Et blikk på Norsk matkultur gjennom tradisjonsmat og lokal mat inhger Virginie Amilien SIFO

Dagens meny Om matkultur og norsk matkultur Tradisjon og tradisjonmat Lokal mat med fokus på norske forbrukerne

Matkultur refererer til summen av kunnskaper og erfaringer i en gruppe, og omfatter både normer, verdier, forestillinger, samt vaner og faktiske matvarer og retter. kunnskap om mat plassert innenfor en sosial ramme av normer og samfunnsstrukturer preget av politiske utfordringer samt etiske og økonomiske endringer i samfunnet. knyttet til identitetsbygging, tradisjon, gruppetilhørighet

Tradisjon som begrep Tradisjonsmat som begrep Tradisjonsmat – de faglige diskursene Tradisjonsmat – de brede diskursene Konkluderende betraktninger

Tradisjon – Innovasjon Tradisjon - modernitet Tradisjon oppfattes ofte i motsetning til innovasjon, mens innovasjon er en del av selve tradisjonen

Tradisjon - definisjon skikk og bruk eller sedvane en innarbeidet praksis som ble overført fra generasjon til generasjon en intern arv overgitt med tiden

Tradisjonsmat?

”Jeg kan nemna to slags mat som har vore og framleides er mykje omtykt her. Det er ”kamparar” (raspebalar) og rømmegraut. Kamparar med flesk. I bryllup var rømmegraut festmaten” Informant 3: Ola R. Breim. NEG emne 24 Måltider og mat. Sogn

Gamalost

Brunost

Pølsen Satoil web side

”En tradisjon er å lage egne pølser her i VIK. I dag blir de veldig dyrt å lage pølser… og komplisert…. Ikke kjøtt å kjøpe, ikke de posene å ha pølsene i heller”

Hovedakser for tradisjonsmat Tid Fortid Fremtid Sted Lokal Global/generisk Kunnskapsform Kroppsliggjort knowhow Standardisert, formal kunnskap Meningsdybde Meningstungt Overflatisk Virginie Amilien

Forholdet mellom tradisjonsmatens diskurser og dimensjoner Konserverende Modererende Innoverende Tid Sted Kunnskap Mening Virginie Amilien

Innholdsfortegnelse: Rapport: ..\Skrivebord\file73949_fagrapport_1-2008-web.pdf Innholdsfortegnelse: Innhold Forb Forst LM.doc

Diskurs og praksis Fokus gruppene begynte alltid med stor fokus på konkret matprodukter som vi smakte sammen på: det betyr mye diskusjon om smak, produktsmak, egen smak, den normative smaken… Informanter rettferdiggjør deres smak p.g.a deres praksis Mange lokale matprodukter tilhører ikke det konvensjonelle matmarkedet: de gis bort, byttes… “Hjemmelagd”, “tradisjonelt” minner og tradisjoner er viktige verdier man snakker om uten å knytte dem direkte til det lokale. De understrekker emosjonelle og kulturelle dimensjoner i lokal mat, men er sjeldent bevist. Vi snakker ikk eom lokal mat, bruker ikke uttryket: vi ville se hva slaks begrep informantene brukte. Viktig med praksis som skiller seg fra diskurs; diskurs er ofte en gjentagelse av det man hørte en gang, eller leste i avisen, men ikk enødvendigvis noe man har reflektert over. Prakis er heller ikke reflektert, men gir oss mye informasjon om hva man egentlig tenker, når det gjelder mat. Jeg har alltid spist gamalostmed seter smør, det lærte jeg med bestemor som bodde i Balestrand… her forstår vi hvor mye det lokale , det tradisjonelle og barndomsminner er vevd inn i hverandre det går ikek an å bruke agurk med gamalost osv.

Lokale forskjeller erfaring VS diskurs Informanter fra Oslo viste mer interesse i lokal mat gjennom deres diskurs. Informanter fra rurale områder, Lofoten, Vik og Hønefoss viste mer kunnskap i lokal mat produkter

Lokal mat: ikke så ofte brukt, men velkjent uttrykk De fleste ser et forhold mellom lokal mat og et bestemt geografisk sted/ område. Men etter en stund, er kultur og tradisjon de mest diskuterte sidene av lokal mat. Det “lokale” kommer frem ved: Smak Tradisjon, gammeldags Nærhet, tillit til produsent, kortreist mat Bærekraftighet, miljø, rural utvikling Helse, økologisk mat

Lokal mat for noen lokale aktører i verdikjeden Godt brukt , men ingen enighet om en definisjon: lokal mat betyr like mye småskala som kortreist eller bærekraftig. MEN lokal mat kan også bety mellomskala, lang distanse eller konvensjonell landbruk. Noen produsenter er veldig opptatt av dette begrepet, andre ikke. Noen snakker om jordsmonn, kollektive know how , lokal identitet: de siterer da terroir og referer ofte til Frankrike og vinkvalitet. Ulike diskurser, ulike kunnskap- og erfaringsnivåer

Attributer assosiert til lokal mat Mean Standard avvik antall “vet ikke" Geografisk området 3.5 1.27 67 Tradisjon 4 1.07 41 En spesiell produsent 3.2 1.21 54 En spesiell smak 0.98 48 Original oppskrift fra et spesielt område 1.11 42 Spesiell kunnskap om produksjon 3.6 1.14 86 Spesiell jordsmonn og natur 3.1 165 Kort reist 3.4 1.3 72 Miljøvennlig 1.2 83 Dyrevennlig 1.26 95 We wanted to figure out which attributes respondents link to local food Therefore we presented ten attributes on a 1-5 scale respondents were to rank. Here 1 means least important and 5 is most important. Show box: We see that tradition, taste and recipe is ranked as most important because of the highest mean, but we may say that taste is the factor that is mostly linked to local food among the three. This is because of a very low standard deviation. That is, respondents are agree that this is an important attribute for local food We also notice that “special soil and nature” has the lowest mean and also the highest no. of respondents having no opinion. This is important because that attribute is the one constitutes the french term “terroir”. We can therefore conclude that Norwegians are not concerned about this Viktigste attributer er tradisjon, smak og oppskrift –merket I grønt-

Prosentvis fordeling av svarene i underkategorien kultur for de åpne spørsmål om oppfatning av lokal mat. 129 svar.

Til slutt tre ulike måter å tenke lokal mat på: ”Lokal mat” : produkter som kommer fra et bestemt geografisk område i nærheten av der man bor. ”Lokalisert mat”: produkter som på et eller annet vis (oppskrift, omdømme, tradisjon) har en kulturell forankring i et bestemt geografisk område, og som er kjent ut over sitt opprinnelige område. ”Terroir-mat” (opprinnelig et fransk uttrykk) : summen av det komplekse samspillet en har mellom menneskelige faktorer (teknikk, tradisjon, kunnskap, kollektive praksiser mv), selve matproduksjonen og det miljøet (for eksempel jordsmonn) produksjonen skjer i.