UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP www.umb.no 2 H å p og kjærlighet eller pisk og gulrot som strategi fra kateteret? Hva er egnede midler i kampen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Regning i alle fag Ungdomstrinnsatsningen
Advertisements

Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Skole – hjem samarbeid.
Eksamen og andre vurderingsformer. ”Kvalitetsreformen”
Om praktisk tilrettelegging av fjernundervisningen Eksempel fra Praktisk Pedagogisk utdanning ved UMB Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Hans Erik Lefdal.
Eksamen med tilgang til Internett. Forsøk våren 2012
Truls Fretland - Seminar 29.november 2005 Flervalgsøvinger og tester I diskret matematikk og algoritmer høsten 2005.
Innføring av arbeidskrav for Bachleorstudiene
Status og planer landet rundt om forkurs/realfagskurs, tresemesterordning og Y-vei: 1.Hva har vi gjort, og hva planlegger vi for å tilpasse alternative.
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
U NIVERSITETET FOR MILJØ - OG BIOVITENSKAP D ET LEVENDE UNIVERSITET I Å S.
UTDANNINGSTILBUD VED IMT 2010/2011
Erfaringer med akkreditering av masterprogram ved HiAk Oversikt over de masterne (og en ph.d.) HiAk har fått akkreditert fra 2004 – d.d. ■Læring i komplekse.
Plan for praksis Studieåret FU – 2 Gro Lise Syversen – HIØ, Praksisseminar FU og
Pedagogikk 102 Våren 2008 Arbeidskrav og vurdering.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE FOR VG1
1 SIB 5003 BM2 Miljø og ressursteknikk Undervisningsopplegg for våren 2003 Professor Helge Brattebø (fagkoordinator) Institutt for vann og miljøteknikk.
Fagskolen Rogaland: offentlig, med 3 avdelinger
Veiledning av studenter
Pedagogisk utviklingsarbeid Oversikt studiet. Plan - oversikt Uke 10: Prosjekt og prosjektorganisering i yrkessammenheng. Kvalitet i pedagogisk arbeid,
10/07/2014Wenstøp: STR 2400 Kursopplegg Nydalen1 STR 2400 Strategi Kursopplegg Fred Wenstøp.
Elever som forskere i naturfag – med wiki
Hva er viktig i Emnebeskrivelsen? BYG 1271 F – Materiallære
Beste praksis Arbeid for bedre læring i matematikk ved ingeniørutdanningen OFA.
Arne Tronsmo UU-leder IKBM
Institutt for naturforvaltning (INA)
Studier i bioteknologi, kjemi og matvitenskap
JORD JORDLÆRE - Introduksjon
DET LEVENDE UNIVERSITET
Muntlige presentasjoner
Studentenes medvirkning i kvalitetssikringsarbeidet. Stine Hjerpbakk (PS) og Emilie Bjerke Melbye (StL) NOKUT-konferansen Oslo 2010.
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Borre ungdomsskole
FOU prosjekt ved Sjøkrigsskolen
HSH: Status før ny rammeplan Tresemesterordning: 7 uker sommerkurs med grunnleggende matematikk og fysikk. Innleveringsoppgaver underveis. Avsluttende.
FADDERBEDRIFT EN ORDNING SOM GJØR AT ELEVER BLIR KJENT MED EN BEDRIFT OG EN FADDER GJENNOM LÆRINGSOPPDRAG.
Foreldremøte 10. trinn 24. april 2013.
FLÅ SKOLE OMORGANISERING AV SKOLEDAGEN Gjeldende fra skoleåret 2014/2015.
STUDER SMARTERE Kurs i studiestrategi Modul 1 Bli en bedre student Lene Røsok Dahl Karriereveileder, BI Karriereservice Velkommen på kurs Presentere.
PEDAGOGISK DAG Kjetil Bjorvatn 26/ Plan for dagen 1.Oppsummering av uken v/meg 2.Veien videre v/instituttene 3.Lunsj når vi er klare Torben Jensen.
Tidlig innsats i matematikk
Eksamensordninger Ordinær eksamen Ny eksamen. Ordinær eksamen 1.Vurdering underveis i studiet. Hele, eller en vesentlig del av, prøvingen skjer underveis.
STYRKET KONTAKT MELLOM FUP OG FAKULTETENE Kort orientering vedrørende utvidet universitetspedagogisk konsultasjon Møte i studiekomiteen 8. desember.
DRI 1001 Digital forvaltning Introduksjon Arild Jansen 1 DRI 1001 Digital forvaltning Hva skal dere få vite i dag Litt om avdeling for forvaltningsinformatikk.
Hva skal dere få vite i dag ? Litt om avdeling for forvaltningsinformatikk og vi som er her : Om studieprogrammet.
Hva skal dere få vite i dag ? Litt om avdeling for forvaltningsinformatikk og vi som er her : Om studieprogrammet.
2005 VALPRAKS PRAKSISORDNINGEN I PRAKSIS En gjennomgang av Opplegget Frister Informasjonskilder.
Fremtiden starter med dine spørsmål!.
Fagartikkelen Arbeidskrav for å få gå opp til muntlig eksamen våren 2009.
Pedagogikk 102 Våren 2009 Arbeidskrav og vurdering.
Velkommen til FRM1110-Grunnleggende Farmasi
MAS 1500 Vest-Europeisk historie
Basisgrupper en nær professoren-opplevelse Knut Kaasen Nordisk institutt for sjørett Det juridiske fakultet Knut Kaasen 1.
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Using the personalized system of instruction in an introductory programming course Hallgeir Nilsen Universitetet i Agder.
Informasjonsmøte om utveksling Tema Hva, hvorfor, hvem, hvordan Søkning og uttak til utveksling Godkjenning av fag og eksamener Stipend/lån.
EKSAMENSINFORMASJON 2014 Skolens plikt å informere Elevens plikt å kjenne reglene 1.
Studiespesialisering Vg1 og Vg2 Fag – og timefordeling Krav til fagsammensetning.
Forelesningsfri undervisning – økt læringsutbytte? Førsteamanuensis Kjersti Mordal Moen Høgskolelektor Vidar Hammer Brattli.
2014 Studiebarometeret Studiebarometeret Høgskolen i Sør-Trøndelag I denne rapporten er spørsmål om tidsbruk (studieinnsats) ekskludert. Vi henviser.
Elektroniske mapper som arbeids- og evalueringsform Anders Tveit, Institutt for samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI
Seminarundervisning STV2250 – Internasjonal miljø - og ressurspolitikk.
Universellforum 2016.
Velkommen til foreldremøte 10. trinn
Universellforum 2016.
STR 2400 Strategi Kursopplegg
Status opptak NMBU Ramme og poenggrenser Oppdatert
Sensorveiledninger på MN
Utskrift av presentasjonen:

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 2 H å p og kjærlighet eller pisk og gulrot som strategi fra kateteret? Hva er egnede midler i kampen for å motivere studenter til l æ ring og innsats? Om erfaringer med systematisk bruk av obligatoriske aktiviteter i undervisningen. Arne Auen Grimenes Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 3 Hvem er UMB? Hvem er IMT? Kortversjon UMB  Universitetet for miljø- og biovitenskap: ”Ås”  3000 stud (+1000) ans / 30 studier  Anvendt biologi (bioteknologi - akvakultur ), forvaltning av arealressurser (naturforvaltning - landskapsarkitektur), teknologi (siv.ing. - miljøfysikk/fornybar energi), økonomi, lektorutdanning. Kortversjon IMT  Institutt for matematiske realfag og teknologi  Største UMB-institutt. Fagområder: Bygg, Vann, Geomatikk, Maskin, Miljøfysikk, Matematikk og Informatikk  Ansv. for siving, lektor/PPU samt fysikk og matematikk for hele UMB

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Utvikling av fremmøtebaserte og obligatoriske undervisningstiltak Realfagene har, på grunn av fagenes karakter alltid hatt fremmøtebaserte og/eller obligatoriske undervisningstiltak:  Laboratorieøvelser og dataøvelser  Regneøvelser Kvalitetsreformen medførte en vesentlig økning av obligatoriske undervisningstiltak, særlig i form av  Langsgående evaluering (f.eks. mindre prøver i løpet av semesteret)  Obligatoriske innleveringsoppgaver 4

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP I løpet av de siste årene er disse tiltakene blitt systematisk evaluert og årlig revidert. Kriteriene for vurderingen har vært:  Åpenbar læringseffekt i.flg. studentenes evaluering  Minimering av retting, administrasjon og annet ekstraarbeid for foreleser  Kostnadseffektivitet (men ikke sparing) I tillegg har vi stjålet så mye vi kan fra andres ideer og erfaringer, særlig videregående skole og Østfoldmodellen(HiØ) 5 Utvikling av fremmøtebaserte og obligatoriske undervisningstiltak

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Tradisjonelle fremmøtebaserte undervisningstiltak I. Forelesninger II. Regneøvelser / oppgaveseminar III. Orakeltjeneste Prinsipp: Kun aktiviteter der fremmøte er en forutsetning for aktiviteten som skal foregå, kan være obligatoriske. Fremmøte på forelesninger, regneøvelser og orakeltjeneste er derfor aldri obligatorisk. 6

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 0. Organisering av kollokviestrukturer 1. (Data)laboratoriearbeid med forhåndsoppgaver 2. Obligatoriske innleveringsoppgaver 3. Prosjektoppgaver 4. Underveisprøver 5. God gammeldags avsluttende eksamen med (noen få) oppgaver fra punkt I, II og 1-4. NB! Sterk årstrinnsdifferensiering 7 Dagens tilbud av fremmøtebaserte og obligatoriske undervisningstiltak

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Hjelpelærere  Omfattende bruk av hjelpelærere  De emneansvarlige foreleserne lager oppgaver og opplegg, instruerer hjelpelærere og sensurerer, men all veiledning, undervisning, godkjenning og logistikk utføres av hjelpelærerne Bieffekter  Bedrer informasjonsflyten mellom foreleser og studenter vesentlig – BEGGE veier.  Er den beste utdanningen vi gir (hjelpelærerne blir superflinke) 8

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Case: FYS101 Mekanikk  Første fysikkemne  Gis i vårsemesteret i første studieår.  Fellesemne for aller retninger innen sivilingeniørstudiet, samt lektorstudiet og fysikkstudiet  Om lag 200 studenter  10 sp over 15 uker  Normalbelastning ca 20 arbeidstimer pr uke (300/15 = 20 - studieåret er 1800 timer)  Omfattende pensum. Krever gode matematikkunnskaper  Oppleves som svært krevende DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN 9

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 0. Organisering av kollokviestrukturer  Etter registrering første forelesningstime, inndeles alle studenter i kollokviegrupper på to  Parres etter likhet (samme studium, lik bakgrunn fra videregående, lik alder, osv).  Så mye som mulig av aktivitetene i emnet skal foregå i disse kollokviene  Særlig tilrettelegging for å etablere kollokvierbruk, både med motivasjon og ved å kreve at en del av det obligatoriske arbeidet skal leveres i én felles rapport for hver gruppe. (Det halverer også kontrollarbeidet.)  I emneevalueringen er dette ett av de tiltakene som scorer høyest: ”Endelig har vi opplevd hva kollokvering kan tilføre læringsprosessen”. DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN 10

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1. Laboratoriearbeid med forhåndsoppgaver Konkrete arbeidsoppgaver på stedfast utstyr (laboratorieutstyr eller datautstyr/programvare)  Obligatorisk fremmøte  Obligatoriske forhåndsoppgaver. Presentasjon i seminar.  Obligatorisk journalskriving (ferdig når du går og rapportskriving til eksamen) eller:  Obligatorisk rapportskriving  Veiledning på stedet eller løsdriftslab/orakelhjelp  Aldri karakter på journal og rapport, kun godkjent ikke godkjent. Evt karakter på eksamen. DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN 11

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Karakter på obligatoriske aktiviteter? Prinsipp:  Aldri tellende karakter på arbeid som ikke er utført under vakthold.  Unntak: Større prosjektoppgaver 12

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 2. Obligatoriske innleveringsoppgaver  Skal sørge for at studentene må lese lærestoffet når det foreleses.  Sentrale og ”greie” oppgaver (som ikke krever modning eller trening)  10 av 13 må leveres (13 forelesningsuker)  STRENGT regime: ingen sykemelding, begravelse eller syndeferie gir unntak  Følgelig ingen administrasjon av sykemeldinger eller søknader om utsatt levering.  Plikt til å levere alt, ingen krav til riktig besvarelse  Rettekollokvium med femmøteplikt. Utdelt løsning og gjensidig retting. Hjelpelærer godkjenner underveis. DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN 13

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 3. Prosjektoppgaver  Viktig fordi studentene må lære å skrive  Teller maks 40%  Muntlig individuell eksamen  Fusk i form av konsulenthjelp kan vanskelig avsløres DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN 14

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 4. Underveisprøver  3 prøver i semesteret av 35 min varighet. (Mr.Bean-metoden)  Elementære spørsmål av sentral karakter + puggestoff  Kun svar teller  Automatretting  ”Snill” bedømmelse  To beste av teller 25 % av endelig karakter.  Fravær = F (altså ingen konteproblem)  Alternativ: Fravær medfører at avsluttende prøve teller 100% DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN 15

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 5. Avsluttende eksamen med (noen få) oppgaver punkt 1-4 Avsluttende prøve er på 3,5 timer (for å få plass til to eksamener pr dag), har ca 4 oppgaver med til sammen delspørsmål. Som motivasjon loves studentene at de skal få delspørsmål fra  Oppgaver som er gjennomgått på forelesning  Oppgaver som er gjennomgått regneøvelser  Obligatoriske innleveringsoppgaver  Underveisprøver  Laboratorieoppgaver DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN 16

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Andre undervisingsaktiviteter med suksess A. Forelesningsinteraktivitet  Semisokratiske spørsmål (inkludert små regneoppgaver) til salen, 1-5 pr dobbelttime  Studentene får et minutt til å drøfte spørsmålet to og to, det vil si å svare på spørsmålet for hverandre.  Deretter spørres salen, eller foreleser svarer selv e.g.1: Anslå foreleserens volum (Pensum: Oppdrift)  Variant: Studentene enkeltvis skriver et svar på papir og må så forsvare sitt svar for sin medstudent. e.g.2: Anslå foreleserens utstråling (El.mag.stråling) Emneevaluering: 1. god læring + hukommelsesknagger 2. ”vekker” auditoriet 3. bidrar til fokus på det som foregår på tavlen DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN 17

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Andre undervisingsaktiviteter med suksess B. Oppgaveseminarer  Forelesninger hvor forhåndsvarslede aktuelle oppgaver og eksamensoppgaver tavlegjennomgås av hjelpelærer i dialog med auditoriet  Oppgaveløsningsstrategi  Føring DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN 18

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Ståsted  Panem et circensis (keiser NN)  Learning by doing  Preses inter pares  Mester svenn  Emneevaluering  Kostnadsfritt?  Arbeidskrevende/administrasjonskrevende  Karakter eller ikke  Studenter liker å lære+mestre+rettferdighet (fusk)  Finn ikke opp kruttet på nytt(Østfold), stjel og tilpass 19