Fra ord til liv desember 2008

" Men la din vilje skje, ikke min " (Lk. 22,42)

Dette uttrykker med stor intensitet dramaet som pågår i Jesu hjerte. Det er den dype indre splittelsen som følger av at Jesu menneskelige natur avskyr døden som Faderen ville av Ham. Husker du disse Ord? Det er det Jesus sier til Faderen i Getsemane. Det er det som gir mening til Hans lidelse og oppstandelse.

Kristus har ikke ventet på denne dagen for å tilpasse Sin vilje til Guds vilje. Han har gjort det hele Sitt liv.

Har Kristus levd slik, må alle kristne gjøre det samme. Også du må gjenta dette i ditt liv:

" Men la din vilje skje, ikke min. "

Kanskje hadde du ikke tenkt på dette før nå, selv om du er døpt, selv om du er kirkens barn.

Kanskje du har redusert denne setningen til et uttrykk for oppgitthet, som du sier når det ikke er noe mer å gjøre. Men det er ikke slik man skal forstå disse Ordene.

I livet kan du velge to retninger: Enten kan du gjøre din egen vilje, eller så kan du fritt velge å gjøre Guds vilje.

Du kan da ha to typer erfaringer: Den første kommer nok til å skuffe deg fordi du vil klatre på livets fjell med dine begrensede ideer og midler, med dine enkle, små drømmer og kun med dine egne krefter.

Med dette utgangspunktet vil du før eller senere erfare hvor kjedelig, formålsløst, grått og av og til desperat den menneskelige eksistensen kan være.

Ved livets slutt kommer en død som ikke etterlater noen spor, noen tårer kanskje, men så den totale nådeløse universelle forglemmelse. Den andre type erfaring er den, der også du gjentar: Da ville livet bli helt flatt, selv om du prøver å farge det for å føle deg tilfreds. Det må du erkjenne, du kan ikke benekte det.

" Men la din vilje skje, ikke min. "

Se her: Gud er som solen. Fra solen kommer det mange solstråler som hver treffer et menneske. De er Guds vilje for hvert menneske.

I livet blir den kristne, og mennesket av god vilje, kalt til å gå solen i møte. Han går i lyset av sin egen og unike solstråle, som er annerledes enn alle de andre. Da vil det mennesket fullføre den vidunderlige og unike planen som Gud tenkt spesielt for ham eller henne.

Gjør du det, vil du føle deg tatt med på et guddommelig eventyr som du aldri ville ha drømt om. Du vil være både aktør og tilskuer til det store som Gud gjør i deg og, gjennom deg, i hele menneskeheten.

Alt det som hender deg, som smerter og gleder, nåde og ulykker, store hendelser (som fremgang og lykke, motgang eller bortgang i familien) små hendelser (som det daglige arbeidet hjemme, på kontoret eller på skolen) alt, alt vil få en ny betydning, for det er blitt gitt deg av Gud som er Kjærlighet.

Han både ønsker og tillater alt til ditt eget beste. Tenker du på dette med utgangspunkt i din tro, vil du etter hvert se med sjelens øyne den gylne tråden som knytter dine opplevelser sammen, og skaper et fint broderi som fremstiller Guds plan for deg.

Kanskje vil dette perspektivet tiltrekke deg. Kanskje vil du virkelig gi ditt liv denne dypeste meningen. Da må du høre godt etter. Først av alt vil jeg fortelle deg når du skal gjøre Guds vilje.

Fortiden er forbi, og du kan ikke løpe etter den lenger. Du kan ikke gjøre noe annet enn å legge den i Guds barmhjertighet. Fremtiden er ikke her ennå. Du vil oppleve den når den blir nåtid. I dine hender har ikke du noe annet enn det nåværende øyeblikket. Det er her og nå du må forsøke å realisere Ordet:

" Men la din vilje skje, ikke min. "

Når du reiser - og livet vårt er jo en reise – sitter du rolig på plassen din. Du tenker ikke på å gå fram og tilbake hele tiden. Slik er det for den som vil leve ved å drømme om en fremtid som ikke ennå finnes eller ved å tenke på en fortid som aldri kommer tilbake.

Nei, tiden går av seg selv. Vi er nødt til å holde oss i nåtiden, og når tiden er inne vil vårt liv her nede ta slutt. Du vil kanskje spørre meg: Hvordan kan jeg forstå hva som er min vilje og hva som er Guds vilje? I nåtiden er det ikke vanskelig å forstå hva som er Guds vilje. Jeg skal vise deg en måte å forstå det på.

Lytt til stemmen inne i deg! Der er det en svak stemme som kanskje har blitt undertrykket så mange ganger at den er blitt nesten umulig å høre. Lytt godt til den stemmen, for det er Guds stemme (jmf Joh 18,37). Den stemmen vil fortelle deg at det er nå du skal studere, eller elske den som er i nød, eller jobbe, eller motstå en fristelse, eller gjøre din plikt som kristen eller samfunnsborger.

Den stemmen kan oppmuntre deg til å høre på noen som snakker til deg i Guds navn, eller å fatte mot i en vanskelig situasjon… \

Lytt etter den stemmen, ikke la den bli stum! Det er din største skatt. Følg den.

Da vil du øyeblikk etter øyeblikk bygge opp din historie, som både er menneskelig og guddommelig samtidig fordi den er laget av deg sammen med Gud. Da vil du se undere: Du vil se hva Gud kan virke i et menneske som med hele sitt liv sier:

" Men la din vilje skje, ikke min " “Parola di Vita”, pubblicazione mensile del Movimento dei Focolari. Testo di: Chiara Lubich (8/1978) Grafica di Anna Lollo in collaborazione con don Placido D’OminaAnna LolloPlacido D’Omina (Sicilia - Italia)