsfunksjon) Bratholm, Tholin,2001) 1. Læreren som forbilde 2. Læreren som anerkjenner elevene. 3. Læreren som har evne til innsikt og innlevelse. 4. Læreren som har evne til dialog med elevene. 5. Læreren som har evne til speiling gjennom systematisk feedback, perspektivtaking og tilbakemelding.

RELASJON OG SOSIAL KAPITAL SOM BEGREP. Med sosial kapital mener vi elevenes opplevelse av : 1. Å bli sett og bekreftet av sin lærer. 2. Å føle støtte av sin lærer, at lærer bryr seg om meg både i forhold til faglig fremgang og som menneske. 3. Å føle at lærer liker meg, ser det gode jeg gjør og leter etter mine kvaliteter. 4. At jeg føler meg verdsatt og inkludert. Lærere som er flinke til sosial kapitalbygging vil A.Fremtre som tydelige og forutsigbare voksenpersoner. B. Være flinkere til å takle kritiske situasjoner fordi den sosiale kapitalen vil være betydningsfull i konflikt- og problemløsningssituasjoner. C. Elevene vil ofte tolke læreratferden mer positiv og oppleve læreren mer rettferdig dersom det er sosial kapital til stede.

Sosial kapital utvikles gjennom : Små bekreftelser i hverdagen.( blikk, berøring,blunk. Systematisk bruk av navn. Bruk av felles referanser. ( Husker du......) Måten du henvender deg til elever. Huske ting ( Hvordan hadde du det hos tante og onkel i helga?) Godt forhold til foresatte. Konstruktive tilbakemeldinger. ( konkret ros) Vektlegging av det positive, av vekst og utvikling. At lærer signaliserer tilgjengelighet og støtte. At lærer signaliserer innsikt og forståelse.

Lærer - elevrelasjoner Sosial kapital Sosiale strukturer Eleven som subjekt RELASJON Klima- kultur Komple- mentaritet